onsdag 24. juni 2009

St. Hans-feiring ved Reidvintunet

Iår ble vår midtsommeraften feiret sammen med mange andre, nede på Reidvintunet. Her var det samlet både små og store til en riktig hyggelig St.Hansfeiring. Folk kom fra alle kanter av bygda, bærende på campingstoler, bord og andre nødvendige ting. Mat og drikke hører jo bl.a. med på en slik kveld vet jeg :-)

Reidvintunet ligger fint til ved den gamle Mølledammen, hvor det også i eldre dager var festplass for både unge og eldre. Huset som står her idag, er egentlig flyttet hit, og har tidligere vært en gammel skole. Den blir idag brukt som museum, og enkelte ganger også som undervisningsrom til ungdomsskole-elever med tema Olav Duun.
Det er også gammel låve her som har blitt restaurert, og den ble igår kveld brukt som scene for underholdningen, som forøvrig ble tatt hånd om av Holmestrand Trekkspillklubb. De hadde et stort og varierende program. Litt allsang og litt svingom ble det også. Og selvfølgelig var det laget et par, tre store grillplasser, hvor vi kunne grille vår egen mat.

Og som du ser over her var det kø ved grillen og stor røykutvikling...
Praten og musikken gikk, og det var også lagt opp til litt konkurranse, for de som måtte ønske å være med på det. En natursti med mange forskjellige poster og oppgaver skulle forseres og løses av lag bestående av 4-5 personer. Oppgavene var mangfoldige, og en av dem gikk ut på å skrive et dikt med innslag av St.Hans, Mølledammen, sommer, tradisjon + et par ord til. Og det ble mange fine dikt.
Noen tok seg en svingom på vollen og hadde det riktig så trivelig.....
Det ble også et flott bål, men det måtte p.g.a. skogbrannfare brenne i ei stor "gryte" Det ble etterhvert en meget hyggelig kveld, og det var nok mange som håpet på at dette kan bli en årlig tradisjon. Både små og store så ut til å kose seg både lenge og vel i den fine sommerkvelden.

søndag 21. juni 2009

Spiralen i Drammen

I dag har vi vært på en koselig tur til Drammen. Målet med turen var ikke forutbestemt, men vi dro dit nesa pekte... denne gang nordover Gamle E-18. Det har forresten blitt ganske så trivelig å kjøre der etter at den nye motorveien har kommet.

Det er lenge siden vi har vært oppe på Bragernesåsen, så turen ble lagt opp dit. Tunnelen ble åpnet for ganske nøyaktig 48 år siden av Kong Olav V, den 19. juni 1961. Den slynger seg opp seks og en halv gang rundt en akse og kommer ut i friluft på Spiraltoppen. Lengden er 1650 meter, og på toppen så befinner du deg 213 meter over havet. Her har du en fantastisk utsikt over Drammen by og til Drammenselva som slynger seg innover mot Eiker.

Med den flotte utsikten og det knallfine været på Åspaviljongen, smakte det godt med en is i solveggen.

Det finnes også mange merkede turløyper med utgangspunkt ved den store parkeringsplassen. Skiltene forteller også hvor langt det er til "neste" mål. Vi fulgte en av løypene, og litt innover på stien, gikk vi på et lite tun med div. hus. Bl.a Hegg gamle Klokkergård og Friluftsmuseet

Men vi var litt sent ute til omvisning her dessverre, så vi fant ut at et lite besøk til Elstergården kunne være greitt. Her var det en guide som kunne fortelle oss mye om den ca 300 år gamle bygningen. Håper at du kan lese litt om den her på bildet til høyre.







Det var dessuten en enkel servering der også. Nydelige, nystekte vafler. Nesten så en ble hensatt til good old days. Med røde pelargonia i hvitmalte, smårutete vinduer og trehvitt bord med messinglysestaker.

Det samlet seg endel mennesker ute, og det kom oss for øret at det skulle være en prøveforestilling på "En midtsommernatts Drøm" noen timer senere på dagen. Det kunne jo vært artig å fått med seg, men satser på at forestillingen gikk bra uten oss som tilskuere.

Veien hjemover gikk via Vestfossen, og videre nedover langs Eikern, med et lite stopp på Kroa i Eidsfoss. Det er bare SÅ skjønt der. Senere i sommer har vi planlagt en tur ut på Eikern. Håper at det vil bli en anledning til det. Et reke-cruise med venner kunne jo være en tanke.....

mandag 15. juni 2009

Sitat fra Sidonie Gabrielle Colette

Det dukker opp noen små og velmenede ord i ny og ne. Ikke helt nytt, men likevel... Vil gjerne dele det med dere.

