onsdag 22. desember 2010

Sånn, da kan jula komme.

Setter meg ned litt mellom juleforberedelsene her. Det er deilig og slappe av med PC`n og koble av fra julemaset. Vel mas og mas, det er vel aller helst jeg selv som maser meg opp tror jeg. Men det er jo kjekt å bli ferdig med det man har tenkt å gjøre klart da.

Kakene er i boks, og det meste av julematen er kjøpt inn og ligger i fryseren. Alle julegavene har vi handlet for ei stund siden. De venter bare på innpakningen og en liten merkelapp, og ivrige små barnehender som skal åpne dem.

I går vasket jeg kjøkkenskapene, og du verden det trengtes. Men nå er det altså gjort. Vinduspuss og julegardiner er også på plass. Idag er soverommene nyvasket, og sengene har fått nytt sengetøy. Gleder meg til å legge meg i kveld. Ikke bare pga. nytt sengeskift, men mest fordi jeg er sliten kjenner jeg.

Juletreet står inne i stua og venter på julepynten, men lysene er på plass allerede. Alle eskene med julestasen er hentet opp i fra kjelleren. Lurer nesten på hvor jeg skal plassere alle nissene mine jeg, men finner vel en plass i år som ifjor.

Det er godt å kunne være inne i disse kalde desemberdagene. Gradestokken har holdt seg på rundet 15 - 20 kalde grader nå i mange dager nå ja uker kanskje. Tenker på alle de som har sin arbeidsplass ute nå, og ikke minst de som ufrivillig må oppholde seg ute av andre årsaker. Takker og er glad for at jeg kan fyre og være inne.

Sender også varme tanker og julehilninger til alle dere som stikker innom og leser bloggen min, og håper at du finner interesse av å følge meg også i året som kommer.

God jul til dere alle.

tirsdag 21. desember 2010

Årsskrifter og medlemsblader

I dag var overraskelsen stor da jeg åpnet postkassa mi. Der lå nemlig årets utgave av "Re-Minne" Det er Årsskriftet som Ramnes Historielag og Våle Historielag samarbeider om. Et meget flott hefte på ca. 100 sider og her finner jeg masse lesestoff fra hjemtraktene mine. Alltid hyggelig å lese, da jeg har mine røtter og mye kjent stoff i begge leire. Gjennom årene har jeg skaffet meg 7 slike hefter, og her er det mye lokalhistorie.
Denne gangen er faktisk en av mine historier med her også. Fra en rusletur vi var med på i sommer. Veldig hyggelig at et av mine blogginnlegg kan brukes til noe fornuftig også. Hehe. Litt stolt av meg selv da.... Rusleturen jeg skrev om kan du lese her. På gamle stier med Ramnes Historielag.

Det er dessuten kommet en ny utgave av Botnar også. Det er et Lokalhistorisk tidsskrift for Botne Historielag. Denne gangen den 20. årgang. Her er det også mye lokalhistorie som er verd å lese. De forteller bl.a. at de i felleskap med Holmestrand kommune har startet et prosjekt med kulturminneregitrering. Alle kulturminner i Holmestrand skal i størst mulig grad registreres, og de er allerede godt igang.
Riksantikvaren har lagt ut en fin side om Kulturminnesøk som er verd ett besøk. Her kan du klikke deg inn på fylke, kommune og finne kulturminner på dine steder. Videre kan du også klikke deg inn på div. lærerike filmsnutter her.

Siste utgave av Slekt og Data er også kommet i hus, Dis-Norges medlemsblad. Her med mange intresante artikler, bl.a om et juleslagsmål i Sirdal for 150 år siden. Og jeg fant faktisk dødsfallet i kirkeboken også. Du kan ta en titt sjøl her nr 2, nesten nederst. Ellers litt om medlemsturen til USA, og jakten på slekta "over there"

Som medlem av Eidskog Slektshistorielag og DISVestfold får jeg medlemsbladene tilsendt pr. epost. De var også i rute nå rett før jul.
Av andre tilsendte medlemsblader har jeg også mottatt "Organet" fra Foreningen for Hjerte og Lunge-transplanterte. Her med en stor reportasje fra 20-årsjubiletet for Lungetransplantasjoner i Norge og foreningens sommerleker i Växjø.

