Anne-Lise`s lille hjørne

Sommersyssel

2011-08-11T13:28:00.003+02:00

Hei hei
Ja det er visst lenge mellom hver gang jeg skriver noe her, og det beklager jeg. Vissnok er det sommer og jeg skylder alle mine trofaste lesere som er innom her med litt oppdateringer, men det kommmer, det kommer.

Idag har jeg funnet fram malerkosten,fordi det er noen vinduer som venter på den siste finichen før jeg kan si at årets malerprosjekt er fullført.
Huset er nå snart ferdigmalt, og det er et par personer her som er veldig fornøyd med utført arbeid. Det har riktignok tatt sin tid men vi har fått litt hjelp i høyden av vår eldste sønn Frank. Benytter herved anledningen til å takke ham for uvurderlig hjelp. Det er kjekt med litt hjelp i høyden, når man er utrygg selv. Takk Frank !!

Det har blitt mange småturer i løpet av sommeren, men det får jeg komme tilbake til i et senere innlegg. Jeg har masse bilder og historier som jeg ønsker å dele med dere, så jeg håper at dere har litt tålmodighet med meg.

Ha en fortsatt god sommer inntil det.

Sander 9 år

2011-07-22T22:22:00.000+02:00

Gratulerer så mye med dagen Sander.

I dag vil jeg få gratulere vårt barnebarn med 9-årsdagen. Du verden så fort tiden går. Det føles som om det bare var noen få år siden du ble født jo Sander. Men vi gleder oss til å komme i bursdag til deg på søndag. Dere har jo vært på en koselig ferietur til Sverige i noen dager, og har sikkert hatt det veldig fint. Det hadde forresten vi også da vi var i Stavern for en ukes tid siden. Vi var i en en liten dyrepark, og fikk hilse på masse forskjellige dyr der. Jeg tror nok at det var de små kattungene som du likte best, men det var masse andre dyr og fugler der også. Vaflene smakte nydelig iallefall. Takk for en koselig tur Sander. Og jammen ble det noen nye fotballkort på slutten av dagen også, selv om det ble langt å kjøre.

Fossesholm er verd flere besøk

2011-07-11T23:10:00.002+02:00

På lørdag tok vi nok engang turen til Vestfossen og den ærverdige gården Fossesholm. Det er faktisk tredje gang vi er her, og like fasinerende hver gang. Vi fikk full guiding av en ung mann som hadde lært leksa si godt. Han fortalte oss mange fine detaljer, men jeg er dessverre ikke flink til å huske slike ting. Hadde faktisk mer enn nok med å følge med.
Gårdens velmaktshistorie starter helt tilbake til midten av 1500-tallet. Men den historien er for lang til at jeg tar den med her.

Selve huset er 50 meter langt og har 8 rom på langveggen. Fest- og representasjonsrommene ble lagt på rad og rekke, med dørene på samme akse mellom storstuen i nord og havestuen i sør. På veggene i storstuen er det malte bilder fra livet på gården med jaktscener, jordbruk og sagbruk. Alt i en ramme av fantasilandskaper.
Dessverre får man ikke lov til å ta bilder av de flotte salene og resten av det store huset, så jeg legger inn en link fra Wikipedias presentasjon av stedet her. Bilder fra hovedhuset finner du her. Her er en liten videosnutt fra en liten konsert på herregården i 2010.

Gulvene er malt i sjakkmønster, og alle sløyler eller pilastere utendørs er malt slik at de skal se ut som marmor-søyler. Inne er listverk, brannmurer og tak rikt marmorert, og det tar seg veldig flott ut.
Midt på tunet står det en tårnpaviljong, også kjent som "Posthuset." Den ble bygget i 1773 som gårdens vannreservoar. Det heter at på Cappelens tid svømte det fisk i brønnen. Brønnen ble gjenfunnet ved utgravningen i 1980, men er uten vann idag. Klokken i tårnet derimot er restaurert, og ringer hver hele og halve time.

På loftet i hovedhuset finnes det en helt spesiell dukkesamling. Her finnes det et par hundre dukker, kledd opp i forskjellige kostymer.

En unik samlig av dukker som har fått de originale OL-klær fra de 15 siste OL. Det er ogå en flott samling med bunadsdukker. I et par andre rom er det dukker satt inn i flere tablåer som f.eks. juleselskap, bursdagsselskap, osv.
Det ble også en liten titt innom gårdsbutikken, hvor det var masse fint håndarbeid til salgs. På loftet fant vi en stor samling med vevstoler, hvor veverskene hadde treff flere ganger i uken. Her var det også salg av både ryer, tepper og div. duker og løpere. Mye flott håndarbeide her også i både ull, bomull og lin. Det er
Det finnes kunstutstillinger i både Steinfjøset og på Låven hele sommeren, og i annen etasje på Steinfjøset har Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum bygget opp en flott samling av krigshistorien, hvor vi bl. a møter "Gutta på skaugen"
Etter et tur rundt i de gamle bygningene, la vi hjemturen innom Sundhaugen ved Fiskum, hvor vi slappet av med en enkel middag. Som sagt så er turen verd fler enn ett besøk.

29.6.2011. Sommerbryllupet til Arild og Ellen

2011-07-07T15:45:00.001+02:00

Endelig ble de ferdige til å gifte seg da, de to turtelduene våre. Forberedelsene har vært mange og lange, og det var ikke rom for noen tilfeldigheter der i gården. Alt ble timet og tilrettelagt, og det ble virkelig et flott bryllup. Noe både vi og andre hadde gledet oss til i et par år faktisk.

29. juni var dato for årets sommerbryllup, som ble planlagt lang tid i forveien. Og da det ble bestemt at det skulle foregå utendørs, var det bare å krysse fingrene for at været skulle bli best mulig. Ca 60 personer sto på gjestelisten og vi fikk være med på en flott bryllupsseremoni ute i haven på gamle Gimle Selskapslokaler

Bordene var vakkert pyntet og menyen var også valgt med omhu. Den smakte forøvrig nydelig. En flott toastmaster holdt oss hele tiden orientert om de forskjellige postene på programmet og fortalte villig vekk om både den ene og den andre historie fra livets viderverdigheter.

Det er mangt som kan dukke opp av minner på en slik dag ja, og det kan jo bli litt artig for de fleste det. Taler av både den ene og den andre ble lest med en fin humor og glimt i øyet. Litt sanger ble det også innimellom alle "skålene" våre. De nygifte måtte jo gratuleres og skåles for, må vite. Gavebordet bugnet av flotte gaver, og med hjelp av to-tre flinke damer ble gavebordet trygt plassert i den ene enden av
rommet.

Etter litt ryddig av bord og stoler, ble det tid til litt frisk luft med tilhørende prat og forfriskninger. Forberedelser til kaffe og kaker pluss brudevals var neste post på sommernattens program. Den tradisjonelle kakespisingen gikk greitt for seg. Kakene smakte utrolig godt, og brudevalsen hadde de nok øvet på en stund. Den gikk uten knall og fall, og rytmen var det heller ikke noe å si på. Stødig den også.

Det ble en meget hyggelig sommerkveld sier en stolt mor om sin sønn og svigerdatter fine bryllup. Takker for en flott opplevelse og ønsker atter engang sin svigerdatter hjertelig velkommen inn i vår lille familie. Håper at den fortsatt vil vokse seg større etterhvert.

På slektstreff i Eidskog

2011-07-06T23:20:00.006+02:00

I fjor høst var jeg så heldig å komme i kontakt med en slektsforsker gjennom Eidskog Slektshistorielag. Mona het hun og sendte meg en melding på Facebook der hun fortalte at hun drev med slektsforskning, og hadde masse slekt som kom fra Eidskog og Sør-Odal. I tillegg hadde hun lest et innlegg som jeg tidligere har skrevet her på bloggen min. Det kan du lese her om du vil.

Det viste seg nemlig at hennes oldemor og min manns farmor var søstre. Vi hadde dermed masse felles slekt og etterhvert så utvekslet vi masse slektsinfo. Vi hadde ofte kontakt pr. epost, og vi innviet også min svigerinne Liv og Monas tremenning Tommy i vår "jakt" på nye opplysninger. Det var også i gjennom Mona at jeg fikk tak i bildet av brudesleden som Syver og Andrea brukte da de giftet seg i 1874. (min manns oldeforeldre) Her har jeg skrevet om den.

Med masse nye oppdateringer på felles slekt, ble det mer og mer intressse for at vi en dag skulle arrangere "et lite slektstreff." Vi lekte med tanken en stund utover forsommeren, og bestemte oss for at 3. juli måtte bli dagen vi skulle møtes. Vi her i Holmestrand fikk med oss to andre par og dro avsted tidlig på søndag morgen.

Vi ante vel at det ble endel fremmede personer, men ikke at vi ble såå mange. Det var Tommy som sto for opplegget med turen, og han hadde virkelig stått på for å skaffe opplysniger om plassene vi skulle besøke. Sammen med Mona hadde de tatt kontakt med noen av sine nærmeste. Til sammen var vi mye over 30 stykker som dro innover skogen mot vårt første mål, Fjellbubråten. Jeg har ikke noe begrep om hvor langt vi kjørte, men langt om lenge kom vi da fram til den lille husmannsplassen. Det finnes faktisk leieboere der idag også, men de hadde av forståelige grunner valgt å holde seg borte. Vi hadde fått tillatelse til å se oss omkring på eiendommen. Selve huset var nok restaurert en del. Det var bl.a bygget på et nytt inngangsparti, og alle veggene hadde nok fått ny kledning. Når vi tok en titt på murene der, så var det kun store steiner som var stablet oppå hverandre. Litt glissent og sikkert ikke mye isolerende det der nei.
Det ble selvfølgelig tatt masse bilde her, og de eldste kunne fortelle at det bodde slektsfolk her til langt innpå 1920-tallet. Dette var en liten husmannsplass under gården Fjellbu, som dessverre er borte nå.

Etter mye fotografering og mange spørsmål, gikk turen videre mot nabogården Oppistun Børli. Denne plassen ligger fint på en høyde ved Store Børen, og hadde en flott utsikt utover vannet. Det er plassen hvor den kjente dikter og lyriker Hans Børli bodde i tiden før han giftet seg i 1946. Lett å forstå at lyrikeren fant fred her. Vi ble fortalt at det hver sommer blir arrangert et junistevne i Hans Børlis rike. Da møtes fra 1300-1700 personer her. Huset hvor han ble født er dessverre nedbrent, men plassen er ryddet og holdt vedlike av en interesseforening.

Her ble det også fortalt litt mer om vår egen slekts historie, mens vi tok en velfortjent matpause til medbrakt mat og drikke sammen med masse mygg og knott. En av deltagerne fyllte 74 år, så vi benyttet selvfølgelig anledningen til å synge bursdagssangen for ham, mens tre av damene spanderte hjemmebakte kaker til hele flokken. Det smakte nydelig. Det ble også tatt flere gruppebilder av etterkommerne av Syver og Andrea.

Så var det ut på veien igjen, og neste mål var Eidskog Bygdetun Almenninga for å se på brudesleden deres. Den var så liten og smal, så vi var enige om at det var greitt og være nygifte og forelsket når den var i bruk. De måtte nok sitte etter hverandre for å få plass der. Her var det også mye annet fint og se på, så tiden gikk utrolig fort. Videre kjørte vi så forbi den flotte Vestmarka kirke, men tiden til besøk der, strakk ikke til denne gangen. Bildet her ble tatt gjennom bilvinduet i farta.

Videre gikk ferden på nytt inn i de dype skoger, og på de smale skogsstiene smøyg det seg frem 8-9 biler på rekke innover til den nedlagte plassen Sjøenden. Her var den første boplassen til Ovidia og hennes mann, og det var vissnok her deres eldste datter ble født. Plassen ligger som navnet sier ved enden av en sjø, men navnet på den er ukjent for meg. Fra skogsbilveien og inn til boplassen var det en snau halvtime å gå i myrlendt område, slik at flere ble sittende ved bilene og drikke kaffe og skravle om slekt og slikt. God tid til å bli ennå bedre kjent med den andre delen av slekta med andre ord.

Herfra dro gjengen til Ovidias andre bosted Høybakk. Her sto hennes oldebarn og tok imot oss med nystekte vafler og kaffe. Tenk for en haug... minst 5 stabler med deilige vafler, og jeg tror ikke det var mange igjen. Tusen takk Anne Britt, du har hatt en lang økt med vaffelpressa. Og praten fortsatte utover den sene ettermiddagen. Det var som om vi kjente hverandre fra tidligere. Mange nye opplysninger om slekta og adresser ble utvekslet. Så nå har vi mye info vi kan utdype utover høsten og på vintermørke kvelder.

Kanskje vi kan komme så langt at vi kan lage et skikkelig slektsstevne engang i fremtiden. Dette her var jo bare som en forsmak å regne. Vi får jobbe litt med med saken og se hva vi kan få til. Det første steget er iallfall tatt. Etter 14 timer på sti og vei var det godt å komme hjem igjen. Men dagen hadde gått utrolig fort, som den ofte gjør i godt selskap.

Konfirmasjon i mai

2011-07-04T21:20:00.008+02:00

Mai er en flott måned. Da er det bare sååå mye som skjer rundt omkring. Det er jo endelig vår, og mange av oss har vel merket at det "klør i fingra" etter å få starta opp med vårforberedelser i blomsterbedene. Det grønnes så fort overalt så en kan nesten høre at det gror. Mange helligdager å feire og i tillegg til alle fridagene, er det også noen viktige stadier i livet som markeres.

Jeg tenker i dette tilfelle på alle de som i løpet av mai måned har gått over i de voksne rekker. Med andre ord stått til konfirmasjon. Vårt eldste barnebarn har vært en av dem, og dagen er jo for oss besteforeldre veldig spesiell. Ja sikkert for både konfirmant og hennes foreldre også.
Konfirmasjonen var i Hof kirke den 29 mai, og sammen med 12 andre gutter og jenter, dannet de en flott gruppe med ungdom.

Selskap ble holdt hjemme hos konfirmantens foreldre, og huset var for anledningen pyntet til den store høytidligheten med vakre blomster og og flagg og mye annet. Bordene var også flott dekorert og pyntet til fest, og gjestene ble traktert med de beste koldtbordretter. Ved bordet holdt foreldrene en flott tale til hovedpersonen, og sanger ble som seg hør og bør avsunget etter beste evne. En flott dag som vi alle håper at hedersgjesten vil huske tilbake på som et godt minne.
Konfirmanten ønsket seg bunad til konfirmasjon, og ellers på gavebordet fantes det mye fint som ei ungjente kan ønske seg. Nevner bl.a annet et flott kamera som jeg vet at hun også ønsket seg. Det har allerede vært i flittig bruk. Dessuten fikk hun en stor sum penger, som nok ble satt i banken inntil videre.

Vi takker vertskapet og konfirmant for en flott dag, og sist men ikke minst. Gratulerer som voksen dame Christina. Dette ble en minnerik dag.

Her sitter hun høyt på sin beste venn Dixi. Lykke til videre, kjære Christina.

Endelig på blogg igjen.

2011-07-04T16:28:00.005+02:00

Til alle mine trofaste bloggvenner og andre som tilfeldig stikker innom her.
Ja det har faktisk vært en grunn til at jeg ikke har skrevet noe her på bloggen min på lenge. Jeg har nemlig byttet nettlevrandør og etter det har jeg rett og slett ikke greidd å logge meg inn på min egen blogg. Det har altså ikke vært den vanlige bloggtørken som vi ofte skylder på når innleggene plutselig blir borte.

Jeg har egentlig masse jeg skulle ha skrevet om,men det får komme etterhvert. Beklager derfor det inntrufne, og skal komme sterkere tilbake nå....... håper jeg da :)

Du kan jo kose deg med noen bilder av sommerblomstene mine så lenge....

Knivtreff og båttur på Eidsfoss

2011-06-12T22:00:00.004+02:00

Som vanlig i pinsen ble det også i år arrangert "Knivtreff" på de gamle tomtene ved Eidsfoss Jernverk. Og som vanlig var det hundrevis av folk som kom fra store deler av østlandet. Knivblader og knivskaft-emner fantes i nesten annenhver stand, og bladene gikk unna som varmt hvetebrød. Jeg overhørte bl.a at en av karene hadde solgt unna alt han hadde hatt med seg i løpet av 3 timer. Her er en reportasje fra de to siste års knivtreff. Tror ikke jeg skal nevne alle de selgerne som var der, men du fikk anledning til å kjøpe det meste her. Borte ved gata stod alle bruktselgerne, og her var det mye intresant å både se og kjøpe. Men det meste her var vel slikt som vanligvis fantes i våre foreldres hjem. Mange gamle kjente ting som fikk meg til å mimre litt. Koselig det også da :)

En liten innlagt pause med kaffe og vafler ble det selvfølgelig også tid til kan du skjønne. Og siden vi var på rundtur i dag, så ble det fristende med en aldri så liten båttur på Eikern. Flere ganger når vi har kjørt forbi Eidsfoss, har passasjerbåten M/S "Eikern" liggi ved brygga. Så også idag. Det var nesten så den ba oss ombord. Derfor benyttet vi anledningen til en liten sight-seeing. Sola var jo med oss, så vi steg ombord. Og det ble virkelig en flott tur.

Etter å ha passert Hesthammerøya, var vi innom Eikernveien camping, derfra videre mot Thorrud Camping. Dette er to meget populære campingplasser som stort sett er fullt besatt hele sommeren. Flotte steder, begge to. Hele veien på østiden langs med Eikern, finnes det mange hytter. Disse eies for det meste av lokalbefolkningen ble det fortalt.

Fra Thorrud camping krysset vi over innsjøen og havnet ca der hvor Hakavika Kraftstasjon ligger. Her ble det fortalt at allerede i 1922 ble kraftverket satt i drift. Det eies av Statskraft og leverer idag strøm til NSB. Du kan lese mer om det her.
Det var ikke så mange passasjerer ombord, så det var god plass. Båten tar ca 60 reisende, og det er enkel servering ombord. Det har i flere århundrer gått båter på Eikern med passasjerer, og dette vel båt nr 3 i rekken av turistbåter. Dampbåten Ekern ble satt i drift i 1861, og i 1903 kom dampskipet "Stadshauptmand Schwartz". Det var en stor båt, og var bindeleddet mellom Kongsbergbanen og Tønsberg-Eidsfoss-banen. Her finner du litt mere historie om båttrafikken på Eikern i tidligere tider. Det var en nydelig tur på innjøen idag og kan anbefales til andre også.

17. mai vel overstått

2011-05-20T19:45:00.006+02:00

Idag skriver vi allerede 20. mai, og den store nasjonaldagen er forlengst overstått. Dagen ble startet her hjemme med utsetting av flagg, og videre en tur til våre foreldres gravsteder med en liten oppmerksomhet. Turen gikk så videre til byen under fjellet for å se våre to yngste barnebarn i barnetoget. Riktignok var det bare en som gikk da. Den minste sov faktisk i vogna si med hornmusikk og høylytte hurrarop rundt seg.

Begge to var så fine i hver sin bunadsdress. I barnetoget går alle skolene i Holmestrand, og det ble til tider stor biltrafikk ned til byen under fjellet. Det ble en litt spesiell og vemodig dag for noen også. Det er nemlig det siste året at Gausen-skolene gikk under sin egen fane. Skolene skal som kjent legges ned i sommer, og elevene flyttes til Ekeberg skole.

Etter barnetoget dro vi til Hof, hvor vi fikk se og ikke minst høre de glade barna. I det flotte været, var det bare en fryd å være tilskuer. Det var duket til fest i Hofhallen, og masse folk hadde også tatt med seg sine campingstoler og slo seg ned utenfor hallen. Været var upåklagelig hele dagen. Det var selvfølgelig underholdning, og vi fikk høre det lokale Skibergkoret, samt flere ungdommer som sang og leste. Ute var det laget flere konkuranser for barna, og nede ved grusbanen var det ridning under ledelse ved Hof Ridesenter, for de som ønsket det.Det ble en flott ettermiddag sammen med våre aller nærmeste. Våre to store barnebarn var var også pyntet i finstasen sin selvfølgelig. Sander var så fin i sin mørke derss, og Christina hadde tatt på seg sin nye bunad for anledningen. Her sees hun sammen med sin mor.

Etter samlingen i Hof var vi hjemom en liten tur, før Borgertoget hadde avgang kl. 17.30 nede i byen. Det var litt utrygt med været, men man har da paraply. Toget startet som vanlig utenfor Kjærsenteret, med musikk fra HUK. Det var selvfølgelig flaggborg med bunadkledde kvinner og menn, ledet an av byens politi. Ellers så jeg faner fra de største av Holmestrands idrettsforeninger. Denne gangen gikk de i en ny trasè ned Grønnerups gate og inn i Hagemannsveien frem til vår flotte park i søndre enden av byen. Hagemannsparken vil jeg kalle byens sommerstue, der den innbyr til sommerlige utflukter. Det er forøvrig 50 år siden paviljongen her i parken ble bygd etter initiativ av byens musikkkorps. Vi fikk høre musikk ved HUK, som i år feier 90 årsjubileum. Dagens hovedtaler var ved Kathrine Kleveland, leder i Norges Bygdekvinnelag. Ellers fikk vi høre en fremtidig gardemusiker som spilte på sin xylofon. Henrik M Hvaal imponerte samtlige med sitt fantastiske spill. Russetalen ble litt holdt av russeformann Solberg. Merkbart sliten i stemmen etter ei lang natt kanskje ....
Det ble en flott dag tross mange truende skyer, og det var deilig med en stol etter endt maratonløp. Takk for nok en flott 17. mai opplevelse.