Til vanlig leser jeg ikke slike sitater, men iblandt er det noe som fester seg i øyekroken. Som bl.a denne jeg leste på Facebook idag. Det ble skrevet av

Sidonie Gabrielle Colette. Hun var er fransk forfatter (1873 - 1954)

De menneskene som får mest ut av livet, er ikke de som har levd et sekel, men de som har levd hvert minutt.

Kanskje et lite ord til ettertanke for andre også :)

lørdag 13. juni 2009

EU-kontroll på Rikshospitalet

Ja, så er jeg snart klar for en ny rutine-kontroll igjen da. Det kom en innkalling i posten for 3 ukers tid siden, så nå er det bare å finne fram sakene og pakke kofferten.

Jeg ble som kanskje de fleste nå vet, lungetransplantert for ca. ett og et halvt år siden. Og alt har fungert veldig bra hittil. Ja, jeg er en av de heldige som har fått en slik mulighet her i livet. Jeg har ikke hatt et eneste problem i ettertid, og har fått et nytt liv i gave etter en meget vellykket operasjon.


Tankene mine går tilbake til den tiden da jeg var syk, og jeg minnes alle de flotte menneskene som jeg har blitt kjent med i alle disse årene. Jeg var ut og inn på "Riksen" som venteliste-pasient i over 4 år, og det ble nesten som mitt annet hjem. Stadig møtte jeg nye folk i samme situasjon som meg, og vi så jo alle fram til at den store dagen skulle komme. Noen andre hadde allerede blitt operert også, og de ble jo utspurt om alt det vi andre skulle igjennom. Det blir jo gjerne sykdom som er samtaleemner, når likesinnede sitter i "basen" og diskuterer.

Mange av de personene som jeg ble kjent med, har jeg jo fått et helt spesielt forhold til. Ikke så rart det kanskje, man har jo noe felles som det ikke er så lett for andre å sette seg inn i. Noen av de har jeg fremdeles god kontakt med. Dessverre har ikke alle vært like heldige som meg, men slik er det nå engang. Livet er ikke alltid like rettferdig med alle. Tenker også på de som ikke fikk leve videre. På de som døde mens de sto på venteliste, og de som bare fikk noen få korte måneder eller år med sin nye tilværelse. Det er blitt noen av dem også etterhvert. Men livet går videre, og vi som har fått denne unike sjansen i livet, skal leve videre for dem....
Mitt ønske er at mange flere skal kunne få oppleve det å få en nytt organ, derfor må vi oppfordre til alle om å ta stilling til organdonasjon. Ta stilling idag, og fortell det til dine nærmeste. Det er du selv som kan bestemme det, og ikke overlat den avgjørelsen til dem som er glad i dag. Det kan være en vanskelig beslutning å ta for dem, dersom de ikke allerede vet hva du ønsker.

Jeg også vært på Glittreklinikken til opptrening og rekreasjon flere ganger, og også der har jeg mange gode minner ifra. Det var vel et par ganger som ikke var så hygglig å minnes også da, men de har jeg stort sett fortrengt.
Flere ganger satt jeg ved vinduet og ønsket at jeg en vakker dag skulle kunne "bestige" den høyeste åsen, eller 7 km`s løypa. Det var et av de største ønskene mine. Turen til toppen ble gjennomført med en sykepleier som moralsk støtte, ca. 8 mnd etter operasjonen. Og det var ei som var meget stolt og meget sliten da hun kom tilbake noen timer senere.

Jeg vil også sende mange gode tanker til alle dem som jeg har blitt kjent med gjennom alle disse årene. Til både sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter og ikke minst medpasienter, har jeg ønske om at vi fortsatt kan holde kontakt. Livet går jo videre, men gode minner glemmer man ikke, men tar vare på de og drar de fram igjen med jevne mellomrom.

torsdag 11. juni 2009

Dagens øyenhvile

Når jeg nå blir sittende her med alle "vondtene" mine, så får heller kose meg med de fine blomstene som jeg fikk tatt bilder av før jeg datt ned. Årsaken til at det gikk så galt, vet jeg vel egentlig ikke, men kroppen tok rett og slett overhaling og dermed var det gjort.

Jeg fikk iallfall tatt de bildene som jeg hadde planlagt av den fine blomsterkanten som jeg er så stolt av. Den har nå blomstret slik i 5-6 år, og er en nytelse å se på. Dessverre så blomstrer den bare et par uker, men er et skue så lenge det varer. Jeg gleder meg over slike flotte fargeklatter og øyenhvile.


