torsdag 11. august 2011

Sommersyssel

Hei hei
Ja det er visst lenge mellom hver gang jeg skriver noe her, og det beklager jeg. Vissnok er det sommer og jeg skylder alle mine trofaste lesere som er innom her med litt oppdateringer, men det kommmer, det kommer.

Idag har jeg funnet fram malerkosten,fordi det er noen vinduer som venter på den siste finichen før jeg kan si at årets malerprosjekt er fullført.
Huset er nå snart ferdigmalt, og det er et par personer her som er veldig fornøyd med utført arbeid. Det har riktignok tatt sin tid men vi har fått litt hjelp i høyden av vår eldste sønn Frank. Benytter herved anledningen til å takke ham for uvurderlig hjelp. Det er kjekt med litt hjelp i høyden, når man er utrygg selv. Takk Frank !!

Det har blitt mange småturer i løpet av sommeren, men det får jeg komme tilbake til i et senere innlegg. Jeg har masse bilder og historier som jeg ønsker å dele med dere, så jeg håper at dere har litt tålmodighet med meg.

Ha en fortsatt god sommer inntil det.


fredag 22. juli 2011

Sander 9 år

Gratulerer så mye med dagen Sander.

I dag vil jeg få gratulere vårt barnebarn med 9-årsdagen. Du verden så fort tiden går. Det føles som om det bare var noen få år siden du ble født jo Sander. Men vi gleder oss til å komme i bursdag til deg på søndag. Dere har jo vært på en koselig ferietur til Sverige i noen dager, og har sikkert hatt det veldig fint. Det hadde forresten vi også da vi var i Stavern for en ukes tid siden. Vi var i en en liten dyrepark, og fikk hilse på masse forskjellige dyr der. Jeg tror nok at det var de små kattungene som du likte best, men det var masse andre dyr og fugler der også. Vaflene smakte nydelig iallefall. Takk for en koselig tur Sander. Og jammen ble det noen nye fotballkort på slutten av dagen også, selv om det ble langt å kjøre.

mandag 11. juli 2011

Fossesholm er verd flere besøk

På lørdag tok vi nok engang turen til Vestfossen og den ærverdige gården Fossesholm. Det er faktisk tredje gang vi er her, og like fasinerende hver gang. Vi fikk full guiding av en ung mann som hadde lært leksa si godt. Han fortalte oss mange fine detaljer, men jeg er dessverre ikke flink til å huske slike ting. Hadde faktisk mer enn nok med å følge med.
Gårdens velmaktshistorie starter helt tilbake til midten av 1500-tallet. Men den historien er for lang til at jeg tar den med her.

Selve huset er 50 meter langt og har 8 rom på langveggen. Fest- og representasjonsrommene ble lagt på rad og rekke, med dørene på samme akse mellom storstuen i nord og havestuen i sør. På veggene i storstuen er det malte bilder fra livet på gården med jaktscener, jordbruk og sagbruk. Alt i en ramme av fantasilandskaper.
Dessverre får man ikke lov til å ta bilder av de flotte salene og resten av det store huset, så jeg legger inn en link fra Wikipedias presentasjon av stedet her. Bilder fra hovedhuset finner du her. Her er en liten videosnutt fra en liten konsert på herregården i 2010.

Gulvene er malt i sjakkmønster, og alle sløyler eller pilastere utendørs er malt slik at de skal se ut som marmor-søyler. Inne er listverk, brannmurer og tak rikt marmorert, og det tar seg veldig flott ut.
Midt på tunet står det en tårnpaviljong, også kjent som "Posthuset." Den ble bygget i 1773 som gårdens vannreservoar. Det heter at på Cappelens tid svømte det fisk i brønnen. Brønnen ble gjenfunnet ved utgravningen i 1980, men er uten vann idag. Klokken i tårnet derimot er restaurert, og ringer hver hele og halve time.

På loftet i hovedhuset finnes det en helt spesiell dukkesamling. Her finnes det et par hundre dukker, kledd opp i forskjellige kostymer.