Sykkelløp og ridestevne

2011-05-14T23:35:00.000+02:00

Med tre ganske så aktive barnebarn, er det ikke alltid at tiden strekker til for oss besteforeldre til å følge opp til alle tider. Men torsdag denne uken fikk vi faktisk med oss årets store sykkelkonkurranse her i byen. Tour of Norway for Kids ble arrangert i samarbeid med Norges Sykkelforbund og Holmestrand sykkelklubb. Stemningen var stor, og 291 syklister deltok med den største iver og entusiasme. Det var klasseinndelinger, og de aller aller minste på 2,3 og 4 år syklet hele 200 meter. Her fikk vi se de små på tohjulssykler, både med og uten støttehjul, mens andre hadde trehjuls-sykler. Heldigvis var det tillatt med litt "dyttehjelp" her. Ikke alle var like drevne kan du si, men gleden over å få være med manglet et ikke noe på.

De litt større fikk sykle en rundløype på 1, 2 og 3 runder. Farten ble noe hurtigere da de store dro igang. De hadde t.o.m. motorsykkel til å lede seg rundt løypa. Det var masse tilskuere, men de måtte pent holde seg bakenfor stengsler og reklameplakater. Sikkerheten var godt ivaretatt. Det fine med hele konkurransen syntes jeg var at alle deltagerne fikk hver sin velfortjente premie. Et flott og vel gjennomført arrangement.

Idag lørdag har vi vært på ridestevne med Hof Rideklubb som arrangør. Denne gangen var det dressurridning på programmet. Ikke det at jeg skjønner så veldig mye at det disse rytterne driver med, men jeg ser faktisk at det er et spesielt program de skal gjennomføre. I denne utvidede klubbkonkurransen var det 11 deltagere, og alle jentene førte hestene sine med en sikker hånd. Christina red idag på sin kjære venn Dixi Bell. Hun har denne hesten på fòr nå, og var nok litt urolig før start. Han var visstnok helt lett å håndtere var hennes kommentar etter avsluttet ritt. Jeg er imponert over hva disse ungdommene får til med de store dyrene. Resultatet idag ble sånn midt på treet, men innsatsen var det ikke noe å si på. I ridesporten er det ikke bare rytteren det kommer an på, men det ligger mye i hvordan hesten utfører "jobben" sin. Men sist og ikke minst er det vel samarbeidet mellom de to som blir utslagsgivene, når dommerne skal gi sin bedømming. Men det er artig å kunne følge våre unge, håpefulle med i deres aktiviteter. Dessuten er det veldig sosialt og fint å få ta del i deres interesser.

Vår store visesanger og trubadur Kari Svendsen

2011-05-10T23:50:00.017+02:00

...fikk idag tildelt St. Hallvard-medaljen av ordfører Fabian Stang. Det er som du kanskje vet, Oslo bys høyeste utmerkelse. Og det er vel fortjent. Kari Svendsen startet sin enestående karriere allerede i 1966, står det å lese i dagens utgave av ABC-Nyheter.

Hun er vel aller mest kjent for sitt glade og smittende humør, og glittrende banjo-spill Kari er en populær trubadur og entertainer på eldre-sentre rundt omkring i Oslo/Akershus. Selv liker jeg best hennes versjon av Trikkevisa, kanskje bedre kjent som "Bare døtt på" og ellers nevner jeg ballanden om Ola Tveiten.

Denne utmerkelsen som Kari fikk idag, gav meg anledning til å minnes mitt første møte med Kari Svendsen og gruppa Christiania Fusel og Blaagress. I albumet mitt fant jeg dette gamle bilde, som i 1969 var underholdningsartistene ved Vestfold Ungdoms Fylkings Sommersteve i Skoger. De ble meget populære pga. sin litt bluegras og country-lignende musikkstil.
Jeg ble veldig imponert av Karis banjospilling husker jeg, og ikke minst den munnrappe karen, Øystein Sunde. Dette var en gruppe som inntil da var ganske ukjente. Men med den sang- og spilleglede de opptrådte med, fikk de en stor tilhengerskare. Kari Svendsen er fremdeles en stor artist, og hun setter de fleste, eller kanskje rettere sagt alle rundt seg i godt humør med sine glade og munnrappe revyviser. Gratulerer med utmerkelsen til vår store visesanger og trubadur "lilleKari" Svendsen.

Søndagstur i skogen

2011-05-08T23:30:00.005+02:00

Idag fant vi på og hente med oss Trygve på 4 år, for å gå en liten skogstur. Han liker å gå tur og er ikke vanskelig å få med seg. Han ble både litt forlegen og glad da vi spurte, og fikk med seg et eple som "niste". Turen ble ikke så lang men du verden så mye "rart" vi fant å se på. Det første som fikk oppmerksomhet var alle maurene som gikk der vi skulle gå. Hvorfor måtte de gå akkurat der da? De var jo så mange atte, og ikke kunne vi tråkke på dem for da ble de dø.
Nedover stien var det masse forskjellige vårblomster, og han kunne navn på tre, fire av de. Løvetann, hvitveis og blåveis fant vi + fioler og gjøksyre. (Se bildet) Jada jeg har slått opp i blomsterboka mi, men husket faktisk navnet da jeg så det igjen. Vi så humle, sommerfugl og linerle også, og han fant visstnok både "Knerten èr" og "Karoline `r" som han skulle ha med seg hjem. Itillegg et par fine steiner til å kjenne på.

Turen gikk innom den gamle jernbanestajonen ved Reidvin-tunet for en liten eplepause. Hjemveien ble litt slitsom for de små beina, så ei lita hvilepause ble innvilget på en fin trerot som vi fant inntil stien.
Gutten sovnet nesten på kjøreturen hjem, men trøttheten gikk fort over, da han skulle vise oss den nye trampolina si. Etter 20 min. satte han seg ned og mumlet. Bestemor nå kjenner jeg at hjertet mitt slår, vil du også høre? Klart at jeg ville det. Takk for turen Trygve og takk for at hjertet ditt slår.

Utvendig vårpuss og maling

2011-05-08T21:25:00.002+02:00

Heisann. Ja nå er det visst blitt ei stund siden sist. Men tiden har ikke riktig strukket til. Dvs. tanker og arbeidsinnsats har hatt fokus et helt annet sted den siste uken. Vi har et hus som trengte sårt til litt vask og stell, så på mandag dro vi avsted og fikk kjøpt oss et stillas. Man bør jo stå trygt når man skal jobbe ca 7 meter over bakkenivå. Den ble nok en tanke dyrere enn beregnet, men sikkerhet foran liv og helse.

Aller først ble det noen småreparajoner av listverk og div. småråtne bord. Deretter fram med høytrykks-spyler og såpevann, for å fjerne skitten. Og du verden bare DET hjalp godt. Far sjøl sto for det meste av vaskingen og mor fikk låne skraper og stålbørster til fjerning av løs og gammel maling.

Maling av vinduskarmer ble mitt arbeidsområde, og senere startet vi på veggene begge to. Far monterte stillaset inne på terrassen, og jeg fikk starte malingen på veggene. Vi har iallfall kommet godt i gang. Været har vært strålende hele uken, så vi har vært heldige med det. Det ble iallfall en god start, og så vi har vi jo hele sommeren foran oss. Tar den tiden vi trenger for ikke å slite oss ut. Man er jo ikke 35 år lenger heller da, og det merkes godt når man setter seg ned litt.

Påskelunsj ved Merkedammen

2011-04-24T18:52:00.010+02:00

Når man ikke feirer påske verken på fjellet eller ved sjøen, kan man jo alltid finne et sted ved et fint vann her i nærheten. I det flotte vårværet vi har hatt nå i påsken, tiner jo snøen fortere enn noen gang. Trærne er allerede grønne, og på bakken er skogbunnet dekket av hvitveis, så langt øye kan nå. Det er bare såååå deilig.

Idag inviterte vi med oss en sønn og hans familie til lunsj, og pakket ned det mest nødvendige. Og turen gikk mot et mål laaaangt innpå skogen til Merkedammen i Vivestad. Der har vi vært engang tidligere, og plassen er velkjent turmål for TOT.

Med en veldig aktiv gutt på 4 år, ble det en riktig flott opplevelse for både store og små. Vi gikk først en tur ned til vannkanten. Ved en liten tilgrodd vik hørte vi noen rare lyder, og der var det et skikkelig yrende liv. Hundrevis av frosker, store og små hoppet og svømte rundt i vannet. Og inne ved land var det også masse froskeyngel. Spennende opplevelse for den lille. Dette måtte undersøkes meget inngående.

På turen til enden av vannet fikk vi også øye på både sommerfugler, humler og mange flere frosker. Jeg tror at Merkedammen heretter må kalles for Froskedammen jeg. Aldri har jeg sett så mange. Trærne var blitt grønne og fine, og veien var stort sett tørr og fin. Det var bare noen snøflekker på de mest skyggefulle stedene. På hjemveien overrasket vi en huggorm som lå og solte seg på en liten fjellhylle, men den var lynrask til å gjemme seg bort i en fjellsprekk. Jeg rakk dessverre ikke fram med kameraet mitt denne gangen.

Tilbake ved utgangspunktet ble mat og drikke funnet fram, og det smakte utrolig godt.

Trygve fikk en liten utfordring også.
Det ble en liten skattejakt på slutten av dagen. En liten "gullpenge" hadde gjemt seg et sted på en av de mange fjellknausene, og stor var gleden da den ble funnet. Fin avslutning på en strålende dag.

Prosjekt hagemøbler

2011-04-20T21:20:00.003+02:00

Sånn. Da har de gamle hagemøblene fått et nytt liv. De var nemlig på vei til deponiet for gjenvinnnig av trevirke, men vi syntes at det var litt for tidlig å kvitte oss med de. Dermed endte de opp med et par strøk maling og vips fikk de oppleve en ny sommer på uteplassen vår.

Vi handlet oss nye terrassemøbler i fjor vår, og da ble de gamle, velbrukte flyttet ut på "plattingen" ved utepeisen. De ble plassert der i påvente av at "en eller annen" kunne tenke seg og overta de. Men slik ble det ikke. Sittegruppen var godt brukelig, men manglet litt vedlikehold. Det har den fått nå, og adressen er fremdeles som i fjor sommer og 15 år tidligere. Så da blir de nok værende noen år til er jeg redd, Kanskje de kommer til nytte allerede nå i påskeuka. Vi er jo lovet godt vær så. Kjekt å ha ifall vi blir innvadert av masse påskegjester......

En liten påskenøtt....

2011-04-17T13:45:00.009+02:00

I disse påsketider fikk jeg ideen å lage en liten påskenøtt til mine lesere. Det vil si ideen er ikke min egen, men en jeg har tjuvlånt av brudeblogg en av mine følgere her på bloggen.

Konkurransen går ut på at jeg legger ut et bilde, og DU forteller meg:

1: Hva disse to heter ?
2: Når giftet de seg ?
3: Hvor giftet de seg ?
4: Hvilket yrke hadde mannen ?

Svarene vil blir vurdert etter beste evne og vil få en hederlig omtale. Håper at du har har lyst til å delta. Du vil kunne bruke hele påskeuken på deg til å svare. Vurderingen vil blir foretatt 1. påskedag. Håper at det er mange kreative sjeler som gidder å svare.

Lag gjerne en liten historie om hvordan disse to traff hverandre. Det skal bli spennende å se hva det kan resultere i.

Veldig hyggelig at du titter innom bloggen min, og spesielt dersom du legger inn en liten kommentar og hilsen her også.
Lykke til og god påske.

Slektstavle som 60-årsgave

2011-04-16T11:10:00.001+02:00

Gratulerer med dagen Jan-Erik !

I kveld skal vi i 60-årslag til min yngste bror Jan-Erik, og det gleder jeg meg til. Det er ikke så ofte vi har kontakt, så det blir nok endel mimring der tenker jeg. Derfor blir det ekstra hyggelig å kunne overrekke ham siste utgave av vår "familieoversikt" Jeg har jo i flere år drevet med slektsforskning på slekta vår, og stadig vekk dukker det opp nye navn og datoer som må noteres ned. Senest i går kveld fant jeg faktisk tre nye datoer som ble plottet inn. Og atter en gang ble nye felter og hull ble tettet. Det er ofte slik at det dukker opp nye opplysninger som gir deg et lite puff videre. Håper at han blir fornøyd med gaven sin i kveld da. Det ligger i allfall noen timer bak glass og ramme.

Konsert med 9. klasse Hof ungd.skole

2011-04-14T11:35:00.001+02:00

Igår kveld inviterte Christina (vårt barnebarn) til en rockekonsert på Hof skole.
Det var alle elvene i 9. klasse som hadde laget en flott forestilling. I en uke har de hatt intensiv musikkundervisning. Det vil si ikke bare musikk, men også sang og dans. Mange av elevene har lært seg flere grep på gitar og et par tre stykker tok noen akkorder på keyboard.
Programmet for kvelden var "Niende klasse ROCKER !"
Så her var det bare å sette seg ned og nyte. Litt nostalgi var det jo også vi ble servert. Det svingte skikkelig i Hof i går kveld. Takk for innbydelsen Christina og med vel gjennomført gratiskonsert. Dere var kjempeflinke. Dessuten fikk dere flott omtale i dagens utgave av lokalavisen Jarlsberg. (Bildet fra konserten er sakset derfra.)

Våronn på kjøkkentrappa

2011-04-11T19:30:00.005+02:00

Deilige dager vi går i møte om dagen.

I helgen har vi vært uten bil, og du verden så avhengig man blir av den. Mine planer på lørdag, var å handle inn litt småpynt til å ha på kjøkkentrappa, men uten bil, ingen pynt.
Heldigvis ble det den fin anledning til å foreta innkjøpet idag istedet, og her ser du resultatet. Det er jo snart påske, så da må det jo pyntes med litt påskeliljer.

De gamle Eføyene fra i fjor er også fine og grønne etter en vinter i dvale ute i boden. Deilig med vårlige dager, snøsmelting og ørsmå spirer som sprenger ser fram.
Bare gå rundt og nyte farger, lyder og ikke minst lukter. Dette har jeg sett fram til i hele vinter.

Wenche`s Bønn

2011-04-08T14:30:00.000+02:00

Som så mange andre satt jeg og så på TVoverføringen av bisettelsen til Wenche Foss. Det var en flott seremoni. Ved avslutningen leste biskop Gunnar Stålseth en bønn som Wenche selv har skrevet. Dvs. hun har vel omskrevet den til å bli sin bønn.

Jeg og mange flere med meg syntes at den er virkelig godt skrevet. Derfor legger jeg den her på bloggen min for at jeg og kanskje andre kan finne den igjen når det måtte passe. Takk for at du delte den med oss Wenche.

WENCHES BØNN

Fader Vår, du som er i himmelen, -
eller hvor du måtte være, det spiller ingen rolle-
nå må du sannelig være med meg, for dette greier jeg ikke alene.

Takk for alle oppgaver du har gitt meg,
takk for alle prøvelser, vanskeligheter, sykdom og dyp glede,
takk for at jeg har fått beholde min barnetro.

Vær med mine kjære, beskytt alle som er annerledes
og som har sitt å stri med.

Takk, Gud for alt du gir, tusen takk for alt jeg har fått lov å gi.
La meg ikke miste styrken min,
gi meg mot og kraft.

Hvis jeg våkner igjen, tar vi oss en real prat

AMEN

Et lite gullkorn...

2011-04-06T22:46:00.005+02:00

fra en liten pjokk på 4 år som har feiret bursdagen sin for tredje dag på rad. Kanskje ikke så rart at han spør sin mor: "Mamma, hvor gammel blir jeg idag? "

Ja det kommer mange fine kommentarer fra denne lille munnen her. Barnebarn er livets dessert heter det.......

Gratulasjoner i øst og vest

2011-04-04T14:15:00.001+02:00

April måned vil si flere bursdager i vår aller nærmeste familie. Da tenker jeg på våre barnebarn, søsken, deres ektefeller og barn. Tilsammen blir det i arpil måned hele 7 stk som har bursdag. Ikke alle disse blir feiret selvfølgelig, men i går var vi i familieselskap hos Trygve som fyllte hele 4 år. Du verden så fort denne tiden har gått. En travel liten gutt.
Han hadde to barneselskap på lørdag. Først med sine venner fra barnehaven, og etterpå kom det barn av familiens venner. Sliten, men opplagt til neste runde på søndag med nærmeste slekta. Her sto det ikke på aktivitet nei. Men det kan og bli litt mye for en liten kropp, Så da det nærmet seg kvelden, var det nok en sliten og fornøyd krabat som krøyp til sengs. Gratulerer med dagen din Trygve. Den er jo egentlig i morgen 5.april, men hva gjør vel det?

I dag den 4. april er det min bror Jan-Erik som fyller år. Det er ikke hver dag man fyller 60 år, så det skal blir stor feiring den 16. Gleder oss til å feire dagen din sammen med deg. Det blir nok flotte greier som vanlig med masse god mat, drikke og ikke minst god musikk. Du er jo så glad i å danse, så da benytter du vel sjansen godt. Lykke til Jan-Erik, og gratulerer med dagen i dag. Som du ser er ikke bilde av broder`n av helt ny dato, men av ham og hans aller første bil. Senere har det blitt en del andre ja.

Sender også gratulasjonshilsner til de andre i familen som også fyller år i april. Her illustrert med en liten vårlig blomsterbukett som jeg har dedikert til dere alle. Toril den 7., Solveig den 8., Elin den 12., Henning den 20. og Bjørg den 30. Alle i april altså. Lykke til alle sammen og håper at dere får noen flotte dager.

En vårdag i Holmestrand

2011-04-04T11:20:00.002+02:00

På lørdag var vi en liten snartur i vår lille by. Det ble slått stort opp i avisen at det skulle være SUPERLØRDAG. Men det er så mange endringer med graving og bygging både her og der og det langt fra noen superlørdag for meg i allfall. Vi var en liten tur innom den gamle Coop-butikken`s lokaler. Der hadde foreningen Lion`s i byen utsalg av brukte bøker. En utrolig stor samling med literatur for enhver smak. og jada det ble med noen bøker hjem også.

En liten vandring rundt i gatene gav meg ikke noen spesiell kjøpelyst akkurat. Gatene var sølete og fulle av grus, småsøppel og hundeetterlatenskaper.... Og i tillegg blir det gravd i gatene flere steder. Det er jo påbegynt utbygging av branntomta til den gamle Kredittkassen og "Brygga".
Der skal det etterhvert komme opp et stort bygg med både butikker og leiligheter. Men for øyeblikket ser det helt forferdelig ut. Nesten ikke fremkommelig på beina og div gater er stengt for all trafikk. Nei best å komme seg hjemover. En vårdag i byen er ikke lenger som den var, men håper at det kommer bedre tider, og at det snart blir fint i havneområdet igjen.

Wenche Foss er død

2011-03-28T15:45:00.000+02:00

Wenche Foss døde i dag 93 år gammel. Hun var Norges diva nr. 1 og en meget stor skuespillerinne. Her er VG`s versjon av nyheten idag.Jeg vil huske henne mest for det engasjement hun viste for de svake i samfunnet, og de som ble urettfrdig behandlet. Det er mye annet som kan sies om vår alles kjære Wenche, men jeg vil bare hylle henne med dette flotte diktet av Inger Hagerup. Det leser hun på sin meget spesielle måte.

"Våre små søsken"
Vi har en liten søster,
vi har en liten bror
som er litt annerledes
enn andre barn på jord.

De kom til denne verden,
det vanskelige sted
med mindre håndbagasje
enn vi er utstyrt med.

Vi voksne er så store
i gjerning og i ord.
Vår lille bror og søster
blir aldri riktig stor.

Vi har vår eng og åker,
vi har vårt kjøpmandskap,
og vi beregner livet
i vinning og i tap.

Det er så lett å skubbe
de små og svake vekk
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk.

Det er så lett å glemme:
når siste båt skal gå,
må alle passasjerer
la all bagasje stå.

Da blir det kanskje lettest
for disse små fordi
de bare har et hjerte
med sorg og glede i.

Og gleden er så deilig,
men sorgen er så trist.
Det har vår lille søster
og bror bestandig visst.

Så la oss gi dem gleden
til de skal gå ombord
med sine barnehjerter
vår søster og vår bror.

Slektsforskerdag i Byarivet, Oslo

2011-03-25T21:50:00.004+01:00

Det ble en lang og innholdsrik dag i Oslo sammen med min svigerinne Liv igår. Vi dro hjemmefra allerede kl. 10.30, og etter en liten ekstra rundtur i storbyens sentrum kom vi omsider fram til Maridalsvn 3, i god tid før arrangementet begynte.
Vi hadde på forhånd bestemt oss for å innta en liten lunsj først, og fikk litt orientering om hvor vi kunne finne et egnet sted. Vi ruslet ned mot Akerselva som går like ved. Her fikk vi se en elv som iflg Pressemelding fra Oslo kommune skal være død. Men det gjelder vel bare fiskelivet kanskje. Ved elvebredden fant vi dette skiltet og litt lenger nede i svingen svømte masse forskjellige ender omkring og hadde det ganske så livlig.

Vi fant omsider en egnet kaffebar nede på Grünerløkka. Deilig å slappe av med litt å bite i før vi trakk oss inn i arkivets lokaler.

Det var lagt opp til et langt program og det meste av det er jo som du ser, intresant for en slektsforsker. De aller aller fleste av oss har vel en eller flere personer i slekta som enten flytta til eller er født i Oslo vil jeg tro. I Byarkivet finnes det dokumentasjon på det meste og er en gullgruve for den som har noen bortkomne slektninger eller andre i Oslo/Aker. (Bildet fra lesesalen.)