På det andre bilde ser du et lite utsnitt av en Rhododendron som jeg plantet for et par år siden. Den er så nydelig når den er i full blomst. Her har den fått noen regndråper på seg, og funkler i mot meg. Den ba nesten om å bli tatt bilde av. Synd at fotografen ikke kan håndtere kamera på en skikkelig måte, men det får duge enn så lenge. Øvelse gjør mester :-)

"Bøller i Bakgården"

I kveld skulle jeg ha vært på revy med Holmestrand Byteater og "Bøller i Bakgården", men slik ble det altså ikke. Jeg var nemlig så uheldig å slå meg, da jeg datt baklengs ned fra en fjellknaus idag. Så da sitter jeg her da med vond høyreskulder og rygg + en veldig forslått bakdel og skrubbsår på ankelen.

Tenker på de som har det fint i byens "bakgård" og koser seg med lokalrevy, og derpå en liten øl eller to i Ødegårdsbua med allsang og koselig stemning. Men men, slik blir det når man ikke kan holde seg på beina. Dere får sikkert en hyggelig kveld. Skulle veldig gjerne vært det jeg også, men det kommer vel en mulighet senere også...

onsdag 10. juni 2009

Knivstikking i Holmestrand

Jeg kan ikke si at jeg likte det jeg hørte og så inatt nei. Et helikopter var på vei ned for landing, like ved siden av her jeg bor. Og værre ble det da jeg leste disse nyhetene på nettet noe senere på natten. Ugjerningen skal ha skjedd i det nye boligfeltet i Fosskollen, rett over jordene her. Se kartet.
Her kan du selv lese hva Tønsberg Blad skrev på sin nettside. Klippet fra tb.no

En mann var blitt knivstukket i halsen flere ganger, og gjerningsmannen er på fri flukt. Ikke lett å sove i natt nei :-(

mandag 8. juni 2009

Holtantjern

På dagens utflukt fant vi ut at vi ville utforske "gamle og nedgrodde" stier oppi åsen ved Hynnås. Vi parkerte på vei opp til Høgås-hytta og gikk derfra opp den bratte kneika til selve hytta. Fin utsikt fra hytta og slalomtraseen og ned mot bebyggelsen.

Derfra går det fine lysløyper innover i skogsterrenget, og det er enkelt å ta seg fram. Nedgrodde er de langt ifra :) Fredelig er det også. Det er kun fuglene som underholder med sine vakre fløytetoner. Ikke så mye dyreliv å se, bortsett i fra en liten frosk som hoppet i stien foran oss. Men det var mye skogsblomster.
Bl.a. sto det noen få molteplanter i blomst helt innved stien. Det blir vel neppe noen store mengder av det bærslaget, men et hyggelig bekjentskap i faunaen er det jo. Iallfall på disse kanter.
Videre innover har de flinke folka i den lokale skiklubben laget den rene autostradaèn. Her var det ikke noe problem å finne fram. Merket med flotte skilt og piler som viste oss hvor gata endte, visste vi hele tiden hvor vi befant oss. Turen denne gang endte ved Holtandumpa, og på veien hjemover igjen stoppet ved det lille idylliske Holtantjernet.


Gamle historier kan fortelle at det var her som "Holtangamla gikk igjen" Det var nok mange små som fikk høre at dit var det ikke så trygt å fredes på kvelds- og natterstid. Noe som forresten speidergruppa i Botne ikke tok så veldig alvorlig. De tok nemlig med seg telt og mat for overnatting og hadde det sikkert riktig så fint, her ved enden av det lille tjernet.

Oppe på den fjellknausen på høyre side var det laget til en flott sitteplass. Og det var fra dette fjellplatået som gutta i speidergjengen i sin tid satt med fiskestanga. Tror ikke at det ble så mye ørret på dem, men det var nok ikke det som var det viktigste heller. Ute på det myrlendte områdene rundt, var det jo farlig å bevege seg, så fjellpynten var en "trygg" fiskeplass. Vel trygg og trygg kan vel diskuteres. Fjellet gikk ca 7-8 meter rett ned i vannet.
Her var det også en fin plass hvor man satt og stekte børd på pinne. Veldig populært. Her er en av mange oppskrifter på pinnebrød


Jeg måtte ta et bilde herfra også. Det var så fint her. Det er i den senere tid også satt opp ei kasse med ei bok i, hvor turfolket kunne skrive ned navnet sitt dersom de vil. Og ved enden av den gamle brakka, var det laget til en fin sitteplass av gamle trestokker. Veien hjemover gikk lett og fint etter en så flott naturopplevelse.
Gleder meg allerede til neste tur..

