torsdag 24. juni 2010

ST.Hans aften på Reidvin-tunet

I år som i fjor pakket vi ned litt grillmat, og dro ned til en familiekveld på Reidvin-tunet. Vi var som sagt der i fjor også, og likte oss veldig godt. Været var jo helt strålende, og alt så jo ut til å bli en en flott kveld. Koselig plass for hele familien.

Det var lagt opp til litt underholdning ved Holmestrand Trekkspillklubb, og de tro til med både sang og spill. Trivelig å nynne med i kjære kjente toner.


Grillene ble klargjort fra tidlig kveld, og ivrige småbarn varmet opp med litt småløping og klatring. Det ble visst litt fotball-lek også, mens pølser og annen grillmat ble funnet fram og tilrettelagt.

De driftige lederne hadde også laget en flott natursti.
Det var hele 13 poster, og turen gikk i de aller nærmeste områdene. Spørsmålene var laget til slik at både voksne og barn hadde hver sin konkurranse. Noen enkle og noen litt mere vanskelig. Jeg tok en runde med Christina (mitt barnebarn) og det var bare 3 svar vi ikke klarte. Trivelig med litt aktiviteter. Som du ser av bildene her så ble det folksomt utover kvelden. Og både store og små trives i kveldsola. Vi ønsker oss mange flere slike sommerkvelder som dette. Til og med myggen glimret med sitt fravær.

100 års jubilanten Solveig Ellisif Elvira fikk gratulasjoner fra Kongen

SlektMine og mange andres gratulasjoner går idag til "tante" Solveig. Hun kalles visstnok tante av de fleste. Egentlig fikk hun navnet Solveig Ellisif Elvira Davidsen, nå Jansen. Ja hun heter så den gamle damen som idag fyller 100 år. Hun er min fars kusine og ble født på Bibo i Våle for nøyaktig 100 år siden. Og i dag ble hun feiret på sykehjemmet der hun bor med kaffe og kaker.

Hun er dessverre ikke helt bra om dagen, og har hatt et lite sykehusopphold. Men hun var glad over få dele dagen med sine nærmeste rundt kaffebordet. Det vanket nok endel blomstergaver, men det største og gjeveste var nok brevet med en hilsen og gratulasjoner fra selveste kongen. Det skal bli rammet inn og hengt opp på veggen hennes.

"Tante" Solveig ble som tidligere nevnt født i Våle og hun flyttet med sin familie til Sarpsborg, hvor hun gikk på Hafslund skole. Hun ble konfirmert i Ski, og 19 år gammel flyttet hun til Oslo og fikk seg jobb der. Det var nok der hun traff sin mann Thorleif Gotfred Jansen. Hun fortalte meg engang at hennes mann var bilmekaniker, og en av de få som hadde bil på den tiden. Og den dagen de giftet seg så hadde de så mange gjester at de leide en trikk for å frakte alle til bryllupsmiddagen.
Hennes mann døde i 2002 og de hadde ingen barn.
Det er ikke mange som blir forundt å bli 100 år. Det står det respekt av. Mine gratulasjoner går derfor til "tante" Sol idag.

tirsdag 22. juni 2010

Utfordring fra Laila

Idag fikk jeg en utfordring av Laila, en av mine venner i DIS-Oslo/Akershus. Her ble jeg oppfordret til å finne det 10. bilde på bloggen min. Jeg tar gjerne utfordringen, så her kommer mitt bidrag.

Siden jeg skriver om litt av hvert som skjer litt rundt omkring, så ble det ikke noe slektsrelatert hos meg, men et annet, for meg, historisk minne.


Her kan du lese litt mer om historien min.

Jeg har skrevet litt om det å sitte foran radioen og notere rundetider på ferdiglagde skjema, og mimret litt om da bla. Knut "Kupper`n" Johannesen og de store gutta gikk runde på runde ute... Det ble litt om skøytehistorien til vår familie også.

Faktisk så ble det mange fine år på skøytebanen som foreldre til et par skøytefrelste gutter. Det er gode minner å ha, og det hender iblandt at vi blar litt i fotoalbumene våre og minnes alle de flott turene vi hadde. Jeg har dessverre ikke så mange skannede bilder fra disse turene, men legger inn et par som jeg har fått låne av Ingar. (min yngste sønn)

Da jeg skrev om dette i 2009, var det 25 år siden gutta boys gikk løp i Tønsberg. Ja tiden går, og jeg sier som Laila, man blir sittende og mimre litt og nesten glemmer at det var skrive jeg skulle gjøre.