Jeg valgte meg ut et par av foredragene som jeg ville ha med meg. Først og fremst om "Personhistoriske kilder i Oslo Byarkiv" ved byarkivets egen Lars Rogstad. Her er det masse snadder å finne.
En liten alfabetisk oversikt her. Det var faktisk så mye folk til stede på Rogstads første foredrag at han måtte gjenta det i den oppsatte pausen. Det ble sagt at det var over 100 personer til stede på hvert av de to foredragene.

Det andre foredraget var ved Anne Fikkan som fortalte historien om "Risløkkafamiliens triste skjebne og de gode hjelperne på Byarkivet." Historien om to unge personer som kom fra Danmark til Oslo på falske papirer. Bodde i skjul på Risløkka på et rom og 1/2 kjøkken, fikk etterhvert 5 unger. Da den siste ungen ble født, måtte faren søke fattigvesenet om et lån på kr.45,- , for å betale jordmoren. Det ble deres skjebne. Det kom for en dag at faren var i landet under falske papirer og måtte forlate sitt nye hjemland. Og siden paret var gift, måtte altså hele familien flytte. En kortversjon av en tragisk og trist historie som ble rullet fram etter en henvendelse fra et barnebarn som fikk hjelp til å finne sine aners historie i Norge. (Bildet fra foredraget er tatt av Liv Ofsdal.)

Jeg hadde også et langt og hyggelig møte med min manns tremenning. Vi har ikke truffet hverandre tidligere, men med felles slektsinteresser så er jo ikke samtaleemner noe problem. Skravla gikk på oss begge, og vi fikk delt utrolig mye info. Men tida gikk så altfor fort. Vi treffes nok igjen ganske snart tenker jeg, for dette var virkelig artig.

På hjemveien ble det et lite stopp ved den gamle "LierKroa" for litt påfyll i magen. Det ble ikke tid eller anledning til noe servering i arkivet tidligere idag, så dette smakte godt. Vi var ikke hjemme før sent på kveld, og med mange nye intrykk og informasjon var det godt å slappe av i sofakroken. Takk for sightseeing Liv. Det ble en flott tur. Kan med glede gjentas.

Det e' myjti som kjæm fram når snøen forsvinn

2011-03-21T15:10:00.001+01:00

Endelig ser det ut til at den lange vinteren er over. Idag har vi vårjevndøgn og det vil si at dag og natt er like lange. Her er litt mere om jevndøgn for spes. intresserte.
I flg bildet mitt her så er det nok ennå ei stund til at all snøen er borte, men det går iallfall den rette veien.

Jeg har gått en times tur idag langs hovedveien, og det er utrolig hvor mye søppel det ligger i snøkantene. Skjønner ikke at folk bare kaster fra seg ting og tang når de er ute og kjører. Det ser helt forferdelig ut. En må jo se seg for når man setter ned beina jo, ellers risikerer man å tråkke oppi etterlatensskapene fra våre "søte" firbeinte venner. Vet ikke om jeg syntes at der er så søte jeg. Eieren burde iallfall gjøre sitt for at vi kan gå uten å bli grisete på beina. Kanskje greit at jeg ikke hadde med meg kamera på turen idag.

Men nok om det... Jeg løftet etterhvert blikket mitt litt mere opp, og i trærne var det fullt av liv. Fuglene sang så det var en fryd, og de ørsmå gåsungene var faktisk på vei ut av hammen. Og det var nydelig å kjenne sola som varmet i fjeset. Godt å komme igang med turene mine igjen. Det har blitt mye stillesitting i vinter kjenner jeg. Det er alltid tungt å komme igang, men du verden så godt det gjør. Deilig følelse å sette seg etterpå iallfall, og vite at alt fungerer som det skal. Det tar litt tid og bygge seg opp igjen, når man har vært sløv med treninga hele vinteren.
Men nå ser jeg fram til våren og den herlige tiden vi har foran oss.

Gratulerer med dagen Arild !

2011-03-01T10:50:00.001+01:00

Idag vil jeg benytte anledningen til å gratulere min sønn Arild med dagen. Han fyller altså 38 år i dag, og sitter med bøkene sine og leser til "gull" tror jeg. Han er iallfall meget ivrig med oppgaven sin. Det skal ikke stå på innsatsen når det gjelde Masteroppgaven, det kan jeg skrive under på. Jeg er iallfall imponert over hva du får til. Tvi tvi Arild. Det blir nok flere tøffe lesedager framover, men dette fikser du.

Dessuten er han flink til å bruke av seg selv på både sambo og deres 2 barn med forskjellige aktiviteter både sommer og vinter. Planlegging er også en stor del av Arilds hverdag. Nå først blir det navnefest for Sverre, og senere på sommeren er det visstnok også store ting på gang. Gleder oss og lykke til med dine prosjekter Arild. Gratulerer med dagen idag !!

Kirketjener under 7 Våle-prester og bygdeskomaker

2011-02-21T12:08:00.002+01:00

Min farfar, Lars Hvidsten, ble født 21.febr. i 1876 på Borge ved Svinevold. Altså for 135 år siden. Han var den eldste av tre søsken, og barn av Lise Martine og Anton Kristiansen Hvidsten. De giftet seg i nov. 1875 men etter bare 10 år så døde Anton, og hun ble alene med tre små barn. Jeg spurte bestefar engang om hvorfor han var "låghalt" på det ene benet, og svarte at han hadde falt ned fra stellebordet da han var liten. Det hadde nok ikke vært så lett å finne lege, slik at hofta og benet hans "leget" seg selv, med det resultat at det ene benet ble noe kortere enn det andre. Dermed forble han halt all sin tid.

Jeg har masse å fortelle om min bestefar, men skal begrense meg litt idag. Bl.a har jeg funnet et gammelt avisutklipp fra et intervju som ble gjort i 1958. Som overskriften sier var han kirketjener i Våle under 7 forskjellige prester, I 1917 begynte han som graver, og da stillingen som kirketjener ble ledig, søkte han den. Tidligere hadde hans svigerfar vært kirketjener og graver ved Våle kirke i flere år. Bestefar forteller også at det var "harde lønnsforhandlinger" med kirkevergen. Han ble tilbudt 600 kr pr år, men under 800 kr var det ikke snakk om noen kirketjenerjobb. Og det ble til slutt som Lars ville.

I sin tid som kirketjener arbeidet han under 7 forskjellige prester. Fire av de var riktignok vikarer, men de tre faste var prostene Sverdrup, Jørgensen og Storesund. Storesund var forøvrig en flittig gjest hos bestefar de siste årene mens han var sengeliggende. Ved krigens slutt i 1945 var bestefar Lars og min far i kirken for å ringe inn freden. Det har jeg skrevet litt om her.
Lars overlot etter 30 år, nøkler og jobb til min far Erling i 1947.

Bestefar var også pedell på Fjellborg i 4 og et halvt år, sammen med sin dyktige kone Elise. Elise og Lars giftet seg i 1904 og fikk 5 barn. Astri f. 1904, Arne f. 1905, Martha f. 1916, Lars f. 1918 og Erling f. 1922. Dessverre døde lille Martha du hun var bare 3 år. Familien bodde på forskjellige plasser mens barna var små. På bildet til høyre her er hele familien samlet på Fjellborg i 1929 . Av andre steder kan jeg nevne Bibo og Nåla.

Bestefar Lars ble ved sin lest som det heter. Han tok utdannelse som skomager i Oslo, og ble en velkjent bygdeskomaker. Han vandret rundt på gårdene og reparerte og sydde nytt, både seletøy og skotøy. Det ble mange sene kvelder ute på jobb, men da fikk han gjerne overnatte på gården.

Folk hadde ofte den uvanen at de, når de skulle ha nye støvler til jul, gjerne kom så sent med bestillingen, at han måtte sitte oppe hele julenatta og arbeide. Engang ble de nye støvlene levert klokka 9 på juledagsmorgen. Men slikt ville ikke kona Elise ha noe mere av. Hun ville ha jul som alle andre, og lærte folk opp til å være tidlig ute med bestilling dersom de skulle ha nytt skotøy. Fabrikklagde sko var en skjeldenhet på den tiden. Idag er det vel mere skjeldent med gode, gamledagse skomakere. Et gammelt yrke som dessverre ikke lenger er så attraktivt.

Gratulerer med dagen Lene !

2011-02-10T14:30:00.005+01:00

Idag går mine gratulasjoner til min svigerdatter Lene. Hun er ei tøff dame, mor til to av våre barnebarn, og jobber full dag på IKEA ved Slependen.
Ved siden av å stelle hus og hjem, har hun utdannet seg til interiørarkitekt på fritiden.

Det blir lange dager, men likefullt så trener hun mye og satser på å være med i Skarve-rennet sammen med flere venninner. Hun har deltatt der flere ganger, så hun vet hva det går ut på.

Gratulerer så mye med dagen Lene. Vi er stolte av deg, og gleder oss til å feire deg på søndag.

Februarsol

2011-02-08T17:00:00.003+01:00

Idag bare MÅTTE jeg ut en tur i det flotte været vi har hatt. Rundt null grader og nydelig solskinn fra en skyfri himmel, ja da ble fristelsen for stor gitt.
Jeg lurer på hvorfor det skal være så innmari vanskelig å få løfta seg opp av stolen, kle på seg, og komme seg ut ?? Noen andre som har samme problem eller? For det er jo faktisk slik at når man har kommet seg ut så er det jo bare SÅÅÅ deilig.
Dessuten er det jo godt for kroppen da. Lurer på om jeg skal prøve å bli litt flinkere, nå da vi har så fint vær. Der har jeg ikke mye å skryte av i det siste..... Turen idag ble på drøye timen, men det var godt å sette seg da jeg kom hjem ja. Skal ærlig innrømme det. Best å starte litt pent...

Jeg tok forresten med meg kamera på turen idag. Det var flere enn meg som likte seg i sola. Ta en titt på bildene nedenfor.

Disse flotte hestene har det fint her ute i sola. Det var tydelig å se at de koste seg.

Lokalrommet på Tønsberg Bibliotek er kjekt å ha

2011-02-05T16:00:00.008+01:00

Det ble en hyggelig dag på biblioteket i Tønsberg idag. Flere fra DIS-Vestfold hadde funnet veien dit, og praten gikk livlig i flere timer om både dette og hint. Det meste dreide det seg naturlig nok om felles interesser, og det er jo et emne som aldri blir tomt. I alle fall ikke blandt slektsintresserte. Dessuten er det stadig nye råd og tips å få. Kaffe og nystekt vafler smaker jo også veldig godt da. Masse folk som kom og gikk, med og uten bøker.
Som du ser på bilde her så er det ikke bar slekt som utforskes, diskuteres og prøves ut. Nye "duppeditter" er også populært.

Idag benyttet jeg anledningen til å besøke rommet for Lokalhistorie. Her finnes det utrolig mye intresant. Ta en titt på denne linken og bli inspirert du også. Jeg fant fort ut at Tønsbergs Blad, fra langt tilbake i år, var å finne på å finne på microfilm.
Dermed ble jeg "borte fra omverdenen" for ei god stund. jeg bestemte meg fort for å lete etter dødsannonsene til min oldemor og bestemor. De døde begge på 1940-tallet, men jeg visste ikke dagen for deres begravelse. Og det ble storfangt. Jeg fant nemlig begge to, og tok med meg et par kopier hjem. Dessverre ble ikke utskriften den beste på den ene, men for meg ble det tydelig nok. Altså ble det en vellykket dag på mer enn en måte.
Dette er altså min oldemor Marthine Rygh. Hun døde, som du ser, for snart 71 år siden. Det ble litt spesielt å se dette kjente jeg.

Gjennombrudd nr. 2

2011-02-02T13:50:00.003+01:00

Igår kveld tok jeg fram ei gammel slektsnøtt som jeg har hatt liggende på vent til den nye Folketellingen for 1910 skulle komme. Jeg fikk nemlig tilbud om å bli med min svigerinne Liv til Biblioteket i Tønsberg på Slektscafè f.k.lørdag. Da er det jo en passende anledning til å besøke Lokalhistorierommet der og forsøke å finne litt mer utav slekta til min far.

Historien er som følger:
Min far Erling hadde ei tante, Klara Sofie som jeg visste var født i 1878 og her er hun oppført som sypige for egen regning. Hun fikk en sønn Halvard Lorents utenfor ekteskap, og måtte dessverre sette ham bort. Det var nok ikke med lett hjerte vil jeg tro, men hun hadde nok ikke så mange andre muligheter. Jeg har også hørt av familien min at Klara var "enarmet", men årsaken til dette vet jeg ikke. Likevel ser det ikke ut til å ha hindret henne i å utøve sitt yrke som sypige. Også i 1910 var hun sypike, men her uten sin sønn. Håpet mitt var jo selvfølgelig å finne ham der, men etter flere søk som jeg tok i desember ble det ingen funn. Et nytt søk på Halvard i 1910 ble gjort i natt og utrolig nok fant jeg ham her, bortsatt på fattigkassens regning.
Jeg har også funnet opplysninger om at Klara giftet seg i 1916, og flyttet til Tønsberg, men etter det, ingen livstegn.

Helt inntil i går kveld altså....
Da hentet jeg fram alt jeg hadde rundt hennes person, og startet med å lete i en database som Else Sofie Agelin har laget. Disse opplysningene er basert på kunngjøringer i Tønsbergs Blad. Her begynte jeg med et søk på Klara Johansen og fikk opp 5 treff. Og hva skuer mitt øye... Person nr 1 er MIN Klara, og med dødsdag 23.10.1918. Hun ble bare 39 år gammel. Her var også pårørende oppført med Henrik som mann og sønnen Halvard.

Derfra var ikke veien lang til kirkebøkene for Tønsber g, hvor jeg fikk ennå flere opplysninger. Bostedsadresse og hennes manns yrke. Ser her at dødsårsaken var Spanskesyken.
Siden hennes sønn Halvard var nevnt i dødsannonsen, hadde jeg et håp om at han kunne bo hos dem, og ganske riktig, Jeg fant hans konfirmasjon i Tønsberg i 1918, altså året før hans mor døde.

Men jeg kunne jo ikke gi meg med dette, selv om klokka var mye over midnatt... Er man "i siget" så får man bare sige med.... Det ble nytt søk i Else Sofies database. Denne gangen med håp om å finne Halvard som gift. Kunne det være en liten mulighet tru ?

Altså nytt søk på ekteskapsannonsen og Halvard Hansen, 4 treff og den ene VAR faktisk min Halvard, og hans tilkommende var fra Skotselv. Vielsedatoen var litt uviss, men 09.1938 gir jo en god pekepinn da. I kirkebøkene for Øvre Eiker finner jeg lysningene for det rette tidspunktet og der ligger også opplysningene som gjør meg sikker på at dette er de rette folka.
Her står også at Halvard seilte som motormann til sjøs, og navnet på hans foreldre. Kan man ønske seg noe mer på en sen nattetime tro. Bortsett fra litt god søvn kanskje, men når sola går ned i vest, arbeider den late best, sa alltid min farfar.

Hva som ble igjen å lete etter på biblioteket f.k.lørdag ?
Ja si det. Prosjektet Klara har jeg jo forsåvidt løst allerede. Men finner nok noe mer håper jeg. Adressebøker og telefonkataloger kan jo kanskje si meg litt mer om hennes mann. Forble enkemann eller.... Han var fyrbøter, så det finnes vel kanskje noe der..
Det er alltid nye spørsmål når du får svar på ett. Men det gjør godt med en løsning på et 7års gammelt problem.

(Bildet til høyre er fra en tidligere slektscafè i Holmestrand. Foto: Liv Ofsdal)

4 x 4 En ny utfordring...

2011-01-29T20:20:00.010+01:00

Jeg har fått en ny utfordring fra Laila idag, og selvfølgelig tar jeg den...
Her er mine svar:

4 ting jeg har gjort idag:

Sett på mitt barnebarn på 3 ½ gå skirenn
Bestilt 2 bøker om slekta på biblioteket
Plukket ut foto hos fotografen fra familiefotograferingen vår.
Registrert 3 batch`er til FT 1875 i Trysil.

4 ting på min ønskeliste:

At alle syke og eldre får den hjelp og pleie de fortjener etter et langt liv
At det vil å godt for mine barn og barnebarn.
Besøke div. steder som jeg "kjenner" fra min slektsforskning
Oppleve en tur med Hurtigruta

4 ting jeg liker dårlig:

At ekspeditøren snakker i telefonen når jeg blir ekspedert
At klærne mine har blitt for trange.
At tida går altfor fort når man gjør noe man liker.
Umotivert vold.

4 personer jeg sender utfordringen videre til:

Endelig gjennombrudd

2011-01-27T23:00:00.002+01:00

... på leiting etter tippoldefar. Ja jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har søkt i kirkebøkene på jakt etter når min tippoldefar Ole Guttormsen døde.
Mitt utgangspunkt var at han og kona Berte Gunleifsdtr bodde i Auslandsbråtane ved FT 1900
sammen med sin sønn Gabriel og hans lille familie. Videre hadde jeg funnet at tippoldemor døde der i 1902 her nr. 14 Her står hun som kone hvilket vil si at hennes mann fremdeles lever.
Jeg satte min lit til den nye folketellingen som kom nå i 1910, og håpet å finne ham igjen der, men nei da... Nok en skuffelse. Derimot fant jeg at min oldefar med fam. hadde flyttet til Østlandet og Ramnes. Jeg reagerte litt på at de flyttet fra den gamle enkemannen, så tanken slo meg at han var sikkert død, men hvor ??? Det var fremdeles det store spørsmålet. (Bildet her er fra Bråtane i Søndeled.)

Jeg bestemte meg derfor å søke kyndig hjelp på Slektsforum (DISNorges eget "etterlysningsforum") og hjelp det fikk jeg.
Etter ganske kort tid fikk jeg tilbakemelding om at han hadde "kommet til rette" i Fjotland. Dvs han døde der 23.februar i 1906.

Stor glede i stua. Og nå kan jeg jo også forstå hvorfor den gamle enkemannen på nesten 90 år, hadde dratt tilbake til sin barndoms dal. Han døde på Solhom hos sin sønn Askild og sin datter fra 1. ekteskap Berte T. Olsdtr. Dessverre for Ole så fikk han ikke oppleve at sønnen giftet seg og fikk barn, men jeg regner med at gjenforeningen og gleden var stor i alle fall. Vielsen til sønnen Askild, foregikk bare få måneder etterat han døde.

Litt rart og tenke på nå i ettertid, at jeg sist sommer gikk rundt på kirkegården i Fjotland og fotograferte flere gravsteder. Lite visste jeg da han min tippoldefar også ble gravlagt her. Dessverre er hans gravsted nå slettet.

Dengang vi spilte 78-plater...

2011-01-17T17:28:00.003+01:00

Idag fikk jeg tilfeldigvis høre en gammel velkjent melodi på radioen. Hva programmet het husker jeg ikke riktignok, men denne melodien satte meg tilbake til barndommen og vår kjære gamle platespiller, og til 78-platene som tryllet fram de fineste melodier.
Dengang var jeg vel ikke spesielt intressert i hva slags musikk jeg hørte på, bare de var syngbare med norske tekster selvfølgelig. Det var jo mor og fars musikk egentlig, men alle der hjemme likte å synge. Så da ble vi små med i "huskoret" vi også. Dengang var det Søstrene Bjørklund, Stordal og Engedal og Kurt Foss og Reidar Bøe som var mine favoritter. Og jeg hører faktisk på de ennå. Her kan du også få en liten smak på noen av de. Vandringsmenn synger, Vesleblakken, Rosen og Sommerfuglen. Denne siste husker jeg veldig godt at jeg satt og sang av full hals på en stor stein inni skogen, og trodde jeg var ei av søstrene. Hehe. Men oppdaget ganske snart at det var jeg nok langt ifra, men koselige minner er det jo. Når man er glad i sang og musikk så synger man med det nebbet man har da.

Mens jeg leita opp disse eksemplene på "TouTube" dukket det opp flere andre gode minner også. Det er faktisk mange fine sangtekster på disse gamle platene. Lytt på denne her med Marie Lovise Widnes f.eks. "Gangdøra" + teksten om du selv vil synge med. Dette er bare noen få eksempler på hva jeg lyttet til mens jeg satt her og mimret.

Sang og musikk har liksom alltid hørt til i livet mitt. Jeg har vel så og si fått det inn med morsmelka tenker jeg. Bl.a så var begge foreldre mine med i Våle Sanglag i mange år, og min far og bror har vel alltid spilt et eller annet instrument.
Bildet her er fra Sangen og Musikkens Dag på Fjellborg i Våle på slutten av 50-tallet. Både mor og far med her, og den lille ivrige tilskueren i trappa er min yngre bror faktisk.
Selv var jeg ivrig med i skolekoret på skolen, der min lærer Per Brekke var dirigent. Etterat jeg ble gift, var jeg også en liten tur innom et blandet kor her i byen. Senere har vel ikke pusten strukket helt til, men jeg pleier å si at jeg trener opp pusten og lungene mine med å synge. Jeg innbiller meg at det hjelper litt iallfall. Det er lov å drømme. HIHI. Men denne stemmen her kommer jeg nok aldri opp i mot, men nydelig å høre på er den jo. Gabriellas Song

Tilbake til hverdagen igjen

2011-01-11T18:10:00.000+01:00

Da er jula over for denne gangen. Juletreet og all julepynten ble pakket ned i sine esker, poser og bokser før helgen. De er nå stablet pent opp i kjelleren, klare til bruk om ett år igjen. Borte er alt som minner om jul. Til og med juleblomstene har fått et nytt liv utenfor julegruppa. Ble ganske lei de triste Julestjernene, og gikk til innkjøp av noen små nusselige Primula. De skal få pynte bordet mitt ei stund freamover nå.