søndag 7. juni 2009

Rusletur til Hallingsrudåsen


Med oppmøte ved Rimi, Gullhaug og avreise kl 13.00, dro en liten gjeng avsted til rusletur på skaugen. Vi skulle "bestige" Hallingsrudåsen. Ca 40 personer ble tilslutt samlet ved Sverre Foss`Blikkenslagerverksted, Hallingsrud, før vi tok fatt på oppstigningen. Som turleder/veiviser var tidligere orienteringsløper Leif Weltzien den rette mann. Han er i allfall lokalkjent i skogene her, og kunne fortelle og vise oss et par kullmiler.


Her var det bonden i sin tid ble pålagt å fremstille kull til jernproduksjonen ved bl.a Eidsfoss Jernverk. Disse to gropene ute i skogen var veldig lett gjenkjennelige med jordvoller i ytterkant, og en forhøyning i midten. Diameteren var fra 15- 20 meter, så disse var av de større milene. Driften her varte nok fram til slutten av 1800-tallet.
Her har faktisk en av turdeltagerne funnet en liten kullbit.

På høyden hadde vi fin utsikt mot vest og Re kommune og Holmsvannet. Dessverre var litt mye underskog som dekket utsikten mot øst og Oslofjorden. Langs stien var det masse liljekonvall, og tyttebær- og blåbærlyng var fulle av blomster og små kart. Vi passerte også ei minilita skogskoie som det faktisk hadde bodde folk på for bare noen år siden.

Ei lita spise og hvilepause ble lagt til ei gammel setervoll. Her ble vi fortalt at det hadde vært seterdrift fram til ca 1920. Det var en vanskelig plass å drive seter på, da det ikke fantes skikkelig vannkilde i nærheten. Så da "ildebannen" fikk tak var det ikke mye de fikk reddet, og setra ble nok flammenes rov. Den ble aldri bygget opp igjen.

Det var en hyggelig opplevelse å få være med på denne turen, men litt synd at vi ikke hadde været med oss. Det hadde nok blitt ennå mer vellykket om vi hadde blitt innvilget litt sol på veien. Takk for turen, det ga absolutt mersmak til flere rusleturer.

lørdag 6. juni 2009

Holmestrand Kulturfestival 4. - 14. juni

Da er festivalen igang, og idag lørdag gikk årets blomstertog gjennom gatene. De spredde humør og glede, med sitt flotte blomsterpyntede opptog. Under god ledelse av byens tre musikkorkestere og innslag av Gla`gjengen fra Re, ble det nesten 17.mai stemning. Mange hadde pyntet seg med blomster i håret, på klærne, blomsterkurver og andre artige innretninger. Ja noen trodde t.o.m. at de var på Hawaii.


Toget samlet seg etterhvert nede på brygga, ved Holmestrands 1000 års sted. Ordfører Svele ønsket velkommen og lykke til med dagens rikholdige program. Leder i Holmestrand Rotary Club delte ut årets Nysgjerrighetspris, og den ble i år tildelt Leder for Festivalkomiteen. Den ikke helt ukjente tidl. skøyteløperen Roar Grønvold.

Det var mange som hadde funnet veien til byen i det fine været, og langs bryggekanten traff vi mange kjente fjes. Det er alltid hyggelig å treffe gamle fraflyttede naboer og ellers folk man sjelden ser. Det var også flere salgsboder med smakebiter på litt av hvert. Noen stod og stekte laks på skiferfliser, mens andre hadde funnet frem vaffeljernet. og det hele ble krydret med feiende musikk. Senere i kveld er det storbesøk av ingen ringere enn Bjørn Eidsvåg som skal underholde Holmestrands befolkning.

tirsdag 2. juni 2009

Pinsefiske

Mens jentene var på ridestevne, så tok gutta seg en tur til sjøen for å prøve fiskelykken. I det flotte været som vi har hatt, så var det en flott naturopplevelse å sitte på bryggekanten og bare nyte. Men dessverre så var det mange som hadde bestemt seg for å ta seg en liten båttur denne dagen, og måtte forsere fiskeplassen. Dermed ble nok fiskene litt forstyrret, og holdt seg langt unna fiskesnøret til Sander og pappa`n. Men en "storfisker" gir seg vel ikke med dette?

Det ble ikke noe fisk denne gangen, men Sander fortviler nok ikke. Idag stod det nemlig i avisa at makrellen er på vei inn fjorden, og da er han nok snart på plass igjen. Skit fiske heter det vel? Her er et bilde av Sander og hans første fisk noensinne. Sjekk hvordan den sitter fast på kroken :-)
Bildet ble tatt i fjor høst.