Så her skal det ikke mangle på lesestoff på en stund ser jeg. Håper at jeg får tid til å lese litt julehefter i julen også. Det er liksom det som er jul da. Fiinbeck og Fia, Knoll og Tott, Nr. 91 Stomperud er vel de tradisjonelle. Gleder meg til å ta fatt.

torsdag 16. desember 2010

Mitt beste Lucia-minne.

Det nærmer seg jul med raske skritt, og det er mye som aller helst skal være fikset og klart til jul. De fleste av oss har vel våre tradisjoner å ta vare på, og det er jo trygt og godt. Da har man jo noe fast og holde seg til. Men enkelte ganger så blir disse tradisjonene brutt, slik som denne gangen jeg skal fortelle om nå.

Jeg har ved flere anledninger vært på Glittre til rekreasjon og opptrening, og en av de gangene var jeg der i ukene før jul. Jeg var ganske utslitt og lei etter tre ukers hard trening, masse prøver og medisiner. Lengtet vel en smule hjem egentlig, men gruet for det som ventet der hjemme, med julestress og mas og kav.

Det nærmet seg dagen da jeg skulle reise hjem, men denne dagen her vil jeg nok komme til å huske lenge. Som kanskje flere av mine lesere vet så fyller jeg år på Lucia-dagen. Og den 13.desember ble jeg altså vekket tidlig på morgenen ved at tre av sykepleierne + avd.leder kom listende inn på rommet mitt med et deilig frokostbrett og flagg og et blomsterkort. I tillegg sang de bursdagssangen for meg.

Men ikke nok med det.... ute i gangen var et Luciaopptog av alle barna fra Glittres barnehage. De har som tradisjon at Lucia kommer på besøk og underholder med sine terner og stjernegutter. Noen hadde nok hvisket dem i øret at damen på rom 357 hadde bursdag, så da ble det en ekstra oppvisning til ære for meg. Jeg ble meget rørt og syntes at det var så vakkert. De hadde med seg deilige pepperkaker som de hadde bakt selv, og som de delte med oss. Vi hadde ei koselig stund sammen før vi alle måtte bryte opp og vende tilbake til hverdagen igjen.

Helt siden jeg var ganske liten syntes jeg at denne melodien har vært så fin å høre på. Og etter denne opplevelsen på Glittre, har den blitt ennå mere kjær for meg.

Svart senker natten seg
i stall og stue
Solen har gått sin vei,
skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Sancta Lucia, Sancta Lucia

Natten er mørk og stum.
Med et det suser
i alle tyste rom
som vinger bruser.
Se på vår terskel står
hvitkledd med lys i hår
Sancta Lucia, Sancta Lucia

Mørket skal flykte snart
fra jordens daler.
Slik hun et underfullt
ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky
Sancta Lucia, Sancta Lucia.

torsdag 2. desember 2010

43 år og fremdeles gift

Ja tenk det :-) Idag er det faktisk 43 år siden min mann og jeg giftet oss i Våle kirke. Jeg husker at det var veldig kaldt, men ikke så mye snø som idag. En flott dag var det i allefall. Det var tidlig opp for å komme seg til frisørdamen. Det skulle jo pyntes og stelles både hud og hår må vite. Og ikke minst påkledning av "verdens flotteste" brudekjole. Men det var bare det at når jeg var ferdig pyntet på håret, så hadde jeg/vi (les frisøren) glemt at jeg hadde en genser med trang hals på meg. Etter mye om og men fikk vi av genseren, og ferden til kirken begynte.

Der sto min tilkomne og trippet og ventet, og inne i kirken satt våre foreldre, søsken, forlovere og alle gjestene.Kirken var så nydelig pyntet, med blomster og hvite laken + et hvitt saueskinn som lå på alterringen.
Det var en vakker tale som presten holdt, og etter vielsen og alle gratulasjonene, bar det avsted til fotografen i Horten sammen med våre forlovere.

Bryllupsfesten ble holdt på Fjeldborg Ungd.lokale, og der var det pyntet til skikkelig fest. Det var ca. 70 gjester, og mine aller nærmeste hadde i fellesskap laget all maten selv. Ved middagen var det ikke så mange taletrengte akkurat, men sanger var det all mass.
Det var også masse kaker og kaffe, og utpå natta ble det litt ertesuppe til den som ville ha. Dans var det også til trekkspillmusikk, og jammen tror jeg bruden tok en sang også jeg.