Alle kakeboksene er tomme, og julegardinene har blitt byttet ut med de gamle tradisjonelle. Håpet på å få kjøpt noe nytt her nå, men det får bli litt nærmere våren. Alle juledukene ligger pent sammenbrettet på vaskerommet og venter på å bli tatt hånd om av mor. Men det får bli en annen dag.

Idag har vi nemlig hatt husvask og fjernet siste rest av jul. Trodde jo at alt ble tatt hånd om og fjernet på fredag, men jammen var det et lite nissepar som hadde forvillet seg bort i ei blomstepotte. Kanskje de hadde tenkt å bli det til neste år, hvem vet ? Hvorfor er det alltid slik at ett eller annet blir igjenglemt når det skal ryddes. Her finnes det bestandig noen etterlatenskaper når man egentlig tror man er ferdig. Jeg husker i fjor etter jul, så var det ei julebjelle som ble hengende i vinduet et par måneder utpå nyåret. Men det er vel muligens bare jeg som er så sløv å ikke få med meg all pynten ned igjen. Eller er det slik at jeg har altfor mye fremme og ikke husker hvor jeg har hengt det opp....

Men nå skal altså alt være borte her.. tror jeg da. Godt å få det ned og deilig med litt frisk luft igjen.

Da er skituren overstått

2011-01-10T20:50:00.002+01:00

Ja så er det overstått. Den elleville ideen min ble gjennomført uten fall og knekte armer eller ben. Men jammen var det uvandt å ha ski på beina gitt. Skiene ville gjerne gå litt fortere enn beina mine, men vi ble enige etterhvert. Jeg skal ikke skryte på meg noen stor prestasjon idag da. Jeg holdt meg å flatene her nede på jordet. Her er Botne skiklubb kjempeflinke til å holde skisporene åpne hele vinteren. Og det er nok veldig mange som sender de en stor takk i løpet av vintersesongen. De har forresten en egen blogg med oppdateringer av løyperapporter, som jeg har lyst til å anbefale.

Det var mange andre personer ute på ski idag også. Ser at skisporten har hatt en oppsving de siste årene, så det er det vel bare å henge seg på da. Turen min idag ble ikke lenger enn en liten sving på jordet som sagt, men du verden så dårlig kondis.... Svett og fæl, og skjelven i beina, men det blir IKKE min siste tur. Dette ga faktisk mersmak. Det er jo en grei måte å få opp aktiviteten i "blodpumpa" kjente jeg. Og når man har pådratt seg altfor mange kilo i løpet av høst og vinter, så er det jo en liten mulighet til at man kan få endret litt på det også. Det er i allfall lov å håpe.

Med slike fine løyper og flott så flott vær som det var idag, er det ikke mange unnskyldniger som holder mål. Det var så bare sååå deilig, og jeg angrer IKKE på at vi spanderte mange kroner på nytt skiutstyr. Litt dyrt ble det vel, men det er pengene og nytelsen verd.
God tur til deg også !!

Hjelp, jeg har kjøpt meg nytt skiutstyr.....

2011-01-06T22:45:00.003+01:00

Ja du leste riktig. Igår fikk jeg den elleville ideen at jeg fikk lyst til å gå på ski. Ikke så veldig rart det kanskje. Alle (nesten da) går jo på ski om dagen jo. I hvertfall virket det som om de gjorde det i fjor vinter. Det "tussa" med folk i løypene. Folk i alle aldre var ute og benyttet seg av de flotte naturopplevelsene det er.
Men når man ikke har ski, staver eller skisko/støvler, ja hva gjør man da ? Jo, enten lar man det bli med drømmen om skituren, eller drar til byens sportsbutikk og kjøper seg nytt utstyr.

Som tenkt, så gjort. Ikke noe å vente med. ... og ja, jeg kom hjem med det jeg trengte.
Men hvordan i allverden skal dette gå ?? Tør jeg entre skiløypene tru. Jeg har jo ikke hatt ski på beina på minst 35 år, så dette blir litt av et vågespill. Jeg gikk riktignok til innkjøp av bortoverski da, så et lite håp er det vel.

Nede på jordene her er det store, fine flater og trene seg på. Løypemaskinene har laget fine og innbydende spor, så nå er det iallfall ingen unnskyldning lenger. Kanskje jeg skal prøve meg som ledsager til vårt lille barnebarn på snart 4 år. Det er vel den beste starten tenker jeg. Eller kanskje det er han som skal ledsage meg ?

Det har kommet så masse snø her nå, så det er vel ikke så kjempestor fare for de helt store fallene. Jeg får sikre meg med at mobilen ligger tilgjengelig i lomma, så skal det vel gå bra. Utstyret kan jeg iallfall IKKE klage på. Da er det nok værre med skiferdighetene.

Et tilbakeblikk.. og takk for det gamle.

2011-01-03T15:18:00.003+01:00

3. januar og på tide å se litt tilbake på året som har gått. Kjekt å ha bloggen å støtte seg til når året skal summeres, fordi mye detaljer går fort i minneboken og blir der. Hehe.

Men de viktigste minnene dette siste året er vel alt samværet med familien min, store og ikke minst de små. Familen har fått en ny liten slektsgrein, og vårt nye, lille barnebarn ble født i september. Sverre er allerede blitt et lite individ som vet å gi seg til kjenne. Det er godt å vite at slekta vokser og nye greiner kommer til. Våre tre andre barnebarn har også opptatt oss mye det siste året.

De to største Christina og Sander går jo på skolen, så de ser vi ikke så ofte. Men heldigvis kan vi bare ta en liten kjøretur, så er vi der. Vi forsøker å følge de opp med fotballkamper og ridestevner, og ellers andre ting. Trygve, Sverre storebror, har vært endel hos oss dette siste året, og vi har hatt mange fine dager sammen.

Når det gjelder slekta og slektsforskninga mi, så har jeg fått endel nye input fra forskjellige hold. Jeg har bl.a. vært på Byarkivet i Oslo, som jeg skrev om her. Et hyggelig minne er også Slektsforskerdagen i Tønsberg, som jeg var med på for andre året. Alltid hyggelig å kunne hjelpe folk til å finne sine egne røtter.

Vi har også truffet endel av slekta i løpet av våren og sommeren. Noen av de har jeg også kontakt med på Facebook. Henning, Bodil, Bjørg Unni, Lisbet, Eirin, Aud, Mona og Ranveig, er bare noen få av de som jeg nylig har fått kontakt med. Denne og denne har jeg litt lyst til å nevne, fordi de er litt spesielle for meg, og jeg håper på flere svar i de to prosjektene i løpet av det nye året.

I sommer var vi på ferie for første gang siden jeg ble operert, og det ble en stor opplevelse for meg som jeg sent vil glemme. Vi var i Kvinesdal, Fjotland og Sirdal du kan lese mer om det her, her og her. I ettertid håper jeg at denne turen kan gjentas og kanskje utvides til å treffe mine nye slektninger i Rogaland og Vest-Agder.
Bildet viser Fjotland kyrkje.

Vi har også vært med på flere turer i løpet av det siste året. Tidlig på forsommeren var vi med LHL-foreningen på en meget hyggelig tur til Nord-Långø ved Strømstad. Turen til Jerpetjønn med Ramnes Historielag ble også en minnerik tur. Turen til Gamle Fredrikstad sammen med vår forlover er også et hyggelig minne. Dessuten har vi jo vært på tilstelninger i flere sammenhenger på bl.a Reidvinstunet, Våle Prestegård, Botne Historielag, Kulturfestivalen i Holmestrand om m.m.

Jeg har iår vært med på å markere at det er 20 år siden norges første lungetransplantsjon ble foretatt. Det ble en høytidelig opplevelse og koselig gjenmøte med mange venner og kjente. I den forbindelse vil jeg også nevne et intervju med magasinet "Vi over 60" med min bror Arnt og meg. Den store "Donordagen" ble også markert med stand på Meny Hvitsteintoppen med utdeling av Donorkort.

I år som for 2 år siden samlet vi store og små Skillinghaug`er, for å spise julemidag på byens hotell. Vi håper med dette at det kan bli en ny og hyggelig juletradisjon i familien. Det blir litt spesielt når man pynter seg litt og har en felles dag på denne måten. Vi syntes at det er en fin måte å samles på, og det er å anbefale til flere.

Det ble tidlig vinter i år, og det har lagt en stor demper på våre aktiviteter utendørs. Kulda har ikke vært av det gode for kroppen, og vi har derfor oppholdt oss mye innendørs de siste ukene. Når gradestokken ligger godt oppunder -20 grader, er det godt å være inne og fyre. Men alt i alt så har det vært et godt år på alle måter her i familien vår. Og jeg takker derfor alle de som har bidratt til dette, for et hyggelig samarbeide. Håper at vi i det nye året vil få like mange, kanskje flere opplevelser sammen. Gleder meg til å ta fatt på det sammen med dere.

...og til alle mine kjære slektninger, bloggvenner og venner på Facebook + alle de som jeg ikke har nevnt her...

GODT NYTT ÅR ALLE SAMMEN !

Sånn, da kan jula komme.

2010-12-22T18:50:00.001+01:00

Setter meg ned litt mellom juleforberedelsene her. Det er deilig og slappe av med PC`n og koble av fra julemaset. Vel mas og mas, det er vel aller helst jeg selv som maser meg opp tror jeg. Men det er jo kjekt å bli ferdig med det man har tenkt å gjøre klart da.

Kakene er i boks, og det meste av julematen er kjøpt inn og ligger i fryseren. Alle julegavene har vi handlet for ei stund siden. De venter bare på innpakningen og en liten merkelapp, og ivrige små barnehender som skal åpne dem.

I går vasket jeg kjøkkenskapene, og du verden det trengtes. Men nå er det altså gjort. Vinduspuss og julegardiner er også på plass. Idag er soverommene nyvasket, og sengene har fått nytt sengetøy. Gleder meg til å legge meg i kveld. Ikke bare pga. nytt sengeskift, men mest fordi jeg er sliten kjenner jeg.

Juletreet står inne i stua og venter på julepynten, men lysene er på plass allerede. Alle eskene med julestasen er hentet opp i fra kjelleren. Lurer nesten på hvor jeg skal plassere alle nissene mine jeg, men finner vel en plass i år som ifjor.

Det er godt å kunne være inne i disse kalde desemberdagene. Gradestokken har holdt seg på rundet 15 - 20 kalde grader nå i mange dager nå ja uker kanskje. Tenker på alle de som har sin arbeidsplass ute nå, og ikke minst de som ufrivillig må oppholde seg ute av andre årsaker. Takker og er glad for at jeg kan fyre og være inne.

Sender også varme tanker og julehilninger til alle dere som stikker innom og leser bloggen min, og håper at du finner interesse av å følge meg også i året som kommer.

God jul til dere alle.

Årsskrifter og medlemsblader

2010-12-21T00:40:00.014+01:00

I dag var overraskelsen stor da jeg åpnet postkassa mi. Der lå nemlig årets utgave av "Re-Minne" Det er Årsskriftet som Ramnes Historielag og Våle Historielag samarbeider om. Et meget flott hefte på ca. 100 sider og her finner jeg masse lesestoff fra hjemtraktene mine. Alltid hyggelig å lese, da jeg har mine røtter og mye kjent stoff i begge leire. Gjennom årene har jeg skaffet meg 7 slike hefter, og her er det mye lokalhistorie.
Denne gangen er faktisk en av mine historier med her også. Fra en rusletur vi var med på i sommer. Veldig hyggelig at et av mine blogginnlegg kan brukes til noe fornuftig også. Hehe. Litt stolt av meg selv da.... Rusleturen jeg skrev om kan du lese her. På gamle stier med Ramnes Historielag.

Det er dessuten kommet en ny utgave av Botnar også. Det er et Lokalhistorisk tidsskrift for Botne Historielag. Denne gangen den 20. årgang. Her er det også mye lokalhistorie som er verd å lese. De forteller bl.a. at de i felleskap med Holmestrand kommune har startet et prosjekt med kulturminneregitrering. Alle kulturminner i Holmestrand skal i størst mulig grad registreres, og de er allerede godt igang.
Riksantikvaren har lagt ut en fin side om Kulturminnesøk som er verd ett besøk. Her kan du klikke deg inn på fylke, kommune og finne kulturminner på dine steder. Videre kan du også klikke deg inn på div. lærerike filmsnutter her.

Siste utgave av Slekt og Data er også kommet i hus, Dis-Norges medlemsblad. Her med mange intresante artikler, bl.a om et juleslagsmål i Sirdal for 150 år siden. Og jeg fant faktisk dødsfallet i kirkeboken også. Du kan ta en titt sjøl her nr 2, nesten nederst. Ellers litt om medlemsturen til USA, og jakten på slekta "over there"

Som medlem av Eidskog Slektshistorielag og DISVestfold får jeg medlemsbladene tilsendt pr. epost. De var også i rute nå rett før jul.
Av andre tilsendte medlemsblader har jeg også mottatt "Organet" fra Foreningen for Hjerte og Lunge-transplanterte. Her med en stor reportasje fra 20-årsjubiletet for Lungetransplantasjoner i Norge og foreningens sommerleker i Växjø.

Så her skal det ikke mangle på lesestoff på en stund ser jeg. Håper at jeg får tid til å lese litt julehefter i julen også. Det er liksom det som er jul da. Fiinbeck og Fia, Knoll og Tott, Nr. 91 Stomperud er vel de tradisjonelle. Gleder meg til å ta fatt.

Mitt beste Lucia-minne.

2010-12-16T09:21:00.002+01:00

Det nærmer seg jul med raske skritt, og det er mye som aller helst skal være fikset og klart til jul. De fleste av oss har vel våre tradisjoner å ta vare på, og det er jo trygt og godt. Da har man jo noe fast og holde seg til. Men enkelte ganger så blir disse tradisjonene brutt, slik som denne gangen jeg skal fortelle om nå.

Jeg har ved flere anledninger vært på Glittre til rekreasjon og opptrening, og en av de gangene var jeg der i ukene før jul. Jeg var ganske utslitt og lei etter tre ukers hard trening, masse prøver og medisiner. Lengtet vel en smule hjem egentlig, men gruet for det som ventet der hjemme, med julestress og mas og kav.

Det nærmet seg dagen da jeg skulle reise hjem, men denne dagen her vil jeg nok komme til å huske lenge. Som kanskje flere av mine lesere vet så fyller jeg år på Lucia-dagen. Og den 13.desember ble jeg altså vekket tidlig på morgenen ved at tre av sykepleierne + avd.leder kom listende inn på rommet mitt med et deilig frokostbrett og flagg og et blomsterkort. I tillegg sang de bursdagssangen for meg.

Men ikke nok med det.... ute i gangen var et Luciaopptog av alle barna fra Glittres barnehage. De har som tradisjon at Lucia kommer på besøk og underholder med sine terner og stjernegutter. Noen hadde nok hvisket dem i øret at damen på rom 357 hadde bursdag, så da ble det en ekstra oppvisning til ære for meg. Jeg ble meget rørt og syntes at det var så vakkert. De hadde med seg deilige pepperkaker som de hadde bakt selv, og som de delte med oss. Vi hadde ei koselig stund sammen før vi alle måtte bryte opp og vende tilbake til hverdagen igjen.

Helt siden jeg var ganske liten syntes jeg at denne melodien har vært så fin å høre på. Og etter denne opplevelsen på Glittre, har den blitt ennå mere kjær for meg.

Svart senker natten seg
i stall og stue
Solen har gått sin vei,
skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Sancta Lucia, Sancta Lucia

Natten er mørk og stum.
Med et det suser
i alle tyste rom
som vinger bruser.
Se på vår terskel står
hvitkledd med lys i hår
Sancta Lucia, Sancta Lucia

Mørket skal flykte snart
fra jordens daler.
Slik hun et underfullt
ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky
Sancta Lucia, Sancta Lucia.

43 år og fremdeles gift

2010-12-02T14:44:00.000+01:00

Ja tenk det :-) Idag er det faktisk 43 år siden min mann og jeg giftet oss i Våle kirke. Jeg husker at det var veldig kaldt, men ikke så mye snø som idag. En flott dag var det i allefall. Det var tidlig opp for å komme seg til frisørdamen. Det skulle jo pyntes og stelles både hud og hår må vite. Og ikke minst påkledning av "verdens flotteste" brudekjole. Men det var bare det at når jeg var ferdig pyntet på håret, så hadde jeg/vi (les frisøren) glemt at jeg hadde en genser med trang hals på meg. Etter mye om og men fikk vi av genseren, og ferden til kirken begynte.

Der sto min tilkomne og trippet og ventet, og inne i kirken satt våre foreldre, søsken, forlovere og alle gjestene.Kirken var så nydelig pyntet, med blomster og hvite laken + et hvitt saueskinn som lå på alterringen.
Det var en vakker tale som presten holdt, og etter vielsen og alle gratulasjonene, bar det avsted til fotografen i Horten sammen med våre forlovere.

Bryllupsfesten ble holdt på Fjeldborg Ungd.lokale, og der var det pyntet til skikkelig fest. Det var ca. 70 gjester, og mine aller nærmeste hadde i fellesskap laget all maten selv. Ved middagen var det ikke så mange taletrengte akkurat, men sanger var det all mass.
Det var også masse kaker og kaffe, og utpå natta ble det litt ertesuppe til den som ville ha. Dans var det også til trekkspillmusikk, og jammen tror jeg bruden tok en sang også jeg.

Gavebordet var så overfyllt at at vi ble helt overveldet. Det var faktisk 2 stk middagsservicer og 2 stk kaffeservicer, og de er inntakte fremdeles. Jeg gleder meg til å bruke det ene til jul igjen. Av andre ting kan jeg nevne div. fat, kjeler, glass, masse sølvtøy, masse tinn, blomstevaser, duker, håndklær osv... (+sikkert noe som er glemt)

Utpå morgenkvisten, da det var på tide og dra hjem tok vi turen innom min kjære arbeidsplass for Psykiatriske pasienter. Og der ble det stor ståhei. Ca 40 pasienter flokket seg om oss og ville "ta på" de flotte menneskene. De fleste av de hadde nok aldri sett et brudepar tidligere, så dette ble nok for dem en stor opplevelse.

Men altså idag er dette 43 år siden, og min kjære kom hjem med en flott blomstergruppe til oss. Takk og gratulerer med dagen idag Kåre. Vi har mange fine minner gjennom alle disse årene. Ikke minst har vi vår lille familie på tre sønner to svigerdøtre og fire flotte barnebarn og dele resten av livet vårt sammen med. Håper at det blir mange år til sammen med dere alle.

Et gammelt slektsklenodium

2010-11-21T16:15:00.006+01:00

Når man driver med slektsforskning så får man heldigvis innput i fra forskjellige kanter, og godt er det. Det gir jo litt mere mening med hobbyen vår kan du si. Tidligere i høst kom jeg i kontakt med ei hyggelig dame i slekta på min manns side via Facebook. Ja du leste riktig. Det er mange muligheter som kan benyttes til søk av felles slekt.

Idag fikk jeg nemlig en riktig overraskende mail med et vedlegg fra denne hyggelige damen, (takk til Mona,) som begeistret meg veldig. Det var et avisutklipp fra "Glåmdalen" en avis i Odalen og Vinger-distriktet fra 1972-73, som viser overrekkelsen av bl.a en brudeslede. Denne brudesleden ble brukt av min mann Kåre`s oldeforeldre på Fjellbubraaten, da de giftet seg i Eidskog kirke i 8. febr. 1874. Se vielse nr. 4

Her finner du avisutklippene fra avisen.
En dag til våren, når det blir bart i skog og kratt, så håper jeg at vi kan få til en tur på hans forfedres boplass langt inne på skogen. Plassen Fjellbubråten ble nok nedlagt som bosted engang etter 1915. Syver og Andrea bodde iallfall her da deres yngste datter Marie døde i 1911. Se nr. 4

I ettertid har jeg vært så heldig å få tilsendt et fotografi fra sekretæren i Eidskog Slektshistorielag, Bjørn Gunnar Lindalen, (takk til deg) Bildet ble tatt på bygdetunet på Almenninga, Vestmarka. Legger inn bildet her med hans tillatelse.

Jeg har dessverre ennå ikke funnet ut når Syver og Andrea døde, men det finner jeg vel ut en dag håper jeg. Det finnes alltid noe å lete etter når det gjelder slektsnøtter heldigvis.
Og det er det som gjør denne hobbyen så fasinerende. Man får litt hjelp for å komme et lite steg videre, men straks så dukker det opp et par nye spørsmål.

Og hvem vet, kanskje det er noen som leser dette og kjenner svaret på mine spørsmål.

Sirdal`s Gard og Ætt

2010-11-18T23:50:00.001+01:00

Endelig har jeg fått bestilt resten av bygdebøkene fra min oldefars fødested, Sirdal i Vest-Agder. I sommer var vi på ferie innover der, men da fikk jeg kun kjøpt med meg Bind ll.
Vi stoppet og spiste ved Tonstad senteret, og der lå biblioteket så innbydende til at jeg kunne jo ikke unngå å stikke innom. Dum som jeg var, ble det kun den ene boka jeg kjøpte. Tilsammen er det vel fem bind. Så nå håper jeg at serien blir fulltegnet om kort tid.

Det er nok endel slekt bakover som jeg mangler ser jeg. Hittil har jeg vært mest opptatt av slekta på tippoldefars side, men hans kone Berte Tonette Gunnleivsdtr kommer jo fra Hompland. Her finner du vielsen deres Se nr. 4. Så nå er det den siden som skal utforskes. Gleder meg til å ta fatt igjen. Det har blitt lite søkning på egen slekt i det siste nemlig. Noen ganger så er det greit å ta ei hvil med "gammel-slekta," og heller stelle litt med andre ting. Vinteren passer godt til litt egen slektsforskning. Og da er det kjekt med litt bygdebøker som veiledning.

