På kjøretøyet skal storfolk kjennes...... eller?

Sist helg var det igjen Sensommerfestival ved Våle Prestegård, og det var som alltid lagt opp til stor aktivitet for både store og små. Mitt største øyeblikk var turen med en skikkelig veteranbil. En bil av de riktig sjeldne er det blitt meg fortalt. En T-Ford fra 1919. Helt original motor og alt det tekniske. Kun setetrekk og kalesje er nytt iflg. eieren Gunnar Johansen fra Holmestrand. Det ble en liten sightseeing rundt i Våle og folk langs veien smilte og vinket til de meget uvanlige farkostene. Vi følte oss hensatt til den forrige århundre nesten.
Sensommerfsetivalen startet opp på fredagskvelden med visesang/allsang i Stallen med trubaduren Jan Erik Lunde. På lørdagskvelden var det låvedans med Gooseberry Crumble, og Gla`gjengen og trekkspillklubbene fra både Re og Holmestrand underholdt både lørdag og søndag.

Det var lagt opp til historisk gårdsdrift, og her var det virkelig mye fint både se og lære.

Her er noen av de aktivitetene som foregikk. Bl.a potetopptaging med hest og en gammel opptaksmaskin, gammeldags høyonn med hesjer, tresking på gammelmåten med drivkraft fra en gammel traktor. Traktoren er forøvrig satt sammen av Øyvind Skjeggerød som demonstrerte gamlemåten å lage halmballer på.

Ved slåttonna var det alltid slåttegrøt, også her på prestegården. Og som den grautgrams jeg er, så stod selvfølgelig en tallerken rømmegrøt på mitt program.

Det var også visning av andre gårdbruksgjenstander. En melkeseparator ble brukt til å skille fløten fra melka, og var veldig nyttig bruksgjenstand på gårdene. Fløten ble forøvrige utsolgt pr. omgående.

Linjentene hadde også funnet seg en plass i sola, og der fikk vi se og høre om prosessen fra linfrø til strisekker de lekreste linduker blir til.

Det var selvfølgelig salg av div. gårdsprodukter som frukt og grønnsaker, ulltøy, melkeprodukter og bakverk. Husdyra hadde sine egne binger og det fantes muligheter for barna til å hoppe i høyet. Flere av barna fikk også lage sin egen fuglekasse. Det blir nok spennende å se om det kommer noen fugler i dem til våren igjen. Ved låven var det laget til et bål hvor man fikk se og smake en skogsarbeiders hverdagkost. Stekt flesk og skikkelige brødblingser med svartkaffe til. Lukta var iallfall upåklagelig :-)

Inne på gården var det forskjellige utstilliger. Bl.a. ble det presentert en mengde kjoler fra tidlig 1900-tallet. Det var også muligheter for omvisninger i de gamle rommene, hvor det meste er skrevet om tidligere her
Denne gangen var det også mulighet til å få en omvisning i det store tre-etasjes stabburet på gården. Her er det samlet flere hundre gjenstander fra bygda. Både fra gårdsdrift, småindustri og annen hjemmeindustri (les bl.a skomakerverktøy). Alt i alt ei strålende helg for de driftige arrangørene i det flotte høstværet.

Lokalhistorisk seminar 2009

Dette er et årlig seminar som Lokalhistorisk forening har i samarbeid med historielagene i Vestfold. Iår er det med Våle Historielag som arrangør, og arrangementet kan du lese mer om her.

Som ex-"våle-jente" syntes jeg at det alltid er koselig å komme til Våle Prestegård. Dessverre var vi litt forsent ute til å få med oss de to foredragene om ”Klær og klesskikk omkring år 1700”. og ”Vi trodde vi skulle til Norwich!”. Men en omvisning i de gamle rommene, som historielaget har vært med på å restaurere, var jo en flott opplevelse.

Dessuten hadde de driftige damene fra historielaget tent opp i bakerovnen og grillet de deiligste brød, til stor glede for det kjøpevillige publikum. Det er en kjempejobb de har gjort og gjør for å bevare den gamle historien om den store bygningen og deler av dagliglivet i bygda.

Dette er jo en gammel vernet, bygning og den ble fredet i 1991. Du kan lese mer om Våle Prestegård her.

Jeg tok også noen bilder ved mitt besøk der idag. Bl.a. dette fra det siste rommet som er blitt satt istand. Fanny-rommet er oppkalt etter en datter av prost Fredrik Siegesmun Schiørn. De bodde på prestegården i 1880-årene, og med tilskudd fra historielaget og masse frivillig dugnadsarbeid, ble sengekammeret åpnet høsten 2008.
Her er hva Tønsbergs Blad skrev ved åpningen i fjor høst.




På rommet som Biskopen benyttet når han var på sogne- besøk, finnes det også flere bilder.
Det er selvfølgelig ett som jeg syntes er spesielt hyggelig å se igjen. Årsaken er at motivet der er av min far og farfar. De har begge vært kirketjenere ved kirken, og bildet her er tatt i 1947, da farfar overga kirkenøklene til sin sønn.

På den bjelken til høyre har de to skrevet sine navn og... "ringte 8/5 - 1945 kl 3 - 4 for freden.

I tillegg til det jeg har nevnt over her, er det store restaureringer på gang. Flere store tømmerstokker må byttes ut, og arbeidet her er allerede i full gang.
I uthusbygningene ble det i august 2006 åpnet et lite museum i ”møkkakjelleren” med bl.a. mange ulike og gamle landbruksmaskiner. Samlingen er bygd opp og eies av Øyvind Skjeggerød, som også står for visning og bruk av disse.

Og i det gamle fjøset er det "lin-jentene" som råder grunnen med sine arbeidsoppgaver. Her starter de helt fra grunnen med såing av frø som de etterhvert bearbeidet til de fineste duker og håndklær osv.
Det er også mye mer jeg kan fortelle, men det får bli en annen gang...... Jeg har hatt en utrolig flott dag på historisk grunn.