Familiepinse

I pinsehelgen har vi hatt trivelige sammenkomster med familien. Pinseaften var vi på Romerike på gamle slekts-boplasser som jeg allerede har blogget om, og på søndag var det ridestevne i Hof. Det startet allerede kl. 10.00 så det var bare å komme seg tidlig opp. Christina skulle tidlig i aksjon så det måtte vi jo få med oss. Hun har holdt på med ridning en stund nå, så det er jo morsomt å få vise fram sine ferdigheter på stevne da. Hesten var allerede ferdig oppvarmet da vi kom, og selve sprangridningen gikk veldig bra. I første runde ble det en liten feil, men omridningen ble feilfri. Det vanket premie på alle som fullførte uten feil og de fikk en fin hvit sløyfe med bånd. Gratulerer med velgjennomført løp Christina. Kjempemorro å se hvor flink du har blitt.

mandag 1. juni 2009

I gamle fotefar på Nes i Akershus

Pinseaften ble det endelig noe av den turen vi har tenkt på så lenge, og med det flotte været var jo dagen helt perfekt. Vi hadde tiligere avtalt å dra til Romerike for å finne ut litt mer om noen av bostedene der oppe i de store skoger, Stangnes-skovene.
Min svigerinne Liv og jeg har jo stillt oss mange spørsmål om slekta til våre menn. Og de aller fleste har vi funnet svar på i Folketellinger, kirkebøker og lokale bygdebøker.

Men å få snakke med, og høre på noen fortelle om disse bostedene, ja det har vel også vært et ønske fra våre ektemenn. Og vi var så heldige å komme i kontakt en kjentmann fra stedet, Oddbjørn Berg, fra Nordre Rakeie. Og en bedre forteller og guide skal man lete lenge etter. Liv har skrevet mye om det her på bloggen sin, så det gjentar jeg ikke. Bl.a om hjemplassen på Skillinghaug.
Han fortalte mange historier fra livet på de mange boplassene rundt om på skauen. Bl.a. har de nå begynt å rydde på det som engang var stien til den gamle skolen på Bratlia. Planen er vel å engang kunne sette i stand den gamle skolen igjen til et slags museum. Det er forøvrig denne skolen som bl.a Skillinghaug`ene brukte.
(Bildet har jeg sakset fra boken "Glimt fra livet på Skauen før 1950" av Anne-Olaug Ingeborgrud)
Oddbjørn og kona Laila tilbød seg å vise oss et par, tre plasser som våre ektemenn har direkte tilknytning til.

Først var vi på Rakeie gravplass, hvor deres oldeforeldre på farssiden er gravlagt. Dette er en gravplass som ble anlagt og brukt av 25 familier her inne på Skauen.Grunnen til den ble opprettet var at jordfestelsen der ble foretatt så lenge etter begravelsen, slik at inntrykket av minnehøytiden ble borte. Rakeie gravplass ble brukt fra 1887 - 1927, er nå fredet. Den blir vedlikeholdt av en dugnadsgjeng hver sommer. Etterhvert fikk så befolkningen reist sitt eget kapell like i nærheten, som idag brukes til kirkelige handlinger.

På veien opp til Bråtesæter, Granseter og Skillinghaug, måtte vi oppom for å se på et par mektige furutrær. Og at de var et besøk verdig, var det ingen tvil om. Slike eksemplarer av noen trær er det ikke mange av. Det ble anslått at de var minst 250 år gamle. Jeg føler meg liten der jeg står.

En annen nedlagt plass vi var innom, var stedet Mikkelrud. Her fant min svigerfars tante og onkel hver sin ektemake, og plassen har faktisk vært i den familiens eie frem til for bare få år siden. De siste årene som det bodde folk her, holdt de til i ei brakke nede ved hovedveien, før de flyttet på sykehjem. Selve husene så temmelig nedfallent ut, men det var tydelige spor etter et liv i slit og kav. Store steiner var brutt opp og plassert som kantsteiner ved veien, og opp fra husene var det langstrakte beiter oppvoer mot skogen. En idyllisk plass innpå Skauen dette også.

Men tida går så utrolig fort, når man er i godt selskap... og vi måtte ta farvel med de hyggelige guidene våre. På veien hjemover var vi innom på en kort visistt hos guttas tremenning for en liten kaffeprat. De var selvfølgelig glade for besøk, og slektspraten fortsatte den...... lenge. Synd at slike dager går så fort.