Gratulerer med dagen Frank

2010-11-08T11:34:00.004+01:00

Mange gratulasjoner går til Frank idag. Vår eldste sønn fyller år og ble feiret med en koselig dag på Hamar i helgen. Vi var på NM enk. dist. og med flere kjente på startlista, gledet vi oss til et hyggelig gjensyn med "skipet."

Frank hadde, som seg hør og bør en tallenes mann, med seg både bærbar PC og startlister. Helt klar til å notere alle slutttider på samtlige par. Og jammen tror han fikk med seg noen av de beste rundetidene også. Resultatlister fra NM for spes. intreserte. Håvard Bøkko vant alle dist. og Ida Njåtun var suverent best på tre løp. Vårt Holmestrandshåp gjorde det bra på 500m med en flott 5.plass, men fikk en strekk under oppvarmingen til 1500m og måtte dessverre stå over. Han var selvfølgelig meget skuffet, men slik er det iblandt. Ikke alt går etter planene.

Håper at du også hadde en fin dag Frank. Det blir vel ei råd med bløtkakefest litt senere håper jeg. Dessuten vant visst din klubb over alle klubber, Liverpool, sin kamp i helga, så da fikk vel denne helgen maks utbytte.

Donordagen 23.10.2010

2010-10-25T17:20:00.001+02:00

For 5. året på rad har Stiftelsen Organdonasjon arrangert Donor-dag i Norge, og med økene antall stands for hvert år. Materiell ble bestillt fra kontoret i Oslo, og med en eske full av flotte plakater, div. buttons, ballonger, multi-lue, refleks-vester, og sist men ikke minst, massevis med nye donorkortbrosjyrer m/donorkort. Vi gikk tomme for donorkort, men heldigvis hadde vi noe over 100 liggende igjen av fjorårets utgave, som vi også delte ut.
I år var det tre av oss som stod ved Meny på Hvitsteintoppen. Det var masse folk fra første stund, og vi delte ut ca 600 brosjyrer med Donor-kort. Mine medhjelpere var Ottar Skilbrei LNT, Magda Nilsen LHL og meg selv som representerte FHLT.

Utrolig masse folk som var intresserte. Og spesielt hyggelig at så mange unge personer viste sin interesse.
Det er mange som vet hva et donorkort er, og allerede har fyllt ut et slikt for å ha det liggenede i lomeboka si.
Men det er også mange som trenger et lite "spark bak" for å ta et skikkelig standpunkt. Vi hørte flere som var glade for å få en ny påminnelse. Vi fikk også noen spørsmål ang. transplantasjon og det er jo alltid hyggelig å kunne svare. Og i tillegg få stå som "levende bevis" på at det nytter. To av oss er nemlig tansplantert, og hadde masse å fortelle.

Gratulerer med dagen Ellen.

2010-10-23T10:21:00.004+02:00

Idag går alle mine gratulasjoner til min tilkommende svigerdatter Ellen på fødselsdagen hennes. Vi gleder oss til å treffe deg og resten av familien imorgen.

Syntes at du er tøff som har starta på en ny runde med studier igjen, bare en liten måned etter at du kom hjem med deres andre sønn. Men det går helt sikkert fint denne gangen også. Gratulerer med dagen og lykke til med studiene dine Ellen.

Vinterens første snøfall

2010-10-22T10:17:00.010+02:00

Ja så er den aller første av vinterens snøfall kommet.
Jeg var på DIS-møte i Stokke igår kveld. Les mer om det på bloggen til Liv. Mens vi satt der kom det store mengder snø, og bakken var helt dekket da vi kom ut. I bøkeskogen rundt Bygdetunet var det eventyrlig vakkert. Gatelyset som lyste opp trærne og den hvite snøen som hadde lagt seg på kvister og greiner. Julekortstemning. Veien hjemover gikk forøvrig veldig fint.

Tok noen bilder her hjemme idag for liksom å ha bekreftet at det er/har vært hvitt på bakken, men den er heldigvis på vei vekk igjen. Litt sørgelig syn av blomsterkassa mi idag, men den har jo gjort sitt for i år da. Så får vi satse på nytt igjen til neste år.

DIS-møte i Sande

2010-10-18T23:40:00.003+02:00

I kveld har jeg vært på DIS-møte i Sande, og tema i kveld var: Søk etter slekt på Family Search. Dette er et amerikanst nettsted som Mormonerne har, og det er gratis å bruke. Bernt Isaksen fra Kongsberg fortalte om forskjellig alternativer til å søke etter slekt på. De vanligste er Ancestral File, International Genealogical Index, PedigreeResource File, Vital Record Index og sist men ikke minst Record Search Pilot.

På bildet ser vi Bernt Isaksen.

Her har Liv Ofsdal laget en flott oversikt på hvordan du selv kan gjøre et søk eller to på FS. Her er det er lett forklarlig, så sett igang med egne søk. Lykke til.

Det var faktisk 14 stk som hadde anledning til å komme i kveld, og det var en lydhør samling. Dessverre ble vi avbrutt av en alarm som ulte ei god stund, men da ble tiden benyttet til litt kaffe og deilig, nybakt kringle. Dessuten ble det jo en ekstra anledning til litt småprat rundt bordet. Det er aldri mangel på samtalemner når slektsforskere treffes... Litt hjelp til søk i Kirkebøker eller Folketellinger er jo alltid greitt å få. Fire øyne ser dobbelt så mye som to vet du. I tillegg er det alltid noen råd og tips man kan plukke opp på slike slektsmøter.

Fotpleie er ikke luksus.

2010-10-14T22:42:00.009+02:00

En gang iblandt trenger man litt velvære. Hvorfor ikke unne seg litt fotpleie tenkte jeg endag jeg gikk forbi utenfor lokalene til stedets fotpleier. Jeg bestillte en time dagen etter, og idag har jeg altså være der. Det var en nytelse som bare er til å anbefale. Det er ikke slik at jeg har problemer med negler og hard hud på helene mine, men litt god behandling og godt stell er jo noe som man bør unne seg innimellom.

Dessuten er det koselig å sitte og småprate, mens fotpleieren steller med føttene dine. Under samtalen kom det også fram at ca. 60 % av kundene hennes var kvinner. Så det er ikke lenger noen myte at menn ikke bruker anledningen til fotpleie. Tendensen er faktisk økene ble det fortalt.

Behandlingen min idag startet med et fotbad i deilig varmt, såpevann, og tørket godt. Neglene ble deretter smurt inn med aromatisk olje og klippet. Tørr, gammel hud ble fjernet på både tær og hel. Ny runde med krem ble påført, og litt mere massasje på føttene. Neglene fikk en ny runde med sliping og finpuss.

Hele behandlingen varte i en drøy time, og ble avsluttet med massasje på leggene. Det var det jeg hadde sett mest frem til. Jeg har hatt endel plager med sterk krampe i leggene mine i sommer, så det hjelper kanskje med litt behandling der også.
Det var utrolig lett å gå hjemover. Bena føltes myke og behagelige å gå på. Myke puter liksom. Dersom du ikke har forsøkt dette, så er det bare å anbefale. Bena dine har fortjent.

Høst i hagen eller....

2010-10-12T12:30:00.004+02:00

Det er endel som må gjøres i hagen før snøen kommer, og igår ble det en flott dag til slike ting. Alt tyder på at vi slipper ikke unna den kalde vinteren i år heller, så da er det bare å brette opp ermene. To, tre morgener i det siste, har det vært hvitrimet på nabotakene her. Det er nok ingen vei tilbake, selv om høstsola varmet oss deilig.

Møbler hentes inn og stables vekk. Gresset ble klippet for et par uker siden, så den delen var unnagjort fra tidligere. Hekken var også klargjort med klipping og bortrydding, men noe løv måtte rakes, og litt ryddig ellers i blomsterbedene. Noen blomsterløker ble stukket ned i jorda. Det er jo så koselig med tidlig blomstring på våren. Det var endel roser som måtte klippes ned. Men så var det det da... mange av rosene sto jo fremdeles i blomst. De pynter nå opp inne i stua mi.

Men enkelte blomster vet visstnok ikke om det er vår eller høst. For i den ene verandakassa mi hadde faktisk et par stemorsplanter satt nye frø, og de står nå i full blomst. Og i det ene bedet fant jeg også at en Primula hadde benyttet sine siste krefter til å gi oss en siste hilsen fra våren.

I de store blomsterurnene mine har jeg hatt Pelargonia og div Eføy. De har nå fått en egen plass til overvintring. Så nå er det bare å håpe på at de kommer tilbake til våren igjen. Nesten synd at de måtte inn nå, for de blomstrer så fint. Men men, sånn er det vel.

Jeg håper at det vil bli en fin vinter, og ikke for mye kulde og snø. Det går jo an å drømme. Men inntil den kommer så skal jeg nyte de fine høstdagene som er igjen. Ha en fortsatt fin høst du også.

Vårt siste skudd på familietreet

2010-10-06T11:18:00.002+02:00

Velkommen til verden lille venn. For bare noen få uker siden kom vårt lille barnebarn nr. 4 til verden. Og hele familien vil få ønske den lille gutten velkommen til den store verden. Det skal bli en stor glede å få dele oppveksten sammen med deg. Navnet ditt blir Sverre har jeg hørt rykter om, og det vil passe bra til deg. Og sammen med din bror Trygve vil dere nok sjarmere de fleste.

Ønsker deg alt godt fremover og lykke til med din familie. Lykke til. Bestemor og bestefar ser frem til å bli bedre kjent med deg etterhvert. På bildet ser vi en meget stolt storebror.

Løp og kjøp... "Vi over 60"

2010-10-05T12:44:00.007+02:00

I dag kom altså bladet/magasinet "Vi over 60" i salg i butikken. Tidlig i sommer hadde min bror og jeg besøk av journalist og fotograf, men det tar jo litt tid med det redaksjonelle. Historiene om å få livet i gave er laget for å vise at det nytter si ja til Organdonasjon.

Vi får møte Randi Helen som ga sin ektemann sin ene nyre i bryllupspresang, Audun har fått en annens hjerte og min bror og jeg lever også videre med to nye lunger hver. Alt dette takket være at noen har sagt ja til å donere sine organer.

Den første lungetransplantasjonen i Norge skjedde for litt over 20 år siden, og hittil i år er det faktisk 22 personer som har fått nye lunger. 22 personer som har fått livet i gave.

20-årsmarkering av den første lungetransplantasjon i Norge.

2010-10-04T10:30:00.001+02:00

Sist torsdag var en stor dag for oss lungetransplanterte i Norge. Da var det nemlig en stor markering på Rikshospitalet`s auditorium, for 20-årsdagen av den første lungetransplantasjon i Norge.
(Over her ser vi f.v. Lege Odd Geiran, Lege Øistein Bjørtuft, TX-kordinator Kirsten Kongshaug, Lege Arnt Fiane, tidl.tx-pasient Arnt Hvidsten, tidl. tx-pasient Troels Mathisen, og ukjent fra Admin. Lege Svein Simonsen var også tilstede.)

To av legene som var med på den første operasjonen var også med oss, og de fortalte om de store fremskrittene som var gjort på de 20 første årene. Ellers ble det også hilsningstaler fra flere av de fremmøtte/innbudte. Min bror Arnt Hvidsten var forøvrig pasient nr. 2 i landet som fikk nye lunger, og er nå den eldste av de som ble transplantert for litt over 20 år siden. Det har jeg tidligere skrevet litt om her . En del blomsteroverrekkelser ble det også.

Senere var det samling i Forvalterens Hus via à vis RH, hvor det ble servert kanapèer. Her var det mange leger og sykepleiere som også hadde funnet veien sammen med oss. Det var virkelig hyggelig å treffe igjen alle disse, som vi gjennom smil og tårer, har blitt kjent med gjennom mange år. Og samtaleemnene var dreide seg faktisk IKKE om sykdom denne gangen.

Flere hadde kommet langveisfra, og leide seg inn på hotell for anledningen. Derfor laget vi en ekstra sammenkomst på en restaurant Friday`s nede på Aker Brygge. Tilsammen ble det vel 12 stk som avsluttet denne spesielle markeringen med en middag. Men tiden går så altfor fort i slike hyggelige selskaper. Vi er unektelig en gjeng som har mye til felles, men det er ikke så ofte at vi kan treffes slik uformellt. Det ble en meget hyggelig aften.

Knerten gifter seg.....

2010-10-03T19:40:00.002+02:00

Kjekt for ei bestemor å ha en god unnskyldning til å gå på barneforestilling på kino. Tenk idag har jeg vært på kino for første gang på veldig lenge. Og anledningen kom idag da Sander og pappa`n hans hadde bestemt seg for å se på "Knerten gifter seg." Det var veldig koselig å få være med. De skulle inn til Tønsberg på Nye Kilden Kino, som ble gjenåpnet nå i høst. Der var det blitt store forandringer siden sist jeg var der. Riktignok noen år siden, men likevel. Alt var selvfølgelig nytt og moderne.
Filmen var forøvrig en fortsettelse på den første filmen om Knerten, som bestemor har "lura" seg til å se på DVD sammen med de minste i familien her. Jeg syntes det er så koselig å gjenoppleve disse gamle eventyrfigurene til Anne Cath. Vestly. Husker veldig godt at jeg leste fra bøkene hennes for mine egne barn. Og nå altså også for mine barnebarn. Dvs. nå er det til og med laget film om noen av dem. Vi hadde ialle fall en riktig hyggelig kinotur idag. Så takk for at jeg fikk være med idag.

Endelig er Våle Bygdebok i min bokhylle....

2010-09-25T17:35:00.004+02:00

Først og fremst må jeg si at å legge ned vår lokale avdeling av biblioteket i Hillestad er veldig synd. Det er/var et lite, men intimt og koselig sted i utkantbygda. Her kunne du t.o.m. komme deg inn med rullestol (imotsetning til nede i byen) og treffe mange bygdefolk, samtidig som du fikk låne med deg "hele verden" hjem. Og dersom bøkene ikke var i hylla akkurat den dagen du ønsket å låne de, så ordnet Wenche opp og satte de på venteliste. (Bildet til h. har jeg sakset fra Holmestrand kommunes hjemmeside )

Men nå er det slutt. Nå er Hillestad Bibliotek en saga blott. Der er nok mange som kommer til å savne denne muligheten til å låne bøker og alt det andre som fantes der tenker jeg.

Dagen idag var satt av til å kvitte seg med alle de gamle og nye bøkene som befant seg i hyllene. Det var møtt fram masse folk og med blomster til bibliotekkaren, var kjøret igang. Bøkene fikk "bein" å gå på nær sagt. Til og med i annen etasje fantes det bøker. Disse var riktignok av en eldre utgave, men fullt brukelige.

Jeg hadde lest anonnsen i avisa, og regnet med at dersom jeg var på døra en halv time før åpning, så var det vel en mulighet for å skaffe seg en og annen go`bit. Og go`biter ble det. Jeg har nemlig vært på jakt etter bygdebøkene fra Våle i uendelig lang tid. Bygdebøker er jo et must for oss som driver med slektsforskning. Dessuten har jeg jo utrolig masse slekt i Våle da. Ettersom min far og hans foreldre og besteforeldre kommer derfra, så sier jo det seg selv. Og tenk....de sto der i hylla og bare ventet på meg, til den nette sum av kr. 10,- pr. stk. Tenk at det er mulig !!! Jeg har vært kjempeheldig. Disse bøkene har vært utsolgt i maaaaang år og er svært vanskelig å få tak i. Men nå står de altså her i hylla mi og jeg lover at de skal bli flittig brukt.
Bygdeboka for Borre ble ble også min, men hittil er det ikke så mye slekt jeg har derfra. Kanskje jeg finner noe mer der etterhvert. Hvem vet?

Jeg fant også serien med Våre Falne. De sto litt bortgjemt på ei hylle i annen etasje, hvor ikke så mange andre funnet fram til ennå. Først til mølla.... osv. Et stort oppslagsverk på 4 bind, hvor det står bilder og biografier over alle de norske som falt under 2. verdenskrig. Disse fire bøkene betalte jeg bare kr. 50,- for.

Kåre fant ei tykk lita bok som det sto Koranen utenpå. Lurer på hva han skal med den jeg... Sikkert noe å sette seg inn i der tenker jeg. Det var litt av en "murstein" det også. Men for 10 kroner så ble den også med hjem. Kjekt å ha.

Ny helg og nye utflukter

2010-09-20T01:10:00.018+02:00

Når det er så flott høstvær som vi har hatt denne helgen er det jo bare å utnytte det til siste solstråle.
På lørdag var vi på ridestevne i Hof, for å se på Christina. Som tidligere fortalt så er hesten hennes store hobby, og hun bor nesten i stallen har jeg forstått. Men sånn er det vel kanskje for de som elsker hest.
På lørdag var det altså sprangridning, og hun stilte til start med to forskjellige hester, og to forskjellige klasser. I første runde skulle ekvipasjen hoppe over hindre som var 60 cm
høyt. Her var hun litt uheldig og fikk ett riv, men i andre runde og 80 cm gikk det helt feilfritt og det ble en flott 2. plass. Premien var en fin pokal+ sløyfe til hesten. Flott innsats Christina.

Søndag var det om mulig ennå bedre vær, og vi dro innom for å ta med oss det yngste barnebarnet vårt Trygve, til Hof. Vi måtte jo følge opp den fine innsatsen til Christina. Idag skulle hun ha dressurridning. Jeg tror at hun var veldig spendt og kanskje litt nervøs, fordi hesten hun skulle bruke var litt vanskelig. Men ingen grunn til engstelse. Hesten hennes oppførte seg eksemplarisk og det ble en hederlig 3. plass. I sin andre opptreden viste hun alle ryggen, og hesten ledet henne fram til en flott 1. plass og ny sløyfe. Gratulerer med flotte plasseringer. Det gjelder å ha full konsentrasjon.

Konsentrasjon hadde hennes bror Sander også der han trikset og trente på sin nyinnkjøpte Diablo. Etter å ha sett på at han kastet denne "dingsen" opp i været, for så å ta den i mot på en tråd på vei ned igjen, Ble jeg veldig fasinert. Dette måtte jeg jo prøve... men det så nok lettere ut enn det var ja. Men 8-åringen fikk det til han, som det største og naturligste ting i verden. Her er han i full konsentrasjon under en oppvisning for bestemor. Syntes at han har blitt veldig flink etter bare ett døgns trening. Bare stå på du Sander.

Trygve var som sagt med oss på ridestevne, men han fikk tiden til å gå med helt andre ting. Han var mest intressert i lek med et par småbarn på sin alder, og litt løping etter høstgule blader ble det også litt tid til. Konkurransen besto i å fange løvet før det falt helt ned til bakken, og det kan jo by på endel utfordringer. For når man er bare 3 1/2 år, så er ikke hester og diablo det som er mest intresant kanskje. Litt blomsterpukking og andre "botaniske undersøkelser" vekker vel nysgjerrigheten hos de fleste.

Etter at ridestevet og premieutdelingen var over, dro vi litt nordover i Hof-bygda. Det var duket for nok en markedsdag. Trivelig med slike markedsdager hvor bygdefolket møtes. Idag var de samlet på den Gamle Eidsfoss Hovedgård.

Utearealene var det bygdefolket som hadde okkupert med sine stand, og her kunne du få kjøpt alt mulig rart av både nytt og gammelt. Hele gården var tatt i bruk og det var anledning til omvisning både ute og inne. Renessansehaven var "striglet" og tok seg flott ut i ettermiddagssola, og inne var flere av de nyopp-pussede rommene tilgjengelige.

Mange av de flotte tapetene har kommet til syne og blitt flott restaurert. Og flere rom i annen etasje venter på sin tur. Neste prosjekt blir visst det såkalte røkerommet. Dessuten var det mulighet for middag på Hovedgården idag, noe som flere visstnok benyttet seg av.
Ute på den store plenen var det også litt underholdning og musikk, og inne i Kavalerfløyen som det heter, var bakstekonene i full gang med stekting og bakerovnen. Her ble de visstnok utsolgt på brød tidlige på dagen. Nok en strålende dag i et herlig miljø. Som mine trofaste blogglesere sikkert har oppdaget, er nok Eidsfoss en av mine mange favorittsteder. Det er et lite minisamfunn som er verd et besøk eller to ja. Her er det mye flott jernverkshistorie.

Louis Jacoby og konsert i Pusserstallen på Eidsfoss

2010-09-12T22:10:00.002+02:00

Endelig fikk jeg rota meg til å se og høre på denne flotte trubaduren med skikkelig bassstemme fra Ula. Jeg har jo hørt Louis Jacoby synge i både radio og TV, men å oppleve en slik intimkonsert på et lite sted er noe helt spesielt. Hvor mange som hadde møtt i Pusserstallen i samme ærend som meg, kunne ikke være flere 50-60 stk. Men de som var der fikk iallfall valuta for pengene. Her er et lite klipp fra en annen konsert så får du en liten smak på hva jeg mener. Han sang og leste så vi fikk le, rødme litt, og ikke minst fikk flere av oss en liten klump i halsen som til tider ble vanskelig å svelge igjen.

Han sang og leste litt fra sine små kåserier, og publikum var meget fornøyde med hva de hørte. Dette var ialle fall en kjempeopplevelse for meg, og kan anbefales på det sterkeste. Jeg kommer nok til å nynne på disse visene i lang tid. Takk for en flott visekveld.

På kjøretøyet skal storfolk kjennes...... eller?