Gavebordet var så overfyllt at at vi ble helt overveldet. Det var faktisk 2 stk middagsservicer og 2 stk kaffeservicer, og de er inntakte fremdeles. Jeg gleder meg til å bruke det ene til jul igjen. Av andre ting kan jeg nevne div. fat, kjeler, glass, masse sølvtøy, masse tinn, blomstevaser, duker, håndklær osv... (+sikkert noe som er glemt)

Utpå morgenkvisten, da det var på tide og dra hjem tok vi turen innom min kjære arbeidsplass for Psykiatriske pasienter. Og der ble det stor ståhei. Ca 40 pasienter flokket seg om oss og ville "ta på" de flotte menneskene. De fleste av de hadde nok aldri sett et brudepar tidligere, så dette ble nok for dem en stor opplevelse.

Men altså idag er dette 43 år siden, og min kjære kom hjem med en flott blomstergruppe til oss. Takk og gratulerer med dagen idag Kåre. Vi har mange fine minner gjennom alle disse årene. Ikke minst har vi vår lille familie på tre sønner to svigerdøtre og fire flotte barnebarn og dele resten av livet vårt sammen med. Håper at det blir mange år til sammen med dere alle.

søndag 21. november 2010

Et gammelt slektsklenodium

Når man driver med slektsforskning så får man heldigvis innput i fra forskjellige kanter, og godt er det. Det gir jo litt mere mening med hobbyen vår kan du si. Tidligere i høst kom jeg i kontakt med ei hyggelig dame i slekta på min manns side via Facebook. Ja du leste riktig. Det er mange muligheter som kan benyttes til søk av felles slekt.

Idag fikk jeg nemlig en riktig overraskende mail med et vedlegg fra denne hyggelige damen, (takk til Mona,) som begeistret meg veldig. Det var et avisutklipp fra "Glåmdalen" en avis i Odalen og Vinger-distriktet fra 1972-73, som viser overrekkelsen av bl.a en brudeslede. Denne brudesleden ble brukt av min mann Kåre`s oldeforeldre på Fjellbubraaten, da de giftet seg i Eidskog kirke i 8. febr. 1874. Se vielse nr. 4

Her finner du avisutklippene fra avisen.
En dag til våren, når det blir bart i skog og kratt, så håper jeg at vi kan få til en tur på hans forfedres boplass langt inne på skogen. Plassen Fjellbubråten ble nok nedlagt som bosted engang etter 1915. Syver og Andrea bodde iallfall her da deres yngste datter Marie døde i 1911. Se nr. 4

I ettertid har jeg vært så heldig å få tilsendt et fotografi fra sekretæren i Eidskog Slektshistorielag, Bjørn Gunnar Lindalen, (takk til deg) Bildet ble tatt på bygdetunet på Almenninga, Vestmarka. Legger inn bildet her med hans tillatelse.

Jeg har dessverre ennå ikke funnet ut når Syver og Andrea døde, men det finner jeg vel ut en dag håper jeg. Det finnes alltid noe å lete etter når det gjelder slektsnøtter heldigvis.
Og det er det som gjør denne hobbyen så fasinerende. Man får litt hjelp for å komme et lite steg videre, men straks så dukker det opp et par nye spørsmål.

Og hvem vet, kanskje det er noen som leser dette og kjenner svaret på mine spørsmål.

torsdag 18. november 2010

Sirdal`s Gard og Ætt

Endelig har jeg fått bestilt resten av bygdebøkene fra min oldefars fødested, Sirdal i Vest-Agder. I sommer var vi på ferie innover der, men da fikk jeg kun kjøpt med meg Bind ll.
Vi stoppet og spiste ved Tonstad senteret, og der lå biblioteket så innbydende til at jeg kunne jo ikke unngå å stikke innom. Dum som jeg var, ble det kun den ene boka jeg kjøpte. Tilsammen er det vel fem bind. Så nå håper jeg at serien blir fulltegnet om kort tid.

Det er nok endel slekt bakover som jeg mangler ser jeg. Hittil har jeg vært mest opptatt av slekta på tippoldefars side, men hans kone Berte Tonette Gunnleivsdtr kommer jo fra Hompland. Her finner du vielsen deres Se nr. 4. Så nå er det den siden som skal utforskes. Gleder meg til å ta fatt igjen. Det har blitt lite søkning på egen slekt i det siste nemlig. Noen ganger så er det greit å ta ei hvil med "gammel-slekta," og heller stelle litt med andre ting. Vinteren passer godt til litt egen slektsforskning. Og da er det kjekt med litt bygdebøker som veiledning.

mandag 8. november 2010

Gratulerer med dagen Frank

Mange gratulasjoner går til Frank idag. Vår eldste sønn fyller år og ble feiret med en koselig dag på Hamar i helgen. Vi var på NM enk. dist. og med flere kjente på startlista, gledet vi oss til et hyggelig gjensyn med "skipet."