En unik samlig av dukker som har fått de originale OL-klær fra de 15 siste OL. Det er ogå en flott samling med bunadsdukker. I et par andre rom er det dukker satt inn i flere tablåer som f.eks. juleselskap, bursdagsselskap, osv.
Det ble også en liten titt innom gårdsbutikken, hvor det var masse fint håndarbeid til salgs. På loftet fant vi en stor samling med vevstoler, hvor veverskene hadde treff flere ganger i uken. Her var det også salg av både ryer, tepper og div. duker og løpere. Mye flott håndarbeide her også i både ull, bomull og lin. Det er
Det finnes kunstutstillinger i både Steinfjøset og på Låven hele sommeren, og i annen etasje på Steinfjøset har Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum bygget opp en flott samling av krigshistorien, hvor vi bl. a møter "Gutta på skaugen"
Etter et tur rundt i de gamle bygningene, la vi hjemturen innom Sundhaugen ved Fiskum, hvor vi slappet av med en enkel middag. Som sagt så er turen verd fler enn ett besøk.

torsdag 7. juli 2011

29.6.2011. Sommerbryllupet til Arild og Ellen

Endelig ble de ferdige til å gifte seg da, de to turtelduene våre. Forberedelsene har vært mange og lange, og det var ikke rom for noen tilfeldigheter der i gården. Alt ble timet og tilrettelagt, og det ble virkelig et flott bryllup. Noe både vi og andre hadde gledet oss til i et par år faktisk.

29. juni var dato for årets sommerbryllup, som ble planlagt lang tid i forveien. Og da det ble bestemt at det skulle foregå utendørs, var det bare å krysse fingrene for at været skulle bli best mulig. Ca 60 personer sto på gjestelisten og vi fikk være med på en flott bryllupsseremoni ute i haven på gamle Gimle Selskapslokaler

Bordene var vakkert pyntet og menyen var også valgt med omhu. Den smakte forøvrig nydelig. En flott toastmaster holdt oss hele tiden orientert om de forskjellige postene på programmet og fortalte villig vekk om både den ene og den andre historie fra livets viderverdigheter.

Det er mangt som kan dukke opp av minner på en slik dag ja, og det kan jo bli litt artig for de fleste det. Taler av både den ene og den andre ble lest med en fin humor og glimt i øyet. Litt sanger ble det også innimellom alle "skålene" våre. De nygifte måtte jo gratuleres og skåles for, må vite. Gavebordet bugnet av flotte gaver, og med hjelp av to-tre flinke damer ble gavebordet trygt plassert i den ene enden av
rommet.

Etter litt ryddig av bord og stoler, ble det tid til litt frisk luft med tilhørende prat og forfriskninger. Forberedelser til kaffe og kaker pluss brudevals var neste post på sommernattens program. Den tradisjonelle kakespisingen gikk greitt for seg. Kakene smakte utrolig godt, og brudevalsen hadde de nok øvet på en stund. Den gikk uten knall og fall, og rytmen var det heller ikke noe å si på. Stødig den også.

Det ble en meget hyggelig sommerkveld sier en stolt mor om sin sønn og svigerdatter fine bryllup. Takker for en flott opplevelse og ønsker atter engang sin svigerdatter hjertelig velkommen inn i vår lille familie. Håper at den fortsatt vil vokse seg større etterhvert.

onsdag 6. juli 2011

På slektstreff i Eidskog

I fjor høst var jeg så heldig å komme i kontakt med en slektsforsker gjennom Eidskog Slektshistorielag. Mona het hun og sendte meg en melding på Facebook der hun fortalte at hun drev med slektsforskning, og hadde masse slekt som kom fra Eidskog og Sør-Odal. I tillegg hadde hun lest et innlegg som jeg tidligere har skrevet her på bloggen min. Det kan du lese her om du vil.

Det viste seg nemlig at hennes oldemor og min manns farmor var søstre. Vi hadde dermed masse felles slekt og etterhvert så utvekslet vi masse slektsinfo. Vi hadde ofte kontakt pr. epost, og vi innviet også min svigerinne Liv og Monas tremenning Tommy i vår "jakt" på nye opplysninger. Det var også i gjennom Mona at jeg fikk tak i bildet av brudesleden som Syver og Andrea brukte da de giftet seg i 1874. (min manns oldeforeldre) Her har jeg skrevet om den.