Takk for utfordringen, som jeg gjerne vil sende videre til "Villmarkstausa"v/Ingun, "Livets Skole" v/Monica og "Tanker om litt av hvert v/Karl Halvorsen. Håper at dere finner fram til bilde nr 10 i bloggen deres, og forteller oss om det. Lykke til og God sommer.

torsdag 17. juni 2010

Glittredagen 2010

Idag har jeg vært på besøk på Glittre, "mitt andre hjem". Ja jeg kaller det nesten det, fordi jeg har fått lov til å oppholde meg her hele 7 ganger mens jeg var lungesyk. Det er en utrolig flott plass. Som skapt for rehabilitering. Årsaken til mitt besøk idag var den årlige Glittredagen. Jeg har alltid hørt masse positivt om dette
arrangementet, og endelig idag passet det. Været var jo som bestillt, og flagget vaiet litt friskt da vi ankom. Men sola gjorde dagen til en "glittrende " dag. Her er hva de selv skriver om dagen sin.

Til venstre ser du min lille engel eller kanskje det er Glittres lille skytsengel? Hvem vet. Jeg liker å kalle den min, fordi den har fulgt meg gjennom mange tunge stunder. Så den er ett spesielt minne for meg.

Dagen var lagt opp med konkurranser for alle pasientene som hadde pust og bein til å være med, og det var faktisk rekord-deltagelse idag. Fysioterapeutene m/Agnethe og Tormod i spissen hadde laget flere typer konkurranser, bl.a hesteskokasting, minigolf, boccia, softvollyball og bowling. Alle vinnerne i de forskjllige gruppene fikk sin medalje (en innpakket sjokolade i gullpair), og ble hyllet som helter :-)

Etter en deilig lunsj med spekemat m/tilbehør, var det duket for underholding. Konfransièr var Organisator Knut Worsøe, og som vanlig var han i sitt ess når han får en mikrofon i handa. Først ble det avduket et "kunstverk" i forb.m. den nymalte scenen. Innerveggene har nå fått sitt eget SoriaMoria bilde påmalt og selvfølgelig finnes Kjerringa med staven der også. Hun er liksom symbolet på Hakadal da, så da bare MÅ hun være med.

Det ble sang og musikk fra Elin Prøysen og Egil Johansson. Og vi fikk høre mange kjente og kjære viser fra 60 og 70-tallet. Både pasienter og besøkende sang med det "nebbet de hadde". I pausen var det salg ved div. stands. Flotte håndarbeider av lokale kunstnere. Vi tok oss en tur rundt den store bygningen, for å beskue og beundre alle de flotte blomsterbedene. Jeg var også en tur oppe på "min" avdeling, hvor jeg var så heldig og få hilste på 4 av de "gamle sykepleierne. Dessverre hadde et par av de andre fridag, men både ergoterapeut og et par fysioterapeuter var tilstede, og det ble endel klemming skal vite... Godt å ha slike gode venner.

Etter pausen fikk GT Sara slippe til på scenen. Regner med at dere vet hvem det er? en sprek dame på snart 87 år. Når hun setter i gang med å fortelle vitser, små historier og stubber, så sitter latteren hos lytterne løst ja. Som hun selv sier så er historiene litt på kanten, men hun sier aldri noe stygt. Men dersom dere har stygg fantasi så får dere gå.

Jeg legger inn et par linker fra YouTube her og her, dersom du vil ha en prøvesmak.

Jeg tok også noen bilder fra turen min rundt huset. I midten her ser du den berømte/beryktede "astmabakken". Det er nok mange som har slitt seg opp her. Men den dagen du endelig greier det, ja da føler du at du er en vinner, iallfall over deg selv.
På min runde her bak bygningen, dukker det også opp mange minner. Jeg tenker på alle de flotte vennene jeg har fått mens jeg har vært her oppe. Tenker på alle de samtalene som vi har hatt. Tenker på alle de spaserturer/ treningsturer, på alle tunge og lyse stunder. Dessverre er det også mange av de som ikke lenger er blandt oss, men jeg takker for de fine minnene jeg har og gjemmer på.



mandag 14. juni 2010

Cirkus Arnardo i byen

Ikveld har Arild, Ellen, Trygve og jeg vært på Cirkus Arnardo. Det er ganske lenge siden sist det skjedde, så det var et hyggelig gjensyn/gjenlukt med sagmuggen ja. Merket at det var ei spesiell lukt der iallfall. Det så ut som om Trygve storkosa seg, men det ble kanskje litt langtekkelig innimellom. Da var det greitt å ha en klovnekjærlighet på pinne og kose seg med. Jeg la spesielt merke til ham da de tre store elefantene kom. Da han fulgte ekstra godt med. Klovnene gjorde nok også inntrykk på junior da de dunka hverandre i hodet. DET er ikke lov. Jeg syntes at programmet deres iår var ganske bra. Litt for enhver smak som det jo bør være. Jeg legger ved tre bilder som jeg har lastet ned fra nettet og fotograf her er Fridgeir Walderhaug v/ Cirkus Arnardo 2010.