Frank hadde, som seg hør og bør en tallenes mann, med seg både bærbar PC og startlister. Helt klar til å notere alle slutttider på samtlige par. Og jammen tror han fikk med seg noen av de beste rundetidene også. Resultatlister fra NM for spes. intreserte. Håvard Bøkko vant alle dist. og Ida Njåtun var suverent best på tre løp. Vårt Holmestrandshåp gjorde det bra på 500m med en flott 5.plass, men fikk en strekk under oppvarmingen til 1500m og måtte dessverre stå over. Han var selvfølgelig meget skuffet, men slik er det iblandt. Ikke alt går etter planene.



Håper at du også hadde en fin dag Frank. Det blir vel ei råd med bløtkakefest litt senere håper jeg. Dessuten vant visst din klubb over alle klubber, Liverpool, sin kamp i helga, så da fikk vel denne helgen maks utbytte.

mandag 25. oktober 2010

Donordagen 23.10.2010

For 5. året på rad har Stiftelsen Organdonasjon arrangert Donor-dag i Norge, og med økene antall stands for hvert år. Materiell ble bestillt fra kontoret i Oslo, og med en eske full av flotte plakater, div. buttons, ballonger, multi-lue, refleks-vester, og sist men ikke minst, massevis med nye donorkortbrosjyrer m/donorkort. Vi gikk tomme for donorkort, men heldigvis hadde vi noe over 100 liggende igjen av fjorårets utgave, som vi også delte ut.
I år var det tre av oss som stod ved Meny på Hvitsteintoppen. Det var masse folk fra første stund, og vi delte ut ca 600 brosjyrer med Donor-kort. Mine medhjelpere var Ottar Skilbrei LNT, Magda Nilsen LHL og meg selv som representerte FHLT.

Utrolig masse folk som var intresserte. Og spesielt hyggelig at så mange unge personer viste sin interesse.
Det er mange som vet hva et donorkort er, og allerede har fyllt ut et slikt for å ha det liggenede i lomeboka si.
Men det er også mange som trenger et lite "spark bak" for å ta et skikkelig standpunkt. Vi hørte flere som var glade for å få en ny påminnelse. Vi fikk også noen spørsmål ang. transplantasjon og det er jo alltid hyggelig å kunne svare. Og i tillegg få stå som "levende bevis" på at det nytter. To av oss er nemlig tansplantert, og hadde masse å fortelle.

lørdag 23. oktober 2010

Gratulerer med dagen Ellen.

Idag går alle mine gratulasjoner til min tilkommende svigerdatter Ellen på fødselsdagen hennes. Vi gleder oss til å treffe deg og resten av familien imorgen.

Syntes at du er tøff som har starta på en ny runde med studier igjen, bare en liten måned etter at du kom hjem med deres andre sønn. Men det går helt sikkert fint denne gangen også. Gratulerer med dagen og lykke til med studiene dine Ellen.

fredag 22. oktober 2010

Vinterens første snøfall

Ja så er den aller første av vinterens snøfall kommet.
Jeg var på DIS-møte i Stokke igår kveld. Les mer om det på bloggen til Liv. Mens vi satt der kom det store mengder snø, og bakken var helt dekket da vi kom ut. I bøkeskogen rundt Bygdetunet var det eventyrlig vakkert. Gatelyset som lyste opp trærne og den hvite snøen som hadde lagt seg på kvister og greiner. Julekortstemning. Veien hjemover gikk forøvrig veldig fint.

Tok noen bilder her hjemme idag for liksom å ha bekreftet at det er/har vært hvitt på bakken, men den er heldigvis på vei vekk igjen. Litt sørgelig syn av blomsterkassa mi idag, men den har jo gjort sitt for i år da. Så får vi satse på nytt igjen til neste år.

mandag 18. oktober 2010

DIS-møte i Sande

I kveld har jeg vært på DIS-møte i Sande, og tema i kveld var: Søk etter slekt på Family Search. Dette er et amerikanst nettsted som Mormonerne har, og det er gratis å bruke. Bernt Isaksen fra Kongsberg fortalte om forskjellig alternativer til å søke etter slekt på. De vanligste er Ancestral File, International Genealogical Index, PedigreeResource File, Vital Record Index og sist men ikke minst Record Search Pilot.