2010-09-08T14:10:00.001+02:00

Sist helg var det igjen Sensommerfestival ved Våle Prestegård, og det var som alltid lagt opp til stor aktivitet for både store og små. Mitt største øyeblikk var turen med en skikkelig veteranbil. En bil av de riktig sjeldne er det blitt meg fortalt. En T-Ford fra 1919. Helt original motor og alt det tekniske. Kun setetrekk og kalesje er nytt iflg. eieren Gunnar Johansen fra Holmestrand. Det ble en liten sightseeing rundt i Våle og folk langs veien smilte og vinket til de meget uvanlige farkostene. Vi følte oss hensatt til den forrige århundre nesten.
Sensommerfsetivalen startet opp på fredagskvelden med visesang/allsang i Stallen med trubaduren Jan Erik Lunde. På lørdagskvelden var det låvedans med Gooseberry Crumble, og Gla`gjengen og trekkspillklubbene fra både Re og Holmestrand underholdt både lørdag og søndag.

Det var lagt opp til historisk gårdsdrift, og her var det virkelig mye fint både se og lære.

Her er noen av de aktivitetene som foregikk. Bl.a potetopptaging med hest og en gammel opptaksmaskin, gammeldags høyonn med hesjer, tresking på gammelmåten med drivkraft fra en gammel traktor. Traktoren er forøvrig satt sammen av Øyvind Skjeggerød som demonstrerte gamlemåten å lage halmballer på.

Ved slåttonna var det alltid slåttegrøt, også her på prestegården. Og som den grautgrams jeg er, så stod selvfølgelig en tallerken rømmegrøt på mitt program.

Det var også visning av andre gårdbruksgjenstander. En melkeseparator ble brukt til å skille fløten fra melka, og var veldig nyttig bruksgjenstand på gårdene. Fløten ble forøvrige utsolgt pr. omgående.

Linjentene hadde også funnet seg en plass i sola, og der fikk vi se og høre om prosessen fra linfrø til strisekker de lekreste linduker blir til.

Det var selvfølgelig salg av div. gårdsprodukter som frukt og grønnsaker, ulltøy, melkeprodukter og bakverk. Husdyra hadde sine egne binger og det fantes muligheter for barna til å hoppe i høyet. Flere av barna fikk også lage sin egen fuglekasse. Det blir nok spennende å se om det kommer noen fugler i dem til våren igjen. Ved låven var det laget til et bål hvor man fikk se og smake en skogsarbeiders hverdagkost. Stekt flesk og skikkelige brødblingser med svartkaffe til. Lukta var iallfall upåklagelig :-)

Inne på gården var det forskjellige utstilliger. Bl.a. ble det presentert en mengde kjoler fra tidlig 1900-tallet. Det var også muligheter for omvisninger i de gamle rommene, hvor det meste er skrevet om tidligere her
Denne gangen var det også mulighet til å få en omvisning i det store tre-etasjes stabburet på gården. Her er det samlet flere hundre gjenstander fra bygda. Både fra gårdsdrift, småindustri og annen hjemmeindustri (les bl.a skomakerverktøy). Alt i alt ei strålende helg for de driftige arrangørene i det flotte høstværet.

Minner og bilder fra Øvre Sirdal

2010-09-08T11:00:00.001+02:00

Endelig ble den noe av. Turen som jeg har drømt om, planlagt og gledet meg til i mange år. Ja faktisk helt siden jeg oppdaget at min tippoldefar Ole Guttormsen Eftestøl hadde sin barndom her oppe i det indre av Vest-Agder. Men hvordan jeg skal få samlet alle inntrykkene fra denne turen, det kan kanskje bli litt vanskelig. Vi har hatt en fantastisk tur i sommer, og sett mange av de stedene som jeg bare har lest om i folketellinger og kirkebøker. Etterhvert også bygdebøker fra både Fjotland og Sirdal.

Men litt slektshistorie først kanskje...
Ole Guttormsen var forøvrig sønn av den kjente kunstneren Guttorm Pedersen Eftestøl (1779-1856) og Liv Øyusdatter Bergesli (1794.1855). Det er ganske mange år siden jeg fant at mine aner kom fra Fjotland, og at han ble født (Se dåp nr. 11) på gården Eftestøl i 1816.

Ja det ble slik at Ole Guttormsen fant sin ektemake oppi Sirdal, nærmere bestemt Rosstøl. Hun het Gunvor Torjusdtr Rosstøl og plassen de bosatte seg på var Sundagsneset. De var de første som bosatte seg på den plassen, like innved Guddal bru. Dessverre døde hun i barselseng bare 34 år gml. Begge deres nyfødte tvillinger døde også og ble gravlagt sammen med sin mor. Dermed ble min tippoldefar enkemann og enslig far til 2 andre mindreårige barn på 3 1/2 og 1 1/2 år. Det var nok ikke så enkelt for ham, men nede i Hompland fantes det ei som kom ham til undsetning. Berte Tonette Gunnleivsdtr Hompland og Ole giftet seg i 1850 og de fikk 5 barn sammen. Det ble ganske smått med levebrød der oppi Øvre Sirdal, og de bestemte seg derfor for å flytte nedover til kysten og til sin eldste sønn Gabriel. Han hadde tidlig på 1870-tallet funnet veien over fjellet og nedover til Risørtraktene som så mange andre for å få seg en jobb.

Sirdal er en vakker dal. Så når vi kjørte opp langs Sirdalsvatnet og de helt spesielle fjella, var det ikke stort som ble sagt. Vi ble nok begge grepet av det synet som møtte oss. Legger ved noen bilder som jeg tok, så får de tale for seg selv. Klikk på de så blir de større. På veien stoppet vi på kommunesenteret i Sirdal. Her var jeg heldig og fikk tak i ett bind at Sirdals bygdebok på det lokale biblioteket. Den gleder jeg meg til å lese videre om slekta mi. På Tonstad ligger også Tonstad kirke, hvor min oldefar Gabriel T. Olsen ble døpt og konfirmert. Litt spesielt å gå på disse plassene kjente jeg. Kirkegården her er fredet, og det er anlagt en ny et lite stykke unna ble det fortalt meg.
Håper at jeg engang kan komme tilbake hit igjen, og da skal jeg nok være litt mere forberedt. Kanskje jeg kan få kontakt med litt etterslekt herfra også. Hvem vet. Verden er jo ikke så stor, så mulighetene finnes jo.

Øko-bygda Hillestad og høstmarked

2010-09-04T18:57:00.002+02:00

Da ble det jammen en tur til Hillestad og høstmarked iår også. Vi bare MÅ dit vi :) Her treffer vi både nye og gamle venner. Ja det var masse folk der idag også og stor aktivitet i diverse salgsboder. Her fantes litt av hvert å se, høre eller smake på. Tema denne høsten var "Havre", og bondekvinnelaget og flere andre hadde laget en flott utstilling inne i gymsalen, med div. smaksprøver. Bl.a smakte jeg på "Havresuppa", en saftsuppe som vi brukte mye hjemme husker jeg. Det er nok ikke så mange som spiser lenger. Dessuten var det salg av hjemmebakte kaker, brød og annet bakværk, samt servering av rømmegrøt, sveler, vafler. m.m.

Det var mye fin underholdning, og Hillestads eget Promenadeorkester var selvsagt på plass. Ved Reidvintunet var det en konsert med de "nyutdannede" ukuleleentusiastene, samt maleri- og fotoutstilling. Ei flott lirekasse hadde blitt "tryllet" fram, og tonene fra den ljomet utover tunet. Det var også åpent for omvisning i "Rafnaberg", skriverstuen til Kåre Holt. For barna var det lagt opp til ponniridning, og mange tok også turen rundt i naturstien som bygdas 4Hère hadde laget. Noe for enhver smak.

Ved Vestfold Privatjernbaners stasjon var det også en entusiastisk gjeng samlet. Hele trivselbygda på beina altså. Bildet er fra den høytidelige åpningen v/ordføreren i fjor sommer.

Videre hadde Hillestad skoles venner en stand, hvor de oppfordret befolkningen til å møte opp til en stor lyslenke-aksjon på søndag 19.9. kl.19.00. Dette for å markere at bygdefolket vil beholde Hillestad skole fra å bli nedlagt.

Når man går slik og titter på de forskjellige tilbudene, så er det ganske mye som er likt fra sted til sted. Idag ble det en ekstra titt på en stor bokutstilling. Dvs. det var brukte bøker som var lagt ut til salg. Bland de intresante bøkene som jeg fant, var en gammel ABC. Den ble trykket i 1948, og var helt lik min første lesebok. Jeg ble 10 kroner fattigere, men 100 ganger rikere på gamle minner. Tar med et lite værs som jeg fant inni der også. Det finnes vel noen premiegutter og -jenter ennå tenker jeg, men utstyr og klær er nok mye annerledes.

Fjotland og Eftestøl, min tippoldefars fødested.

2010-08-15T15:40:00.001+02:00

Ja når man er på oppdagelsestur i sine forfedres fotspor så blir inntrykkene mange, og man blir nesten litt andektig. Mange tanker farer gjennom hodet, og du lurer kanskje på hvordan familiene bodde og hva de levde av. Ikke så lett å kunne sette seg inn i slike ting, men at det var vanskelige kår for familiene som bodde så avsides, var det lett og forstå.

Jeg fikk også anledning til å besøke plassen Eftestøl, som min tippoldefar Ole Guttormsen ble født på. Den ligger i Fjotland, nabobygda til Sirdal, hvor han senere flyttet til. Eftestøl ligger faktisk 6 km innover på en skogsvei nordover fra Fjotland sentrum. Vi tok veien innover og her var det en litt enklere natur og mere skogkledd enn oppover i Sirdal. Jeg har tidligere kommet over et bilde av plassen, og da landskapet åpnet seg foran oss, så kjente jeg meg faktisk igjen. Det var en merkelig følelse. Rundt oss var det ganske flatt med jorder og myrlendt terreng, midt inne i fjellet.

Denne plassen har vært i familiens eie i flere hundre år, og det bor fremdeles etterkommere av mine aner her inne. Og uten at noe var avtalt, så traff jeg på en av mine slektsfrender.

I hvilken generasjon han sto som eier, fikk jeg vel aldri tak i, men det var lengre tilbake enn nr. 10 iallfall. Jeg ble fortalt at husa som sto på gården nå, ble bygget opp igjen etter at de gamle brandt ned i 1904. Da var det storbrann her, og to små barn på 12 og 14 år + ei barnepike omkom.

De to var søsken min guides bestefar. Tidligere sto gamle husa litt lenger oppi skråningen enn hvor husa i dag ligger, og vi kan ennå se tuftene av steinmurene der. Han fortalte også at hans oldeforeldre mistet alt de eide under brannen.

Gårdseierens far har bygget sitt eget elektrisitetsverk til gården, og det ble ferdig så sent som i 1979, og kan visstnok avgi 27 kw. Da strømmen ble slått på, var det bedt til lysfest. Det var semlet 55 personer, og endelig var den strømmen kommet til gårds, som både faren og bestefaren hadde drømt om.

Jeg fikk også tillatelse til å ta så mye bilder jeg bare ville. Og det kan du se resultater av under her.

På hjemveien var vi innom Fjotland kirke. Den har familien benyttet til alle sine kirkelige handlinger, og har nok betydd mye for de. Det samme gjelder også skolen. Det finnes mye lesestoff om div. Eftestøl`er i både skole og foreningsliv. ...og som ivrig gravminneregistrator så foreviget jeg jo "alle" de gravstedene som jeg kjente igjen. Kjekt å ha når man skal registrere nye genegasjoner i min store slektsdatabase.

Fjotland kirke ligger idyllisk til ved Fjotlandsvatnet, og på det ene bilde her han du skimte kirketårnet i bakgrunnen.

Dette lille gjerde måtte jeg bare ta ett bilde av. Det minnet meg litt om
gamle dager....

En liten runde i Holmestrand

2010-08-14T17:37:00.006+02:00

Når Handelsstanden i Holmestrand gjør litt stas på sin egen by blir det gjerne litt liv i gatene. Kanskje spesielt når det ble så fint vær som idag. Helt perfekt. Holmestrandsdagene blir ofte tilgodesett med fint vær, så da er det bare å "sæla på". Det gjorde vi også idag, og vi ble absolutt ikke alene.
Gubben min traff forøvrig et par av sine "gamle kamerater fra barne- og ungdomstiden. Og de fant fort tonen ja. Et koselig treff som dessverre er av de veldig sjeldne, selvom de faktisk bor i nærområdet.

Flere hadde faktisk funnet fram mye rart fra sine skap og skuffer, og laget stand med brukte ting. Flere barn hadde også leita fram tiloverskomne leker som de solgte til inntekt til flomrammede barn Pakistan. Noe jeg syntes var en flott ting.

Ellers hadde også flere av butikkene flyttet deler av virksomheten ut på gatenivå. Borte ved det erværdige gamle biblioteket ble det arrangert en aldri så liten ausjon. Varene var svært varierende, og det var jammen prisene også. Nevner bl.a kikkert, genser, fuglebur, lekebamse.. osv. Div. foreninger hadde selvfølgelig sine stand, og det luktet deilig av både vafler og hamburgere.

Dette fristet ikke meg, men istedet avla vi et aldri så lite besøk innom den nyetablerte kafèen "Lille Holmestrand" Et koselig sted å slappe av på, og med servering av både lunsj, kaffe og kaker. Mye godt å friste en enkel sjel her ja. Jeg ville smake på en kopp kaffe m/mokka og mørk sjokolade, og den var bare å anbefale altså.

Det ble en flott dag idag, og på vei tilbake til bilen knipset jeg litt fra nordre del av Holmestrand, litt gammel og litt nytt.

Vi ser her en liten del av Hotel Sositeten, del av utbyggingen på det tomtene til den gamle tollboden, Jernbanestasjonen, og et parti fra Rådhusgata.

Sommerens ferietur

2010-08-09T23:13:00.014+02:00

I sommer har jeg besøkt en venninne av meg, som jeg har blitt kjent med i tiden som lungesyk. Hun har ved flere anledninger bedt meg og min mann komme og besøke dem på deres hytte/hus i Galdal Kvinesdal. (På YouTube fant jeg denne linken, og ca 6.28 ut i filmen ser du huset hvor vi bodde.)

Vi dro hjemmefra på tirsdag, og turen ble lagt nedover E-18 til Arendal, videre mot Evje, Hægebostad og Kvinesdal. Det var er kjempeflott tur, med mye flott natur. Ikke tatt så mange bilder herfra, da vi var mest konsentrert om å komme oss fram til målet for turen vår.
Vi ble hjertelig mottatt av vertskapet, og munndiareèn var igang. ...og for en plass vi hadde kommet fram til. Med flott utsikt og ville dyr i nærområdet, ble vi hensatt i en drømmeverden. En kongelig middag med biff og div. tilbehør ble servert utpå kvelden, og vi hadde en fin kveld sammen. Dagen etterpå "overtok" vi huset, mens vertskapet var på en liten dugnadsjobb for familien.

Benytter anledningen til å takke vertskapet for deres store raushet. Vi har hatt et flott opphold hos dere.

Vi fikk også se store deler av den enorme samlingen av "kuer" som var der. Jeg kaller det gjerne "kuhuset" for det var faktisk kuer i alle fasonger. Ikke aner jeg hvor mange gjenstander det var der, men det må være minst 1000.

Kopper, krus, skåler, glass, kuskinn-teppe, puter, duker, søppelbrett, lysestaker, poser til plastposer, div. pyntegjenstander. Bildene viser bare en liten prosent av alle ku-gjenstandene.

T.o.m kusokker til husets frue :-)

Dagene ellers tilbragte vi som turister. Vi reiste rundt i distriktet og oppdaget, og så en masse flotte steder. Men det vil jeg skrive litt mer om senere. Kvinesdal og bygdene rundt der har en utrolig flott natur. Hit drar jeg gjerne flere ganger.

Christina 14 år og snart voksen

2010-07-29T15:58:00.003+02:00

GRATULERER CHRISTINA

Idag er det Christina jeg vil sende mine hilsninger til. Hun fyller nemlig 14 år idag. Gratulerer med dagen. Dagen din ble jo feiret sist søndag da, med stor familiefest hjemme. Hvorfor søndag ?... jo fordi du er på rideleir hele denne uken selvfølgelig.

Det er vel egentlig ingen bombe at du er i stallen akkurat. Hehe. Men det blir helt sikkert hyggelig der også. Sammen med dine hestevenninner og ikke minst hestene "dine", så blir det nok en liten fest i kveld tenker jeg. Lykke til Christina. Bildet her viser jo at du trives på hesteryggen uansett vær.

Sander 8 år og stor gutt.

2010-07-26T10:05:00.002+02:00

GRATULERER SANDER !!

Gratulerer med 8 års dagen Sander. Gleder meg til søndag. Da blir det full rulle med bursdag, presanger, kaker, og masse folk. Det blir trivelig.

... og etter feiringen er det ingen tvil om at det ble en fin dag. Ny skolesekk og penal så jeg også at du fikk. Og dermed blir det sikkert kjekt å starte opp på skolen igjen. Nå er det 3. klasse som gjelder vet du. Så vi ønsker deg lykke til !!

Grete Lovise Olsdatter, Eik i Bjerkreim

2010-07-22T11:10:00.002+02:00

Litt slekting igjen...
Det er faktisk ei stund siden jeg har drevet med min egen slektsforskning. Så da fant jeg det på tide å låne meg et par bygdebøker. Jeg vet fra tidligere at en søster av min oldefar fant sin tilkommende over grensa til Rogaland fylke. Dvs. de "fant" vel hverandre. Hun ble født i Sirdal i 1853 som datter av Ole Guttormsen Rosstøl (f. Eftestøl i Fjotland), og Berte Gunleivsdtr (f. Hompland i Sirdal)

Etter konfirmasjonen i Tonstad kirke i 1869 måtte hun nok ut i tjeneste som de fleste andre jenter. Seterliv var sikkert ganske vanlig på de kanter, og det var nok her at Torkel Olsson fant at denne jenta var et passelig koneemne. Han "tok" henne med over heia til Eik i Bjerkreim. Iflg Bjerkreimsboka Bind I, ble hun værende på gården til Torkel. Han var en del år eldre enn henne, og hadde i 1863 overtatt bruket etter broren Ole.

Da de giftet seg på prestekontoret i Helleland i 1888, ble det iflg. Bjerkreimsboka, fortalt at de først rodde over Ørsdalsvatnet. En kar gikk over fjellet til Hegelstad, lånte hest og kjerre der, og kjørte til Odlandstø for å hente brudeparet. Derifra gikk veien til prestegården. Allerede i 1883 hadde de fått datteren Berte. Hun var forøvrig ei av de fem personene som ble drept i ei tragisk ulykke, da et kulelyn slo ned i Ørsdalen en søndagsformiddag i 1887. Jeg har forresten skrevet litt om det tidligere. Se her. Dengang var jeg faktisk ikke klar over at Berte var kusine til min mormor. Berte gikk for presten denne sommeren, og hennes skolekamerater ble konfirmert 17. oktober 1897. Men det ble altså uten sin venn Berte.

(Dette er et sammensatt klipp i fra Bjerkreimboka Bind I, hvor jeg også har hentet flere av mine notater.)
Klikk på teksten i klippet over her og teksten vil blir større (evt. Ctrl + går også bra)

Grete og Torkel fikk sønnen Ole i 1888, og bare 16 år senere ble hun enke. Sønnen Ole overtok bruket Eik i 1911, og bodde der sammen med sin mor Grete. Han giftet seg med Berte Malene f. Hovland i 1920, og de fikk iflg Bjerkreimboka 7 barn, men bare 2 av de vokste opp. Gudrun f. 1920 og Torkel f. 1923. Torkel ble tatt av et snøras i 1952 i Fannafjellbakken på fjellet innenfor gruvene. Han var da på vei til arbeide i gruvene. Resten av arbeidsflokken hadde gått foran, og dette var første dagen etter juleferien. Han var ugift, og ble bare 29 år gammel.

Nå har jeg vært på biblioteket mitt her i byen og lånt bygdeboka for Bjerkreim i Rogaland. Og der fikk jeg hele historien om den tragiske ulykken, der altså min mormors kusine mistet livet sitt. Og ikke minst den videre slektshistorien til min oldefars søster. Kanskje jeg en dag vil ta kontakt med mine to firmenniger der borte i Rogaland. Det vil i så fall bli ei ny historie.

Sommer, sol og ny grill

2010-07-21T21:56:00.014+02:00

Det blir kanskje litt lite blogging nå når det er sommer. Noen kaller det bloggtørke har jeg sett, og det kan nok stemme for min del også.
Men i dag hadde vi ikke så mye å finne få faktisk. Dermed tok vi oss en liten tur og "investerte" i ny gassgrill. Ikke det at det er så fint grillvær om dagen, men det kan jo komme snart. Håpet er der i alle fall.

Det viste seg at vi fikk ganske mye å gjøre med monteringen etterhvert. Det var utrolig mange små deler. Og når man ikke helt følger rekkefølgen på bruksanvisningen, så blir det endel ekstra skruing. Hehe. Først så skrur man en av delene på, og så oppdager man at vi hadde glemt å sette på en annen liten detalj. Dermed måtte vi av med den ene delen for å få satt på den andre... puhh

Noen andre som leser bruksanvisningen etter at halvparten er ferdig montert ? Nei da. Bruksanvisning taes først fram når man har fått litt småproblemer, eller noen deler for mye, ikke sant. Jeg var faktisk med på monteringen jeg også men det kommer ikke fram på bildene her. Noen må jo alltid dokumentere diverse begivenheter da...