Gribben Kyra var bare helt enormt stor. Jeg hadde aldri forstillt meg at fugler kunne bli sååå store. Ellers fikk vi se forskjellige akrobater, sjonglører, trapeskunstnere, og flere klovner. Dessuten var det også flere fugler, katter og små hunder.

Bildet til høyre har jeg tatt selv. En ekte cirkusprinsesse, Helen Arnardo, som er tredje generasjon Arnardo. Dette er den 62 sesongen de kjører Norge på kryss og tvers.


Ellers var det veldig flott å se de store elefantene som nesten snudde seg rundt på en "femøring" Jeg er vel kanskje litt av den gamle generasjonen som mener at Cirkus = dyr, derfor så jeg fram til den opplevelsen igjen. Der ble jeg nok litt skuffet. Jeg savnet alle de flotte hestene som var med tidligere.

En annen artist som imponerte meg ikveld var gummimannen Araz Hamzayev. Han kommer fra Aserbajdsjan. Ta en titt på dette bildet + at du kan lese mer om programmet her. "Med sine spektakulære kroppsbevegelser utfolder han sin livskunst og inntar ekstreme positurer. Med en kropp som åpenbart er bygget opp av samme DNA som en seigmann, vrir han sine armer helt rundt, i 360 grader." Det var nesten så jeg ble kvalm av å bare se på ham. Jeg måtte snu meg vekk et par tre ganger, da det ble litt for ekstremt. Tenker nok at han syntes det var godt å få armer og ben i sitt rette leie igjen. Alt i alt en fin forestilling på en mandagskveld.

lørdag 12. juni 2010

Holmestrand Kulturfestival

Ja da er den igang da. Den årlige sommerfesten i Holmestrand, og den skal vare "i heile tio dagar til ende".

Igår kveld (fredag) fikk jeg oppleve en alle tiders forestilling på Biorama. Det var duket til Holmestrand Slagerfestival med lokale utøvere fra Hof Hornmusikk, Holmestrand Ungdomskorps og Byteateret i Holmestrand. De har laget et program det helt sikkert vil bli snakket om i flere uker. Forestillingen ble laget som et Melodi Grand Prix, og utøverne sang 12 forskjellige vinnermelodier fra div. land i Europa. Vi hadde deltagerland fra bl.a. Hof kirke, Eplerød, Eidsfoss, Vidsynstien, Sommerro Terr., Hagemann, Nordre Foss avfallsdeponi, Breimyrbakken og Holmestrand Jernbanestasjon. Programleder var selvsagt Mr. Grand Prix-generalen him self Jostein GP Pedersen, som ledet det hele med stø hånd.

Vi fikk høre sanger som Hallelujah, Do Re Mi, Eres tu, Voi Voi, Waterloo, Volare, Diva, og Fångat av en stormvind. Noe for enhver smak ja. Det ble stor stemning i salen da de lokale sangerne i sine flotte kosyymer entrert scenen. Avstemmingen ble foretatt av to fagjuryer, fra Hof og Holmestrand kommuner, og selvsagt hovedjuryen fra salen som hadde de avgjørende stemmene.
Det er lagt opp til tre slike kvelder på Biorama, og den første kvelden var det Hard Rock Hallelujah som gikk av med seieren, og igår kveld var det Holmestrands nye store dragartist Bjørn Magne som vant med Diva. En alle tiders opplevelse. Byteateret er virkelig flinke til å dra igang folket i byen. Det er nemlig ikke så veldig mange som klarer å fylle Biorama tre kvlder på rad. Takk for en koselig aften.

Her finner du Tønsberg Blad`s reportasje og Liv Ofsdal har også skrevet litt om forestillingen på bloggen sin.

tirsdag 8. juni 2010

På gamle stier med Ramnes Historielag

På mandag ble det en tur til Jerpetjønn i Re kommune. Ramnes historielag hadde innbudt til rusletur ved den gamle skolen, og den nærmeste grenda rundt. Solheim skole ble bygget i 1910, og det var altså her bl.a min mor og hennes søsken hadde sin skolegang. Det var ca 40 stk som hadde møtt fram, og med en skikkelig kjentmann som guide, fikk vi høre mange artige historier.