På bildet ser vi Bernt Isaksen.

Her har Liv Ofsdal laget en flott oversikt på hvordan du selv kan gjøre et søk eller to på FS. Her er det er lett forklarlig, så sett igang med egne søk. Lykke til.

Det var faktisk 14 stk som hadde anledning til å komme i kveld, og det var en lydhør samling. Dessverre ble vi avbrutt av en alarm som ulte ei god stund, men da ble tiden benyttet til litt kaffe og deilig, nybakt kringle. Dessuten ble det jo en ekstra anledning til litt småprat rundt bordet. Det er aldri mangel på samtalemner når slektsforskere treffes... Litt hjelp til søk i Kirkebøker eller Folketellinger er jo alltid greitt å få. Fire øyne ser dobbelt så mye som to vet du. I tillegg er det alltid noen råd og tips man kan plukke opp på slike slektsmøter.

torsdag 14. oktober 2010

Fotpleie er ikke luksus.

En gang iblandt trenger man litt velvære. Hvorfor ikke unne seg litt fotpleie tenkte jeg endag jeg gikk forbi utenfor lokalene til stedets fotpleier. Jeg bestillte en time dagen etter, og idag har jeg altså være der. Det var en nytelse som bare er til å anbefale. Det er ikke slik at jeg har problemer med negler og hard hud på helene mine, men litt god behandling og godt stell er jo noe som man bør unne seg innimellom.

Dessuten er det koselig å sitte og småprate, mens fotpleieren steller med føttene dine. Under samtalen kom det også fram at ca. 60 % av kundene hennes var kvinner. Så det er ikke lenger noen myte at menn ikke bruker anledningen til fotpleie. Tendensen er faktisk økene ble det fortalt.

Behandlingen min idag startet med et fotbad i deilig varmt, såpevann, og tørket godt. Neglene ble deretter smurt inn med aromatisk olje og klippet. Tørr, gammel hud ble fjernet på både tær og hel. Ny runde med krem ble påført, og litt mere massasje på føttene. Neglene fikk en ny runde med sliping og finpuss.

Hele behandlingen varte i en drøy time, og ble avsluttet med massasje på leggene. Det var det jeg hadde sett mest frem til. Jeg har hatt endel plager med sterk krampe i leggene mine i sommer, så det hjelper kanskje med litt behandling der også.
Det var utrolig lett å gå hjemover. Bena føltes myke og behagelige å gå på. Myke puter liksom. Dersom du ikke har forsøkt dette, så er det bare å anbefale. Bena dine har fortjent.

tirsdag 12. oktober 2010

Høst i hagen eller....

Det er endel som må gjøres i hagen før snøen kommer, og igår ble det en flott dag til slike ting. Alt tyder på at vi slipper ikke unna den kalde vinteren i år heller, så da er det bare å brette opp ermene. To, tre morgener i det siste, har det vært hvitrimet på nabotakene her. Det er nok ingen vei tilbake, selv om høstsola varmet oss deilig.

Møbler hentes inn og stables vekk. Gresset ble klippet for et par uker siden, så den delen var unnagjort fra tidligere. Hekken var også klargjort med klipping og bortrydding, men noe løv måtte rakes, og litt ryddig ellers i blomsterbedene. Noen blomsterløker ble stukket ned i jorda. Det er jo så koselig med tidlig blomstring på våren. Det var endel roser som måtte klippes ned. Men så var det det da... mange av rosene sto jo fremdeles i blomst. De pynter nå opp inne i stua mi.

Men enkelte blomster vet visstnok ikke om det er vår eller høst. For i den ene verandakassa mi hadde faktisk et par stemorsplanter satt nye frø, og de står nå i full blomst. Og i det ene bedet fant jeg også at en Primula hadde benyttet sine siste krefter til å gi oss en siste hilsen fra våren.

I de store blomsterurnene mine har jeg hatt Pelargonia og div Eføy. De har nå fått en egen plass til overvintring. Så nå er det bare å håpe på at de kommer tilbake til våren igjen. Nesten synd at de måtte inn nå, for de blomstrer så fint. Men men, sånn er det vel.