Men nuh er den ferdig montert og klar til bruk. Håper at maten vil smake på den nå da. Den vil nok forhåpentligvis bli flittig brukt utover høsten. Tror nok at det blir mange fine sommer og høstkvelder utover nå.
Det skal ikke stå på utstyret lenger tror jeg, men heller på kokken.

Fortsatt god sommer til alle mine blogglesere.

Boksalg på Biblioteket

2010-07-02T00:58:00.001+02:00

Denne uken ble jeg oppmerksom på at det var boksalg i byen.
Skikkelig Salg med stor S.
Det vil si de solgte ut dubletter av bøker på biblioteket i byen vår. Det var utrolig mye å velge i, og bøkene ble solgt til kr. 10,- pr. stk.

Siden jeg ikke er noen spesiellt lesehest, ble det til at jeg titta i gjennom det som lå "øverst i haugene" og de som lå mest tilgjenngelig. Det fantes jo både krim og reiseskildringer, noveller og romaner.

Selvfølgelig en masse annen litteratur, men jeg var først og fremt ute etter barnebøker denne gangen. For når man har små barnebarn som liker å bli lest for, er det jo kjekt å ha noe å bytte på med.

Gamle barnebøker går vel aldri av moten tror jeg. Iallfall er Thomas og Emma-bøkene av Gunilla Wolde, like populære idag som for 30 år siden. og hvem husker ikke Albert Åberg, gutten som måtte spørre pappa`n sin om det meste. Hyggelige minner det også. Gleder meg til koselige kveldsstunder utover høsten.

Mere Reidvinstun....

2010-07-02T00:34:00.000+02:00

Siden vi begge to liker oss veldig godt på Reidvinstunet, så benytter vi alle de mulighetene vi har. Denne lørdagen ble det arrangert Reidvintunsdagen, og det var ganske mange som hadde funnet veien til Hillestad. Det var jo så flott vær, og vi ble møtt med trivelig trekkspillmusikk og glade toner på lang avstand.
Programmet var sammensatt av forskjellige aktiviteter, og innendørs var det utstillinger av både fotokunst og malerier.

Det ble litt visesang av et par utøvere fra Lallahompen Viseklubb og nede i Møllerdammen ble det fisket fin ørret med garn. Gutta fikk faktisk 6-7 ganske store ørreter. Flott stekefisk.
Ute på enga foregikk slåtten på gamlemåten, og det ble satt opp hesjer, som høyet ble hengt opp på. Morsomt for den yngste delen av publikum hvordan det ble gjort tidligere. Idag ser vi jo bare hvite "traktor-egg" liggende bortover jordene. Hehe.

Botne Historielag hadde også en stand her denne dagen. De er nå iferd med å starte opp Kulturminneregistrering i bygda. Du kan lese mer om det her. Det er flott med slike initiativ. Det å ta vare noe av det gamle og bortgjemte er viktig for ettertiden.

Den stor attraksjonen denne gangen var vel tiltenkt den store aukjonen, men her ble vel heller interessen laber dessverre. Det var jo litt synd, for her hadde de faktisk mange flotte ting til salgs. Noe ble jo solgt men til en alfor billig penge jmf. verdien på det. Men desto heldigere var jo de som fikk kjøpt.
Legger ved et bilde så kan du selv bedømme. De fleste tingene på bordet her gikk for undet 100-lappen, og her ser du jo både det ene og det andre serviset som sikkert er verd mye mye mer. Men men, sånn er det. Inntektene gikk til forbedring av huset og og den fine urtehagen. Vi hadde en flott dag i solskinnet denne dagen, og traff masse hyggelige venner.

ST.Hans aften på Reidvin-tunet

2010-06-24T23:20:00.007+02:00

I år som i fjor pakket vi ned litt grillmat, og dro ned til en familiekveld på Reidvin-tunet. Vi var som sagt der i fjor også, og likte oss veldig godt. Været var jo helt strålende, og alt så jo ut til å bli en en flott kveld. Koselig plass for hele familien.

Det var lagt opp til litt underholdning ved Holmestrand Trekkspillklubb, og de tro til med både sang og spill. Trivelig å nynne med i kjære kjente toner.

Grillene ble klargjort fra tidlig kveld, og ivrige småbarn varmet opp med litt småløping og klatring. Det ble visst litt fotball-lek også, mens pølser og annen grillmat ble funnet fram og tilrettelagt.

De driftige lederne hadde også laget en flott natursti.
Det var hele 13 poster, og turen gikk i de aller nærmeste områdene. Spørsmålene var laget til slik at både voksne og barn hadde hver sin konkurranse. Noen enkle og noen litt mere vanskelig. Jeg tok en runde med Christina (mitt barnebarn) og det var bare 3 svar vi ikke klarte. Trivelig med litt aktiviteter. Som du ser av bildene her så ble det folksomt utover kvelden. Og både store og små trives i kveldsola. Vi ønsker oss mange flere slike sommerkvelder som dette. Til og med myggen glimret med sitt fravær.

100 års jubilanten Solveig Ellisif Elvira fikk gratulasjoner fra Kongen

2010-06-24T20:04:00.002+02:00

SlektMine og mange andres gratulasjoner går idag til "tante" Solveig. Hun kalles visstnok tante av de fleste. Egentlig fikk hun navnet Solveig Ellisif Elvira Davidsen, nå Jansen. Ja hun heter så den gamle damen som idag fyller 100 år. Hun er min fars kusine og ble født på Bibo i Våle for nøyaktig 100 år siden. Og i dag ble hun feiret på sykehjemmet der hun bor med kaffe og kaker.

Hun er dessverre ikke helt bra om dagen, og har hatt et lite sykehusopphold. Men hun var glad over få dele dagen med sine nærmeste rundt kaffebordet. Det vanket nok endel blomstergaver, men det største og gjeveste var nok brevet med en hilsen og gratulasjoner fra selveste kongen. Det skal bli rammet inn og hengt opp på veggen hennes.

"Tante" Solveig ble som tidligere nevnt født i Våle og hun flyttet med sin familie til Sarpsborg, hvor hun gikk på Hafslund skole. Hun ble konfirmert i Ski, og 19 år gammel flyttet hun til Oslo og fikk seg jobb der. Det var nok der hun traff sin mann Thorleif Gotfred Jansen. Hun fortalte meg engang at hennes mann var bilmekaniker, og en av de få som hadde bil på den tiden. Og den dagen de giftet seg så hadde de så mange gjester at de leide en trikk for å frakte alle til bryllupsmiddagen.
Hennes mann døde i 2002 og de hadde ingen barn.
Det er ikke mange som blir forundt å bli 100 år. Det står det respekt av. Mine gratulasjoner går derfor til "tante" Sol idag.

Utfordring fra Laila

2010-06-22T14:38:00.017+02:00

Idag fikk jeg en utfordring av Laila, en av mine venner i DIS-Oslo/Akershus. Her ble jeg oppfordret til å finne det 10. bilde på bloggen min. Jeg tar gjerne utfordringen, så her kommer mitt bidrag.

Siden jeg skriver om litt av hvert som skjer litt rundt omkring, så ble det ikke noe slektsrelatert hos meg, men et annet, for meg, historisk minne.

Her kan du lese litt mer om historien min.

Jeg har skrevet litt om det å sitte foran radioen og notere rundetider på ferdiglagde skjema, og mimret litt om da bla. Knut "Kupper`n" Johannesen og de store gutta gikk runde på runde ute... Det ble litt om skøytehistorien til vår familie også.

Faktisk så ble det mange fine år på skøytebanen som foreldre til et par skøytefrelste gutter. Det er gode minner å ha, og det hender iblandt at vi blar litt i fotoalbumene våre og minnes alle de flott turene vi hadde. Jeg har dessverre ikke så mange skannede bilder fra disse turene, men legger inn et par som jeg har fått låne av Ingar. (min yngste sønn)

Da jeg skrev om dette i 2009, var det 25 år siden gutta boys gikk løp i Tønsberg. Ja tiden går, og jeg sier som Laila, man blir sittende og mimre litt og nesten glemmer at det var skrive jeg skulle gjøre.

Takk for utfordringen, som jeg gjerne vil sende videre til "Villmarkstausa"v/Ingun, "Livets Skole" v/Monica og "Tanker om litt av hvert v/Karl Halvorsen. Håper at dere finner fram til bilde nr 10 i bloggen deres, og forteller oss om det. Lykke til og God sommer.

Glittredagen 2010

2010-06-17T23:30:00.003+02:00

Idag har jeg vært på besøk på Glittre, "mitt andre hjem". Ja jeg kaller det nesten det, fordi jeg har fått lov til å oppholde meg her hele 7 ganger mens jeg var lungesyk. Det er en utrolig flott plass. Som skapt for rehabilitering. Årsaken til mitt besøk idag var den årlige Glittredagen. Jeg har alltid hørt masse positivt om dette
arrangementet, og endelig idag passet det. Været var jo som bestillt, og flagget vaiet litt friskt da vi ankom. Men sola gjorde dagen til en "glittrende " dag. Her er hva de selv skriver om dagen sin.

Til venstre ser du min lille engel eller kanskje det er Glittres lille skytsengel? Hvem vet. Jeg liker å kalle den min, fordi den har fulgt meg gjennom mange tunge stunder. Så den er ett spesielt minne for meg.

Dagen var lagt opp med konkurranser for alle pasientene som hadde pust og bein til å være med, og det var faktisk rekord-deltagelse idag. Fysioterapeutene m/Agnethe og Tormod i spissen hadde laget flere typer konkurranser, bl.a hesteskokasting, minigolf, boccia, softvollyball og bowling. Alle vinnerne i de forskjllige gruppene fikk sin medalje (en innpakket sjokolade i gullpair), og ble hyllet som helter :-)

Etter en deilig lunsj med spekemat m/tilbehør, var det duket for underholding. Konfransièr var Organisator Knut Worsøe, og som vanlig var han i sitt ess når han får en mikrofon i handa. Først ble det avduket et "kunstverk" i forb.m. den nymalte scenen. Innerveggene har nå fått sitt eget SoriaMoria bilde påmalt og selvfølgelig finnes Kjerringa med staven der også. Hun er liksom symbolet på Hakadal da, så da bare MÅ hun være med.

Det ble sang og musikk fra Elin Prøysen og Egil Johansson. Og vi fikk høre mange kjente og kjære viser fra 60 og 70-tallet. Både pasienter og besøkende sang med det "nebbet de hadde". I pausen var det salg ved div. stands. Flotte håndarbeider av lokale kunstnere. Vi tok oss en tur rundt den store bygningen, for å beskue og beundre alle de flotte blomsterbedene. Jeg var også en tur oppe på "min" avdeling, hvor jeg var så heldig og få hilste på 4 av de "gamle sykepleierne. Dessverre hadde et par av de andre fridag, men både ergoterapeut og et par fysioterapeuter var tilstede, og det ble endel klemming skal vite... Godt å ha slike gode venner.

Etter pausen fikk GT Sara slippe til på scenen. Regner med at dere vet hvem det er? en sprek dame på snart 87 år. Når hun setter i gang med å fortelle vitser, små historier og stubber, så sitter latteren hos lytterne løst ja. Som hun selv sier så er historiene litt på kanten, men hun sier aldri noe stygt. Men dersom dere har stygg fantasi så får dere gå.

Jeg legger inn et par linker fra YouTube her og her, dersom du vil ha en prøvesmak.

Jeg tok også noen bilder fra turen min rundt huset. I midten her ser du den berømte/beryktede "astmabakken". Det er nok mange som har slitt seg opp her. Men den dagen du endelig greier det, ja da føler du at du er en vinner, iallfall over deg selv.
På min runde her bak bygningen, dukker det også opp mange minner. Jeg tenker på alle de flotte vennene jeg har fått mens jeg har vært her oppe. Tenker på alle de samtalene som vi har hatt. Tenker på alle de spaserturer/ treningsturer, på alle tunge og lyse stunder. Dessverre er det også mange av de som ikke lenger er blandt oss, men jeg takker for de fine minnene jeg har og gjemmer på.

Cirkus Arnardo i byen

2010-06-14T23:18:00.015+02:00

Ikveld har Arild, Ellen, Trygve og jeg vært på Cirkus Arnardo. Det er ganske lenge siden sist det skjedde, så det var et hyggelig gjensyn/gjenlukt med sagmuggen ja. Merket at det var ei spesiell lukt der iallfall. Det så ut som om Trygve storkosa seg, men det ble kanskje litt langtekkelig innimellom. Da var det greitt å ha en klovnekjærlighet på pinne og kose seg med. Jeg la spesielt merke til ham da de tre store elefantene kom. Da han fulgte ekstra godt med. Klovnene gjorde nok også inntrykk på junior da de dunka hverandre i hodet. DET er ikke lov. Jeg syntes at programmet deres iår var ganske bra. Litt for enhver smak som det jo bør være. Jeg legger ved tre bilder som jeg har lastet ned fra nettet og fotograf her er Fridgeir Walderhaug v/ Cirkus Arnardo 2010.

Gribben Kyra var bare helt enormt stor. Jeg hadde aldri forstillt meg at fugler kunne bli sååå store. Ellers fikk vi se forskjellige akrobater, sjonglører, trapeskunstnere, og flere klovner. Dessuten var det også flere fugler, katter og små hunder.

Bildet til høyre har jeg tatt selv. En ekte cirkusprinsesse, Helen Arnardo, som er tredje generasjon Arnardo. Dette er den 62 sesongen de kjører Norge på kryss og tvers.

Ellers var det veldig flott å se de store elefantene som nesten snudde seg rundt på en "femøring" Jeg er vel kanskje litt av den gamle generasjonen som mener at Cirkus = dyr, derfor så jeg fram til den opplevelsen igjen. Der ble jeg nok litt skuffet. Jeg savnet alle de flotte hestene som var med tidligere.

En annen artist som imponerte meg ikveld var gummimannen Araz Hamzayev. Han kommer fra Aserbajdsjan. Ta en titt på dette bildet + at du kan lese mer om programmet her. "Med sine spektakulære kroppsbevegelser utfolder han sin livskunst og inntar ekstreme positurer. Med en kropp som åpenbart er bygget opp av samme DNA som en seigmann, vrir han sine armer helt rundt, i 360 grader." Det var nesten så jeg ble kvalm av å bare se på ham. Jeg måtte snu meg vekk et par tre ganger, da det ble litt for ekstremt. Tenker nok at han syntes det var godt å få armer og ben i sitt rette leie igjen. Alt i alt en fin forestilling på en mandagskveld.

Holmestrand Kulturfestival

2010-06-12T23:10:00.002+02:00

Ja da er den igang da. Den årlige sommerfesten i Holmestrand, og den skal vare "i heile tio dagar til ende".

Igår kveld (fredag) fikk jeg oppleve en alle tiders forestilling på Biorama. Det var duket til Holmestrand Slagerfestival med lokale utøvere fra Hof Hornmusikk, Holmestrand Ungdomskorps og Byteateret i Holmestrand. De har laget et program det helt sikkert vil bli snakket om i flere uker. Forestillingen ble laget som et Melodi Grand Prix, og utøverne sang 12 forskjellige vinnermelodier fra div. land i Europa. Vi hadde deltagerland fra bl.a. Hof kirke, Eplerød, Eidsfoss, Vidsynstien, Sommerro Terr., Hagemann, Nordre Foss avfallsdeponi, Breimyrbakken og Holmestrand Jernbanestasjon. Programleder var selvsagt Mr. Grand Prix-generalen him self Jostein GP Pedersen, som ledet det hele med stø hånd.

Vi fikk høre sanger som Hallelujah, Do Re Mi, Eres tu, Voi Voi, Waterloo, Volare, Diva, og Fångat av en stormvind. Noe for enhver smak ja. Det ble stor stemning i salen da de lokale sangerne i sine flotte kosyymer entrert scenen. Avstemmingen ble foretatt av to fagjuryer, fra Hof og Holmestrand kommuner, og selvsagt hovedjuryen fra salen som hadde de avgjørende stemmene.

Det er lagt opp til tre slike kvelder på Biorama, og den første kvelden var det Hard Rock Hallelujah som gikk av med seieren, og igår kveld var det Holmestrands nye store dragartist Bjørn Magne som vant med Diva. En alle tiders opplevelse. Byteateret er virkelig flinke til å dra igang folket i byen. Det er nemlig ikke så veldig mange som klarer å fylle Biorama tre kvlder på rad. Takk for en koselig aften.

Her finner du Tønsberg Blad`s reportasje og Liv Ofsdal har også skrevet litt om forestillingen på bloggen sin.

På gamle stier med Ramnes Historielag

2010-06-08T12:40:00.003+02:00

På mandag ble det en tur til Jerpetjønn i Re kommune. Ramnes historielag hadde innbudt til rusletur ved den gamle skolen, og den nærmeste grenda rundt. Solheim skole ble bygget i 1910, og det var altså her bl.a min mor og hennes søsken hadde sin skolegang. Det var ca 40 stk som hadde møtt fram, og med en skikkelig kjentmann som guide, fikk vi høre mange artige historier.

Under ledelse av den 90-år gamle Erling Klausen ble det en tur gjennom et meget ulendt terreng. Han ville vise oss hvor tømmeret til skolen ble hentet fra og hvor det ble skåret. Saga var det ikke noe igjen av nå, men plassen den lå på, var ellers godt bevart. Tømmeret til skolen var visstnok det siste som ble skåret på saga, før den ble nedlagt ca. 1915.

Videre gikk veien ned mot Samuelsgrinda, hvor grensa mellom Sukke-gårdene og Jerpetjønn går. Her ble vi fortalt at rett sør fantes det et par plasser ved navn "Hølet" og "Susen", men hvorfor de hadde fått det navnet vites ikke. Derimot Samulesgrinda kom nok fra familien Samuelsen som bodde her ved FT1900. Historien sier at det var mange ungdommer som samlet seg her til festlige samvær under krigen. Ved "innbydelsene" til slike uformelle fester ble det alltid brukt dekknavnet "Jurkeputten", fordi tyskerne ikke skulle vite
hvor de holdt til. Det var jo ikke lovlig med slike sammenkomster må vite....

Vår fremragende kjentmann kunne også fortelle at veien vi sto ved, dengang var hovedveien mellom Høyjord og Holmestrand. Og den ble visstnok åpnet i 1868. Årstallet skal være hugget inn i fjellet ved Sukke. Mellom Sukke og Samuelsgrinda ligger Mandalshaugen. Plassen har fått navnet etter Olaus Mandal, en inderst som i flg Ramnes bygdebok skal ha bodd her.

Det er mangt å fortelle, men nå snur vi nesa hjemover igjen, og legger i vei opp Sagabakken. Den er smal og veldig bratt, og her var det nok mange tunge drag for hestene med tømmer. Det ble fortalt at det midt oppi bakken fantes en hvilestein som kom de tobeinte til gode. Stabbesteinene, som dengang var vanlig langs de bratteste urene, var nå borte, bortsett fra et par stk. som fremdeles var synlig. Ved enden av denne bratte stigningen var det ei stor slette. Juterønningen ble i sin tid brukt som "parkeringsplass" for hestene til alle skaugkarene. Vi kunne se rester av stallene som hadde stått her.

Vi gikk "Svintforbi" huset i "Svingen". Navnet her kommer nok av at det lille hvite huset lå i bunnen av en bakke. Dvs det var bakker opp på begge sider av huset, slik at ingen hadde tid til å stoppe her. Det ble så tungt å dra igang igjen. Huset ble brent ned for endel år siden og ett nytt er bygget opp igjen.

Herfra gikk turen opp mot Karlshus. Her bodde mine oldeforeldre Hans og Sofie sammen med sin ene sønn Edvart. Han var ungkar og en skogens mann og mange var de historiene som er blitt fortalt om ham. En av de vi fikk servert igår kveld, var da han og to arbeidskamerater hadde funnet et revehi oppi lia. Erling fortalte ivrig at karene hadde røyka ut seks reveunger + revetispa og bar dem levende hjem. Hvordan de hadde klart det ? Ja det er visst en lang historie, men de hadde iallfall brukte en vott rundt kjeften på tispa for at hun ikke skulle bite. Historien står å lese i Ramnes bygdebok også. Gården til Edvart blir i dag drevet av et ungt ektepar, og det er flott å se hvor fint det har blitt i Karlshus igjen.

Det ble også en liten stopp ved idrettssletta og fotballplassen. Skolens idrettsstevner var her, og det har nok blitt utført mange flotte prestasjoner opp gjennom tidene.

Tilbake ved Solheim skole ble det en hyggelig avslutning på turen. Barneskolen ble forøvrig nedlagt i 1965 ved den store skolesentraliseringen. Koselig samvær med en liten kaffetår og en matbit ble det også. Takk for en hyggelig tur, og ikke minst takk til Ramnes Historielag v/ Per Bjerkø og vår 90 år gamle, og usedvanlig spreke guide Erling Klausen.

Vedafjellmarsjen 2010

2010-06-06T19:56:00.011+02:00

Gratulerer med nok en flott gjennomført bragd May. Herlig at du klarer og samle 157 personer til en topptur til Vedafjell. Det har jo blitt en tradisjon etterhvert dette nå. For 5. år på rad har folk sagt ja til å fullføre en tur til toppen av Vedafjell for å "bevise" at det er mulig og utføre denne anstrengelsen etter en lunge- og /eller hjerte-transplantasjon. Det står det respekt av.

Initiativtager er May S. Lunde, og hun får støtte og hjelp fra flere sponsorer i nærmiljøet. Idag ble de også velsignet med flott vær. (Takk til Gislefoss)
Den yngste deltageren i dag var bare 4 dager gml. Riktignok lå han i barnevogna, så foreldrene kom ikke helt til toppen, men de nådde iallfall matstasjonen. Her ble det boller og pølser til de som ville ha.