Under ledelse av den 90-år gamle Erling Klausen ble det en tur gjennom et meget ulendt terreng. Han ville vise oss hvor tømmeret til skolen ble hentet fra og hvor det ble skåret. Saga var det ikke noe igjen av nå, men plassen den lå på, var ellers godt bevart. Tømmeret til skolen var visstnok det siste som ble skåret på saga, før den ble nedlagt ca. 1915.

Videre gikk veien ned mot Samuelsgrinda, hvor grensa mellom Sukke-gårdene og Jerpetjønn går. Her ble vi fortalt at rett sør fantes det et par plasser ved navn "Hølet" og "Susen", men hvorfor de hadde fått det navnet vites ikke. Derimot Samulesgrinda kom nok fra familien Samuelsen som bodde her ved FT1900. Historien sier at det var mange ungdommer som samlet seg her til festlige samvær under krigen. Ved "innbydelsene" til slike uformelle fester ble det alltid brukt dekknavnet "Jurkeputten", fordi tyskerne ikke skulle vite
hvor de holdt til. Det var jo ikke lovlig med slike sammenkomster må vite....

Vår fremragende kjentmann kunne også fortelle at veien vi sto ved, dengang var hovedveien mellom Høyjord og Holmestrand. Og den ble visstnok åpnet i 1868. Årstallet skal være hugget inn i fjellet ved Sukke. Mellom Sukke og Samuelsgrinda ligger Mandalshaugen. Plassen har fått navnet etter Olaus Mandal, en inderst som i flg Ramnes bygdebok skal ha bodd her.

Det er mangt å fortelle, men nå snur vi nesa hjemover igjen, og legger i vei opp Sagabakken. Den er smal og veldig bratt, og her var det nok mange tunge drag for hestene med tømmer. Det ble fortalt at det midt oppi bakken fantes en hvilestein som kom de tobeinte til gode. Stabbesteinene, som dengang var vanlig langs de bratteste urene, var nå borte, bortsett fra et par stk. som fremdeles var synlig. Ved enden av denne bratte stigningen var det ei stor slette. Juterønningen ble i sin tid brukt som "parkeringsplass" for hestene til alle skaugkarene. Vi kunne se rester av stallene som hadde stått her.

Vi gikk "Svintforbi" huset i "Svingen". Navnet her kommer nok av at det lille hvite huset lå i bunnen av en bakke. Dvs det var bakker opp på begge sider av huset, slik at ingen hadde tid til å stoppe her. Det ble så tungt å dra igang igjen. Huset ble brent ned for endel år siden og ett nytt er bygget opp igjen.

Herfra gikk turen opp mot Karlshus. Her bodde mine oldeforeldre Hans og Sofie sammen med sin ene sønn Edvart. Han var ungkar og en skogens mann og mange var de historiene som er blitt fortalt om ham. En av de vi fikk servert igår kveld, var da han og to arbeidskamerater hadde funnet et revehi oppi lia. Erling fortalte ivrig at karene hadde røyka ut seks reveunger + revetispa og bar dem levende hjem. Hvordan de hadde klart det ? Ja det er visst en lang historie, men de hadde iallfall brukte en vott rundt kjeften på tispa for at hun ikke skulle bite. Historien står å lese i Ramnes bygdebok også. Gården til Edvart blir i dag drevet av et ungt ektepar, og det er flott å se hvor fint det har blitt i Karlshus igjen.

Det ble også en liten stopp ved idrettssletta og fotballplassen. Skolens idrettsstevner var her, og det har nok blitt utført mange flotte prestasjoner opp gjennom tidene.

Tilbake ved Solheim skole ble det en hyggelig avslutning på turen. Barneskolen ble forøvrig nedlagt i 1965 ved den store skolesentraliseringen. Koselig samvær med en liten kaffetår og en matbit ble det også. Takk for en hyggelig tur, og ikke minst takk til Ramnes Historielag v/ Per Bjerkø og vår 90 år gamle, og usedvanlig spreke guide Erling Klausen.

søndag 6. juni 2010

Vedafjellmarsjen 2010

Gratulerer med nok en flott gjennomført bragd May. Herlig at du klarer og samle 157 personer til en topptur til Vedafjell. Det har jo blitt en tradisjon etterhvert dette nå. For 5. år på rad har folk sagt ja til å fullføre en tur til toppen av Vedafjell for å "bevise" at det er mulig og utføre denne anstrengelsen etter en lunge- og /eller hjerte-transplantasjon. Det står det respekt av.