Jeg håper at det vil bli en fin vinter, og ikke for mye kulde og snø. Det går jo an å drømme. Men inntil den kommer så skal jeg nyte de fine høstdagene som er igjen. Ha en fortsatt fin høst du også.

onsdag 6. oktober 2010

Vårt siste skudd på familietreet

Velkommen til verden lille venn. For bare noen få uker siden kom vårt lille barnebarn nr. 4 til verden. Og hele familien vil få ønske den lille gutten velkommen til den store verden. Det skal bli en stor glede å få dele oppveksten sammen med deg. Navnet ditt blir Sverre har jeg hørt rykter om, og det vil passe bra til deg. Og sammen med din bror Trygve vil dere nok sjarmere de fleste.

Ønsker deg alt godt fremover og lykke til med din familie. Lykke til. Bestemor og bestefar ser frem til å bli bedre kjent med deg etterhvert. På bildet ser vi en meget stolt storebror.

tirsdag 5. oktober 2010

Løp og kjøp... "Vi over 60"

I dag kom altså bladet/magasinet "Vi over 60" i salg i butikken. Tidlig i sommer hadde min bror og jeg besøk av journalist og fotograf, men det tar jo litt tid med det redaksjonelle. Historiene om å få livet i gave er laget for å vise at det nytter si ja til Organdonasjon.

Vi får møte Randi Helen som ga sin ektemann sin ene nyre i bryllupspresang, Audun har fått en annens hjerte og min bror og jeg lever også videre med to nye lunger hver. Alt dette takket være at noen har sagt ja til å donere sine organer.

Den første lungetransplantasjonen i Norge skjedde for litt over 20 år siden, og hittil i år er det faktisk 22 personer som har fått nye lunger. 22 personer som har fått livet i gave.

mandag 4. oktober 2010

20-årsmarkering av den første lungetransplantasjon i Norge.

Sist torsdag var en stor dag for oss lungetransplanterte i Norge. Da var det nemlig en stor markering på Rikshospitalet`s auditorium, for 20-årsdagen av den første lungetransplantasjon i Norge.
(Over her ser vi f.v. Lege Odd Geiran, Lege Øistein Bjørtuft, TX-kordinator Kirsten Kongshaug, Lege Arnt Fiane, tidl.tx-pasient Arnt Hvidsten, tidl. tx-pasient Troels Mathisen, og ukjent fra Admin. Lege Svein Simonsen var også tilstede.)

To av legene som var med på den første operasjonen var også med oss, og de fortalte om de store fremskrittene som var gjort på de 20 første årene. Ellers ble det også hilsningstaler fra flere av de fremmøtte/innbudte. Min bror Arnt Hvidsten var forøvrig pasient nr. 2 i landet som fikk nye lunger, og er nå den eldste av de som ble transplantert for litt over 20 år siden. Det har jeg tidligere skrevet litt om her . En del blomsteroverrekkelser ble det også.

Senere var det samling i Forvalterens Hus via à vis RH, hvor det ble servert kanapèer. Her var det mange leger og sykepleiere som også hadde funnet veien sammen med oss. Det var virkelig hyggelig å treffe igjen alle disse, som vi gjennom smil og tårer, har blitt kjent med gjennom mange år. Og samtaleemnene var dreide seg faktisk IKKE om sykdom denne gangen.

Flere hadde kommet langveisfra, og leide seg inn på hotell for anledningen. Derfor laget vi en ekstra sammenkomst på en restaurant Friday`s nede på Aker Brygge. Tilsammen ble det vel 12 stk som avsluttet denne spesielle markeringen med en middag. Men tiden går så altfor fort i slike hyggelige selskaper. Vi er unektelig en gjeng som har mye til felles, men det er ikke så ofte at vi kan treffes slik uformellt. Det ble en meget hyggelig aften.

søndag 3. oktober 2010

Knerten gifter seg.....