Årets bragd må iår vel tildeles Åshild. Hun ble lungetransplantert for 1/2 år siden. Det er bare å bøye seg i støvet for en slik prestasjon. Det viser at det går fint å klatre til toppen med nye lunger også. Gratulerer med dagen til alle dere som har gjennomført marsjen idag.

Jeg har hatt store planer om å delta på dette flotte tiltaket en dag, men hittil har det bare blitt med tanken. Det får bli et prioritert ønske til neste sommer. Ja for det blir vel flere anledninger håper jeg?
(Sender en takk til May Lunde for lånet av bildene)

Min syrin

2010-06-06T15:10:00.004+02:00

Idag må jeg bare vise dere hvor flott syrinen min blomster. Dessverre følger ikke duften med her så den må dere nesten tenke dere. I fjor sommer var det vel bare noen få klaser med blomster helt øverst i toppen, men i år tar den det visst igjen i fullt monn.

Davids kilde - et historisk sus

2010-06-01T16:53:00.001+02:00

Det har ikke blitt så mange turer i skogen hittil i år, men igår la jeg faktisk inn en runde her i nærområdet. Det er så mange fine stier som man kan ta en rusletur på. Kort eller lang, ja det er bare å velge. Denne gangen tok jeg en av de lengste stiene, og det ga mersmak til nye oppdagelser. Man burde gi seg litt god tid når man går slik i skogen. Ikke bare haste avsted uten å se alt det flotte som naturen har å by på. Bland annet dukket det opp en vakker blomst som jeg ikke har sett på lenge. Som jente hjemme i Våle kalte jeg den for Storkonvall, men kanskje heter den noe annet. For meg er den iallfall vakker og litt spesiell, siden den vokste like ved huset der hjemme. Koselig å se den igjen.

Denne gangen møtte jeg f.eks to unge damer som nesten løp omkapp I det de løp forbi meg kjente jeg at det stinka det parfyme, og begge to hadde hver sin "dings" i ørene med musikk i. Joda de var sikkert ute for å trene opp kroppen sin, og holde den i form. Det er jo bra det selvfølgelig, men hørte de noe til fuglesangen oppe i bjørketreet tro? Eller rakk de å få med seg det lille ekornet som hoppet så elegant fra den ene grana til den andre?

Det er deilig å gå slik og bare se og høre. Selv om man går den samme turen gang på gang så er det stadig nye ting man oppdager. Stien som jeg gikk på igår er faktisk en del av en veldig gammel historisk vei, iallfall dersom man skal tyde det gamle sagnet om presten David.

Ved Davids kilde er det et gammel oppkomme, og historen er slått opp på en liten varde like ved Botne kirke.

Her er hva vi kan lese:
I følge tradisjonen skal det ha vært en sogneprest i Botne som het David, ved overgangen til Reformasjonen. Han er omtalt i Jens Mullers "Forsøg til Beskrivelse over Jarlsberg Provstie" og i "Norske Folkesagn" ved Andreas Faye. Sagnet forteller at en juledagsmorgen ble David overfalt på vei hjem fra ottesang i Hillestad kirke. Vi ser ham for oss ridende i vintermørket på vei hjem med juleofferet som var på 4 1/2 riksdaler. Overfallet skal etter tradisjonen ha skjedd ved et oppkomme ved Bekk i Grønnmarkskogen. Presten David ble slått i hjel av bonden på gården Allum. Som straff ble halvparten av gården tildømt kronen, og den andre halvpart fikk Botne Prestebol. Vi vet svært lite om hvilket motiv bonden hadde for å overfalle og drepe presten, men på begynnelsen av Reformasjonstiden (1536-1600) var prestehatet sterkt blandt folk i sognene. Så dette kan ha vært årsaken til overfallet. Merkelig nok kan man ikke finne noe i de samtidige kildene om det som skjedde med presten David og den påfølgende rettsaken som må ha vært. Men kilden ved Bekk har etter dette blitt hetende Davids kilde. Dessverre er den borte nå, men sagnet lever.

Litt spesielt å tenke på at det for ca 400 år siden ble en prest angivelig drept på dette stedet inne i skogen. Igår var det fredelig og stille der iallfall. Men når jeg tenker etter så var det kanskje et litt kjølig drag over stedet i det jeg gikk forbi....

En pinse og bursdag er over....

2010-05-24T21:27:00.006+02:00

Først vil jeg få gratulere Kåre med dagen idag. Håper at det ble en bra dag.
Dagen og pinsen er over for dette året, og det har vært en koselig dag i familiens tegn. Tidlig idag dro vi til Hof på ridestevnet i Dressur-ridning. Veldig bra vær, men litt kaldt når sola gjemte seg bort. Christina red som vanlig veldig bra, og fikk en delt 2. plass og ei fin rød sløyfe i konkurransen. Hennes kusine Ane debuterte idag og gjorde også en bra figur. Det dro ut med premieutdelingen, så vi dro hjemover litt før de ble ferdige.

Det forventes kanskje litt oppdekking når man ber til grilling, så litt forberedelser må vel til. Det meste var klargjort på forhånd, men litt småtteri gjenstår alltid til det siste. Dessuten må man jo beregne litt ekstra tid p.g.a uventede forsinkelser. Det ble en del "ventepølser" så klart !! Men ellers tror jeg at maten smakte godt, fordi alle fatene ble nesten tomme. Til og med div. salater gikk med idag og det er jo veldig positivt. Grønn mat er sund mat heter det jo.

Når gubbis har bursdag, så er det liksom greitt med uteparty, men idag måtte vi trekke inn i de indre gemakker. Regnet kom over oss gitt, og det ble litt kaldt og spise ute. Derfor grillet vi ute og spiste inne. Ikke noe problem det heller.

Det som overrasket, mest var vel kanskje at jubilanten og vi fikk et uventet besøk. Elisabeth, vår niese og guttas kusine dukket plutselig opp ved kaffebordet. Og da fikk munnen virkelig diarè tror jeg. Regner nok med at en eller annen hadde en liten finger med her, i dette hemmelige spillet, men hyggelig var det iallfall . Tror ikke noen av oss som kunne huske NÅR hun sist var på besøk her i huset. Skal hilse så mye fra jubilanten og takke for en fin dag.

Sommertur til Nord-Långø ved Strømstad

2010-05-22T16:41:00.021+02:00

En av sommerens første og største høydepunkter for vår del, må vel være dagsturene til LHL i Holmestrand. Vi har fått anledning til å bli med i år også, og været ble jo knallbra, tross dystre spådommer.

29 personer sto forventningsfulle og ventet på bussen som skulle føre oss videre mot Sverige og Nordby-centeret. Her stanset vi for å innta en rask matbit, før vi fortsatte sørover til Strømstad. Her ble det først anledning til litt Harry-handel, før turen gikk ned til havna. Turen skulle derfra skulle gå med båt ut til ”Alaska” på Nord Långø. M/S ”Sara” lå klar ventet på oss, og overfarten tok bare 20 min i varm og deilig sol. Vi kunne høre bulder og brak inne over land, men det brydde vi oss ikke om.

Ute på øya ble vi møtt av vår guide Britt Marie og hennes mann og gartner Gøran Dave.

Her fikk vi høre om livet til gullgräverskan Hilma. Den eventyrlystne fiskerdatteren fra Syd- Hällsø utenfor Strømstad . I 1896 gjorde hun, 26 år gammel, det mange andre norske og svenske drømte om, tok båten til Amerika. Etter fire år som hushjelp i New York, ga hun seg i vei vestover, lokket av ryktene om at det var muligheter til å finne gull i Klondike.

Hun levde nok et hardt liv der borte, og i hele 15 år bodde hun ute blant ville dyr, før hun igjen ga livstegn fra seg. Det ble også fortalt at hun levde blant indianere og annet streifende folk, før hun slo seg ned langt mot nord i Alaska. Der ble hun også gift med en nordmann som hun traff, John Svedal fra Trondheim.

På 1920-tallet reiste hun tilbake til Sverige i en alder av 60 år. Hun kom hjem for å ta imot sin arv; en stykke land på øya Nord-Långø. Her skapte hun, trolig inspirert av de fine havene i Kalifornia, sitt eget paradis. Med hjelp av stener, skjell og sement, lot hun bygge terrasser, tempel, tårn og andre fantasifulle bygninger. Langsomt, og med hjelp av tre flinke og erfarne menn fra naboøyene, vokste det fram et Alaska, som vi i dag kan gå rundt og beundre. I 1962 brandt den store bungalowen hennes ned til grunnen, og den har myndighetene hittil ikke gitt tillatelse til å bygge opp igjen.

Etter Hilma`s død forfalt dessverre hennes livsværk, men med store innsatser har man i dag gjenskapt det unike miljø. Ikke minst har den store blomsterprakten blitt tilbakeført.

Jeg har forsøkt å få med litt av historien til Hilma, som døde i 1965, 95 år gammel. Men det finnes nok mye mer å lese om hennes liv både i USA og her hjemme i Sverige. Men det kan du finne mer om bl.a her, og her og her.

Turen er herved anbefalt, og det er lett og kombinere med båten "Bohus" hjemover til Sandefjord og Norge. Legger ved endel bilder som jeg tok på turen vår. Jeg tror de fleste av dem taler for seg selv.

(Klikk på bildene, så blir de større)

Forventningsfulle går gjengen ombord i M/S Sara.

Farvel til Strømstad og de meget regnfulle skyene.

Inngangsporten var en flott portal. Hilma hadde også laget sin egen "Golden Gate" men den ligger oppi skogen ett sted. Dit kom jeg meg visst ikke....

Vannposten måtte jo prøves da :)

På venstre side har vi Hilma`s hytte den første vinteren. Samme hytta fra utsiden. Her til høyre.

I bildet på høyre side ligger Vindarnas tempel. Et japansk-inspirert byggverk på murte pæler. Den hvite "pynten" har nok også sin funkjon. Det virket som om de lyste opp "rommet" under det store 8-kantede taket. Det var forresten hvite, ganske store skjell. Veldig virkningsfullt iallfall.

Til venstre, et oversiktsbilde med danseplassen nærmest.

Til høyre har vi vel en utgave av datidens sittegruppe. Ikke like komfortabel som de vi bruker idag kanskje. :)

Denne flotte granitt-blomsten er også værd ett syn. Mest lignet den vel på en badminton-ball syntes jeg men...

Det var forøvrig veldig rik og vakker fauna på Nord Långø. Men jeg er dessverre ikke så kjent med navn på disse rosa/lilla blomstene til høyre her. De har fine groforhold her iallfall, det er tydelig å se.

Da kom regnet...
Men vi sitter allerede ombord på Bohus, og bare venter på at båten starter opp. En utrolig flott sommertorsdag. Helt utenom det vanlige. Mange takk til Bjørn og Magda som var medansvarlig for denne herlige turen.

Dagen derpå

2010-05-18T22:25:00.001+02:00

Etter to lange dager i senga, har jeg kommet meg på beina igjen. Men dagen idag har også vært lang og kjedelig. Først på dagen idag dro gubben på apoteket etter litt nesespray til meg + at jeg fikk tak i litt kortison og antibiotika. Jeg har fått Bihulebetennelse og influensa, så da er det bare å smøre seg med tålmodighet. Her har jeg sikra meg til nye hostekuler og tett nese. Litt trist å være sengeliggende når jeg vet at andre har det fint sammen med sine kjære, men jeg skal ikke klage. Det er alltid noen som har det værre, og jeg er jo snart frisk igjen.

Heldigvis for meg, så tok Kåre med seg fotoapparatet ut på 17. mai feiringa. Så nå jeg har sitti og kosa meg med bildene derfra. Skulle jo veldig gjerne ha feiret sammen med familien min. Men det kommer jo flere anledninger. Har litt lyst til å dele noen av bildene med dere. Syntes selv at jeg har en flott familie. Jeg savnet at den eldste ikke var her, men han var på turnusjobb på Stord. Håper at det var greitt der også Frank.

Travle dager

2010-05-13T22:27:00.006+02:00

Det er blitt litt lite med blogging i det siste, men det skjer så mye rundt meg at tiden har blitt litt knapp til denne siden her.
For det første vil jeg nevne at april og mai er familiens to store bursdags måneder. Så det har blitt endel mye bløtkaker og andre godsaker i det siste. Ja jeg satt faktiskt og regnet over hvor mange bursdager det er i vår nærmeste familie i april og mai. Da har jeg kun regnet med dager for egne søsken/svoger/svigerinner, vårt barnebarn, våre tante/onkelbarn, og sist men ikke minst, far sjøl. Det ble tilsammen 13 bursdager. Ikke alltid like lett å holde styr på kanskje, men det har gått bra hittil da. Kanskje jeg skal benytte anledningen til å sende mine gratulasjoner til dere alle sammen, store som små.

Pga all denne kakespisingen, har jeg nå endelig starta opp med litt trening igjen. Det ser ut til at det trengs. Så denne siste uken har jeg vært i aktivitet på treningssenteret PULS ved Kleivbrottet. Jeg regner ikke med at det vil skje et under de første ukene, men håper på at jeg kan komme i litt bedre form på sikt iallfall. Det er verd et forsøk. Det er ny treningsøkt i morgen tidlig. Opp og hoppe mor... Syntes kanskje at det kan virke litt dyrt i utgangspunktet, men håper at det er en god investering.

Men vet du hva? En sprø kjerring har flyttet inn hos meg. Nei, ikke med min tillatelse, og ikke betaler hun for seg heller. Hun bare er der!

Hvor som helst.

Når jeg går til speilet for å sminke meg, stiller hun seg den sprøe kjerringa, rett foran meg!

Der står hun med rynkete ansikt, blasse øyne og dobbelthake, hun har bilringer rundt magen og nekter å flytte seg!

Jeg har ropt til henne og bedt henne gå vekk, men hun skriker bare tilbake. (Det blir hun ikke penere av!!)

Hun går i min garderobe også, og forandrer klærne mine. Jeg har ganske smal midje, har fått mange komplimenter i alle år, men hun syr inn klærne så de strammer forferdelig når jeg forsøker å komme inn i dem.

Papirene mine kaster hun, og flytter på alt sånn at jeg ikke finner tingene mine der jeg la dem.

Hun kjøper med seg hjem både sjokolade og snacks og legger i skapene mine! Det burde hun ikke gjøre for det virker som hun har problemer med vekten.. Jeg derimot kan jo unne meg litt innimellom, men det virker som om hun sluker i seg det meste!

Jeg selv har som vane å ha en flaske vin i kjøleskapet, for det er så godt å ta ett glass til maten. Neste morgen er flasken ofte tom, så hun har jo tydeligvis problemer på det området også.

Når jeg er i en butikk og ber om klær i min størrelse, ser betjeningen rart på meg. Kjerringa har tydeligvis vært der også!

Når jeg til slutt fikk på meg en flott svart liten kjole og gikk til speilet er det samme visa; kjerringa stilte seg foran meg, og hadde jammen tatt på seg helt lik kjole som meg. Behøver jeg å si at hun så latterlig ut i den !!!

Hun har tullet med telefonen også så den sjelden ringer og telefonsvareren tar ikke imot noen beskjeder. Og jeg vet jo at jeg egentlig er ganske populær. Det har jeg egentlig
alltid vært.. og draget det har jeg jo også. Men siden kjerringa flyttet inn så hører jeg sjelden fra noen!!!!!

Når jeg ser på tv har hun vært framme og skrudd ned lyden så jeg knapt kan høre om jeg ikke skrur den opp igjen. Hun er sikkert mye eldre enn meg og hører dårlig også!

Det siste hun har gjort er å tulle med madrassen min, så når jeg våkner kjenner jeg meg støl og stiv, har vondt både her og der.

Hva skal jeg gjøre?

Om det er noen som vet hvor den kjerringa kommer fra, så vær så snill og fortell meg det snarest.For hvis jeg ikke blir kvitt henne må jeg nok tenke på å flytte!!!

Denne teksten kom som epost hit denne uken, og jeg syntes at den var litt treffende.... :-) :-)

Uteplassen min...

2010-05-13T22:20:00.004+02:00

Endelig er den på plass. Gruppa som jeg har titta på opptil flere ganger i det siste. Gubben ga seg over til slutt, og da var jeg ikke sen om å benytte sjansen. Hehe. De blomstrede putene fulgte ikke med til gruppa, men de passet så godt til det andre, så da ble det til at vi kjøpte de i tillegg. Syntes kanskje at det ble litt lite med bare de småputene i ryggen.

Så nå kan sommer og varme dager bare komme hit. Uteplassen min bare venter på besøk. Hittil er litt lite blomster der ute, men det er først og fremst pga av de kalde nettene. Med under 0 grader flere netter på rad, så er det like greitt å vente litt til.
Det ser litt stusselig ut på bordet ennå, men det lurer nok noe smågodt i de indre gjømmer. En liten kaffe kopp eller et lite avkjølende glass er vel ikke å forakte. Gleder meg til å bruke denne fine plassen etterhvert. Hittil har jo varmen valgt å holde seg på avstand, men til pinse, om ikke før, blir det nok en liten markering.

Gryta hennar Mor.

2010-05-02T00:48:00.007+02:00

Jeg har ei kjempestor jerngryte som jeg var så heldig å få med meg fra mine foreldres hage. De brukte den til å plante blomster i. Men før den ble plassert i hagen, så ble gryta benyttet som kokekar til min mors klesvask. Det var ikke alle som hadde innlagt vann tidlig på -50 tallet. Og ennå færre som hadde egen vaskemaskin. Jeg kan ennå huske hvor stor stas det var, da vi fikk vann i springen og vaskemasinen kom i hus. Det ble en stor forandring ja. (Her til høyre ser du nesten maken til mine foreldres første vaskemaskin)

Men tilbake til historien om gryta....
Jeg husker at brønnen var dekket med et stort lokk av treværk, og en liten lem til å løfte av. Vannet ble heiset opp fra brønnhullet med bøtter som var knytt fast med et langt tau. Så det var mange tunge løft som skulle til for å fylle den store gryta med vann. Og om vinteren hendte det seg vel at noen bøtter med snø også ble benyttet. Mellom brønnen og huset vårt, gikk det en gammel kjerrevei. Så det var et godt stykke å gå med klesvaska ned til vaskeplassen. Dermed ble det vel ofte slik at vi tre barna måtte passe litt på hverandre da, når det var storvask på gang.

En vinterdag sto mor og vaska laken og dynetrekk nede ved brønnen. Det er jo som kjent noen store flak med stoff, og spesielt tunge og håndtere når det er våte. Ikke var min mor spesielt stor av vekst heller, bare 152 cm over bakken. Så det var sikkert tungt og drive med både klesvask og de tunge vannbøttene.
Denne dagen hadde hun bare ei skylling igjen og gryta var på det næmeste full av oppvarmet vann. Hun ville bare spe på med et par bøtter snø nå, så var det hele vaska klar til å ta opp av vannet, men..... den siste bøtta inneholdt litt mere enn bare snø dessverre. Nysnøen gjemte nemlig på et par tre hestelort-kuler som oppløse seg i vannet, og dermed måtte hele klesvaska vaskes på ny. Det ble nok ikke brukt snø til opptining så mange ganger etter den opplevelsen kan jeg tenke meg. Jeg tror nok mor gråt da hun oppdaget det. Hun har fortalte denne historien mange ganger, så det var nok en riktig lærepenge for henne.

Jeg har som sagt overtatt denne store jerngryta nå, og jeg har også plantet blomster i den. Og denne historien passer jeg på og fortelle, når noen spør om hvor den flotte gryta kommer fra.

Klargjøring til fine mai-dager

2010-05-01T19:15:00.006+02:00

Ja nå kan mai bare komme. Jeg er klar. Igår ble det striglet og blåst i hagen. Og "sjefen" i huset sto for blåsten. Han hentet fram høytrykkspyleren og renset grillplassen for gammel skitt. ... og jeg skal si det ble rent ja. Her skal det grilles i sommer håper vi. Plassen er iallfall klargjort, så da er det bare å vente på finværet.

...og mor har forsøkt å pynte litt i blomsterbedet. Det har blitt noen nye planter, men det meste er kommet tilbake fra forrige år. Nå bare går jeg og håper på at været skal holde seg. Det er nok i det tidligste laget å plante ennå, så hittil ble det bare noen stemorsplanter i bakken. Men siden naboen skal ha konfirmasjon 2. mai, er det jo litt hyggelig å pynte litt her også.

Ellers har vi handlet litt til å ha i krukkene. De er det jo mulighet til å hente inn om kveldene, dersom varmen lar vente på seg. Ute på trappa har jeg plantet et par pelargonia + litt eføy. Jeg syntes at det ble ganske fint, og håper at eventulle gjester føler seg velkommen.

Denne lille piken her har jeg etterhvert planer om å plassere ute på plenen. Men med et par glade, fotballsparkende barnebarn står den nok tryggest på trappa inntil videre.

Borte ved terrassen har jeg i år, som i fjor, plassert to andre store krukker. De har også fått nye pelargonia og grønne eføyer. Jeg skjønner det ikke helt, men tror at jeg har fått "dilla" på disse fargerike platene. De minner meg veldig om min mormor som alltid hadde slike blomster i vinduene sine. Kanskje er jeg så heldig at mine barnebarn vil huske meg og mine pelargonier.. Det hadde jo vært koselig. Håper at jeg kan få til disse gode, gamledagse platene i år også.

Ønsker at mine lesere vil få mange flotte dager nå utover i mai. Det er nok mange som skal feire både konfirmasjoner og jubileum tenker jeg. Dessuten er det mye annet man kan feire, f. eks 1. mai og 17. mai. Gratulerer med dagene som kommer og lykke til....