Initiativtager er May S. Lunde, og hun får støtte og hjelp fra flere sponsorer i nærmiljøet. Idag ble de også velsignet med flott vær. (Takk til Gislefoss)
Den yngste deltageren i dag var bare 4 dager gml. Riktignok lå han i barnevogna, så foreldrene kom ikke helt til toppen, men de nådde iallfall matstasjonen. Her ble det boller og pølser til de som ville ha.

Årets bragd må iår vel tildeles Åshild. Hun ble lungetransplantert for 1/2 år siden. Det er bare å bøye seg i støvet for en slik prestasjon. Det viser at det går fint å klatre til toppen med nye lunger også. Gratulerer med dagen til alle dere som har gjennomført marsjen idag.

Jeg har hatt store planer om å delta på dette flotte tiltaket en dag, men hittil har det bare blitt med tanken. Det får bli et prioritert ønske til neste sommer. Ja for det blir vel flere anledninger håper jeg?
(Sender en takk til May Lunde for lånet av bildene)

Min syrin

Idag må jeg bare vise dere hvor flott syrinen min blomster. Dessverre følger ikke duften med her så den må dere nesten tenke dere. I fjor sommer var det vel bare noen få klaser med blomster helt øverst i toppen, men i år tar den det visst igjen i fullt monn.

tirsdag 1. juni 2010

Davids kilde - et historisk sus

Det har ikke blitt så mange turer i skogen hittil i år, men igår la jeg faktisk inn en runde her i nærområdet. Det er så mange fine stier som man kan ta en rusletur på. Kort eller lang, ja det er bare å velge. Denne gangen tok jeg en av de lengste stiene, og det ga mersmak til nye oppdagelser. Man burde gi seg litt god tid når man går slik i skogen. Ikke bare haste avsted uten å se alt det flotte som naturen har å by på. Bland annet dukket det opp en vakker blomst som jeg ikke har sett på lenge. Som jente hjemme i Våle kalte jeg den for Storkonvall, men kanskje heter den noe annet. For meg er den iallfall vakker og litt spesiell, siden den vokste like ved huset der hjemme. Koselig å se den igjen.

Denne gangen møtte jeg f.eks to unge damer som nesten løp omkapp I det de løp forbi meg kjente jeg at det stinka det parfyme, og begge to hadde hver sin "dings" i ørene med musikk i. Joda de var sikkert ute for å trene opp kroppen sin, og holde den i form. Det er jo bra det selvfølgelig, men hørte de noe til fuglesangen oppe i bjørketreet tro? Eller rakk de å få med seg det lille ekornet som hoppet så elegant fra den ene grana til den andre?

Det er deilig å gå slik og bare se og høre. Selv om man går den samme turen gang på gang så er det stadig nye ting man oppdager. Stien som jeg gikk på igår er faktisk en del av en veldig gammel historisk vei, iallfall dersom man skal tyde det gamle sagnet om presten David.

Ved Davids kilde er det et gammel oppkomme, og historen er slått opp på en liten varde like ved Botne kirke.

Her er hva vi kan lese:
I følge tradisjonen skal det ha vært en sogneprest i Botne som het David, ved overgangen til Reformasjonen. Han er omtalt i Jens Mullers "Forsøg til Beskrivelse over Jarlsberg Provstie" og i "Norske Folkesagn" ved Andreas Faye. Sagnet forteller at en juledagsmorgen ble David overfalt på vei hjem fra ottesang i Hillestad kirke. Vi ser ham for oss ridende i vintermørket på vei hjem med juleofferet som var på 4 1/2 riksdaler. Overfallet skal etter tradisjonen ha skjedd ved et oppkomme ved Bekk i Grønnmarkskogen. Presten David ble slått i hjel av bonden på gården Allum. Som straff ble halvparten av gården tildømt kronen, og den andre halvpart fikk Botne Prestebol. Vi vet svært lite om hvilket motiv bonden hadde for å overfalle og drepe presten, men på begynnelsen av Reformasjonstiden (1536-1600) var prestehatet sterkt blandt folk i sognene. Så dette kan ha vært årsaken til overfallet. Merkelig nok kan man ikke finne noe i de samtidige kildene om det som skjedde med presten David og den påfølgende rettsaken som må ha vært. Men kilden ved Bekk har etter dette blitt hetende Davids kilde. Dessverre er den borte nå, men sagnet lever.

Litt spesielt å tenke på at det for ca 400 år siden ble en prest angivelig drept på dette stedet inne i skogen. Igår var det fredelig og stille der iallfall. Men når jeg tenker etter så var det kanskje et litt kjølig drag over stedet i det jeg gikk forbi....