Kjekt for ei bestemor å ha en god unnskyldning til å gå på barneforestilling på kino. Tenk idag har jeg vært på kino for første gang på veldig lenge. Og anledningen kom idag da Sander og pappa`n hans hadde bestemt seg for å se på "Knerten gifter seg." Det var veldig koselig å få være med. De skulle inn til Tønsberg på Nye Kilden Kino, som ble gjenåpnet nå i høst. Der var det blitt store forandringer siden sist jeg var der. Riktignok noen år siden, men likevel. Alt var selvfølgelig nytt og moderne.
Filmen var forøvrig en fortsettelse på den første filmen om Knerten, som bestemor har "lura" seg til å se på DVD sammen med de minste i familien her. Jeg syntes det er så koselig å gjenoppleve disse gamle eventyrfigurene til Anne Cath. Vestly. Husker veldig godt at jeg leste fra bøkene hennes for mine egne barn. Og nå altså også for mine barnebarn. Dvs. nå er det til og med laget film om noen av dem. Vi hadde ialle fall en riktig hyggelig kinotur idag. Så takk for at jeg fikk være med idag.

lørdag 25. september 2010

Endelig er Våle Bygdebok i min bokhylle....

Først og fremst må jeg si at å legge ned vår lokale avdeling av biblioteket i Hillestad er veldig synd. Det er/var et lite, men intimt og koselig sted i utkantbygda. Her kunne du t.o.m. komme deg inn med rullestol (imotsetning til nede i byen) og treffe mange bygdefolk, samtidig som du fikk låne med deg "hele verden" hjem. Og dersom bøkene ikke var i hylla akkurat den dagen du ønsket å låne de, så ordnet Wenche opp og satte de på venteliste. (Bildet til h. har jeg sakset fra Holmestrand kommunes hjemmeside )

Men nå er det slutt. Nå er Hillestad Bibliotek en saga blott. Der er nok mange som kommer til å savne denne muligheten til å låne bøker og alt det andre som fantes der tenker jeg.

Dagen idag var satt av til å kvitte seg med alle de gamle og nye bøkene som befant seg i hyllene. Det var møtt fram masse folk og med blomster til bibliotekkaren, var kjøret igang. Bøkene fikk "bein" å gå på nær sagt. Til og med i annen etasje fantes det bøker. Disse var riktignok av en eldre utgave, men fullt brukelige.

Jeg hadde lest anonnsen i avisa, og regnet med at dersom jeg var på døra en halv time før åpning, så var det vel en mulighet for å skaffe seg en og annen go`bit. Og go`biter ble det. Jeg har nemlig vært på jakt etter bygdebøkene fra Våle i uendelig lang tid. Bygdebøker er jo et must for oss som driver med slektsforskning. Dessuten har jeg jo utrolig masse slekt i Våle da. Ettersom min far og hans foreldre og besteforeldre kommer derfra, så sier jo det seg selv. Og tenk....de sto der i hylla og bare ventet på meg, til den nette sum av kr. 10,- pr. stk. Tenk at det er mulig !!! Jeg har vært kjempeheldig. Disse bøkene har vært utsolgt i maaaaang år og er svært vanskelig å få tak i. Men nå står de altså her i hylla mi og jeg lover at de skal bli flittig brukt.
Bygdeboka for Borre ble ble også min, men hittil er det ikke så mye slekt jeg har derfra. Kanskje jeg finner noe mer der etterhvert. Hvem vet?

Jeg fant også serien med Våre Falne. De sto litt bortgjemt på ei hylle i annen etasje, hvor ikke så mange andre funnet fram til ennå. Først til mølla.... osv. Et stort oppslagsverk på 4 bind, hvor det står bilder og biografier over alle de norske som falt under 2. verdenskrig. Disse fire bøkene betalte jeg bare kr. 50,- for.

Kåre fant ei tykk lita bok som det sto Koranen utenpå. Lurer på hva han skal med den jeg... Sikkert noe å sette seg inn i der tenker jeg. Det var litt av en "murstein" det også. Men for 10 kroner så ble den også med hjem. Kjekt å ha.

mandag 20. september 2010

Ny helg og nye utflukter

Når det er så flott høstvær som vi har hatt denne helgen er det jo bare å utnytte det til siste solstråle.
På lørdag var vi på ridestevne i Hof, for å se på Christina. Som tidligere fortalt så er hesten hennes store hobby, og hun bor nesten i stallen har jeg forstått. Men sånn er det vel kanskje for de som elsker hest.
På lørdag var det altså sprangridning, og hun stilte til start med to forskjellige hester, og to forskjellige klasser. I første runde skulle ekvipasjen hoppe over hindre som var 60 cm
høyt. Her var hun litt uheldig og fikk ett riv, men i andre runde og 80 cm gikk det helt feilfritt og det ble en flott 2. plass. Premien var en fin pokal+ sløyfe til hesten. Flott innsats Christina.

Søndag var det om mulig ennå bedre vær, og vi dro innom for å ta med oss det yngste barnebarnet vårt Trygve, til Hof. Vi måtte jo følge opp den fine innsatsen til Christina. Idag skulle hun ha dressurridning. Jeg tror at hun var veldig spendt og kanskje litt nervøs, fordi hesten hun skulle bruke var litt vanskelig. Men ingen grunn til engstelse. Hesten hennes oppførte seg eksemplarisk og det ble en hederlig 3. plass. I sin andre opptreden viste hun alle ryggen, og hesten ledet henne fram til en flott 1. plass og ny sløyfe. Gratulerer med flotte plasseringer. Det gjelder å ha full konsentrasjon.

Konsentrasjon hadde hennes bror Sander også der han trikset og trente på sin nyinnkjøpte Diablo. Etter å ha sett på at han kastet denne "dingsen" opp i været, for så å ta den i mot på en tråd på vei ned igjen, Ble jeg veldig fasinert. Dette måtte jeg jo prøve... men det så nok lettere ut enn det var ja. Men 8-åringen fikk det til han, som det største og naturligste ting i verden. Her er han i full konsentrasjon under en oppvisning for bestemor. Syntes at han har blitt veldig flink etter bare ett døgns trening. Bare stå på du Sander.





Trygve var som sagt med oss på ridestevne, men han fikk tiden til å gå med helt andre ting. Han var mest intressert i lek med et par småbarn på sin alder, og litt løping etter høstgule blader ble det også litt tid til. Konkurransen besto i å fange løvet før det falt helt ned til bakken, og det kan jo by på endel utfordringer. For når man er bare 3 1/2 år, så er ikke hester og diablo det som er mest intresant kanskje. Litt blomsterpukking og andre "botaniske undersøkelser" vekker vel nysgjerrigheten hos de fleste.

Etter at ridestevet og premieutdelingen var over, dro vi litt nordover i Hof-bygda. Det var duket for nok en markedsdag. Trivelig med slike markedsdager hvor bygdefolket møtes. Idag var de samlet på den Gamle Eidsfoss Hovedgård.

Utearealene var det bygdefolket som hadde okkupert med sine stand, og her kunne du få kjøpt alt mulig rart av både nytt og gammelt. Hele gården var tatt i bruk og det var anledning til omvisning både ute og inne. Renessansehaven var "striglet" og tok seg flott ut i ettermiddagssola, og inne var flere av de nyopp-pussede rommene tilgjengelige.


Mange av de flotte tapetene har kommet til syne og blitt flott restaurert. Og flere rom i annen etasje venter på sin tur. Neste prosjekt blir visst det såkalte røkerommet. Dessuten var det mulighet for middag på Hovedgården idag, noe som flere visstnok benyttet seg av.
Ute på den store plenen var det også litt underholdning og musikk, og inne i Kavalerfløyen som det heter, var bakstekonene i full gang med stekting og bakerovnen. Her ble de visstnok utsolgt på brød tidlige på dagen. Nok en strålende dag i et herlig miljø. Som mine trofaste blogglesere sikkert har oppdaget, er nok Eidsfoss en av mine mange favorittsteder. Det er et lite minisamfunn som er verd et besøk eller to ja. Her er det mye flott jernverkshistorie.

søndag 12. september 2010

Louis Jacoby og konsert i Pusserstallen på Eidsfoss

Endelig fikk jeg rota meg til å se og høre på denne flotte trubaduren med skikkelig bassstemme fra Ula. Jeg har jo hørt Louis Jacoby synge i både radio og TV, men å oppleve en slik intimkonsert på et lite sted er noe helt spesielt. Hvor mange som hadde møtt i Pusserstallen i samme ærend som meg, kunne ikke være flere 50-60 stk. Men de som var der fikk iallfall valuta for pengene. Her er et lite klipp fra en annen konsert så får du en liten smak på hva jeg mener. Han sang og leste så vi fikk le, rødme litt, og ikke minst fikk flere av oss en liten klump i halsen som til tider ble vanskelig å svelge igjen.

Han sang og leste litt fra sine små kåserier, og publikum var meget fornøyde med hva de hørte. Dette var ialle fall en kjempeopplevelse for meg, og kan anbefales på det sterkeste. Jeg kommer nok til å nynne på disse visene i lang tid. Takk for en flott visekveld.