Med masse nye oppdateringer på felles slekt, ble det mer og mer intressse for at vi en dag skulle arrangere "et lite slektstreff." Vi lekte med tanken en stund utover forsommeren, og bestemte oss for at 3. juli måtte bli dagen vi skulle møtes. Vi her i Holmestrand fikk med oss to andre par og dro avsted tidlig på søndag morgen.

Vi ante vel at det ble endel fremmede personer, men ikke at vi ble såå mange. Det var Tommy som sto for opplegget med turen, og han hadde virkelig stått på for å skaffe opplysniger om plassene vi skulle besøke. Sammen med Mona hadde de tatt kontakt med noen av sine nærmeste. Til sammen var vi mye over 30 stykker som dro innover skogen mot vårt første mål, Fjellbubråten. Jeg har ikke noe begrep om hvor langt vi kjørte, men langt om lenge kom vi da fram til den lille husmannsplassen. Det finnes faktisk leieboere der idag også, men de hadde av forståelige grunner valgt å holde seg borte. Vi hadde fått tillatelse til å se oss omkring på eiendommen. Selve huset var nok restaurert en del. Det var bl.a bygget på et nytt inngangsparti, og alle veggene hadde nok fått ny kledning. Når vi tok en titt på murene der, så var det kun store steiner som var stablet oppå hverandre. Litt glissent og sikkert ikke mye isolerende det der nei.
Det ble selvfølgelig tatt masse bilde her, og de eldste kunne fortelle at det bodde slektsfolk her til langt innpå 1920-tallet. Dette var en liten husmannsplass under gården Fjellbu, som dessverre er borte nå.

Etter mye fotografering og mange spørsmål, gikk turen videre mot nabogården Oppistun Børli. Denne plassen ligger fint på en høyde ved Store Børen, og hadde en flott utsikt utover vannet. Det er plassen hvor den kjente dikter og lyriker Hans Børli bodde i tiden før han giftet seg i 1946. Lett å forstå at lyrikeren fant fred her. Vi ble fortalt at det hver sommer blir arrangert et junistevne i Hans Børlis rike. Da møtes fra 1300-1700 personer her. Huset hvor han ble født er dessverre nedbrent, men plassen er ryddet og holdt vedlike av en interesseforening.

Her ble det også fortalt litt mer om vår egen slekts historie, mens vi tok en velfortjent matpause til medbrakt mat og drikke sammen med masse mygg og knott. En av deltagerne fyllte 74 år, så vi benyttet selvfølgelig anledningen til å synge bursdagssangen for ham, mens tre av damene spanderte hjemmebakte kaker til hele flokken. Det smakte nydelig. Det ble også tatt flere gruppebilder av etterkommerne av Syver og Andrea.



Så var det ut på veien igjen, og neste mål var Eidskog Bygdetun Almenninga for å se på brudesleden deres. Den var så liten og smal, så vi var enige om at det var greitt og være nygifte og forelsket når den var i bruk. De måtte nok sitte etter hverandre for å få plass der. Her var det også mye annet fint og se på, så tiden gikk utrolig fort. Videre kjørte vi så forbi den flotte Vestmarka kirke, men tiden til besøk der, strakk ikke til denne gangen. Bildet her ble tatt gjennom bilvinduet i farta.

Videre gikk ferden på nytt inn i de dype skoger, og på de smale skogsstiene smøyg det seg frem 8-9 biler på rekke innover til den nedlagte plassen Sjøenden. Her var den første boplassen til Ovidia og hennes mann, og det var vissnok her deres eldste datter ble født. Plassen ligger som navnet sier ved enden av en sjø, men navnet på den er ukjent for meg. Fra skogsbilveien og inn til boplassen var det en snau halvtime å gå i myrlendt område, slik at flere ble sittende ved bilene og drikke kaffe og skravle om slekt og slikt. God tid til å bli ennå bedre kjent med den andre delen av slekta med andre ord.

Herfra dro gjengen til Ovidias andre bosted Høybakk. Her sto hennes oldebarn og tok imot oss med nystekte vafler og kaffe. Tenk for en haug... minst 5 stabler med deilige vafler, og jeg tror ikke det var mange igjen. Tusen takk Anne Britt, du har hatt en lang økt med vaffelpressa. Og praten fortsatte utover den sene ettermiddagen. Det var som om vi kjente hverandre fra tidligere. Mange nye opplysninger om slekta og adresser ble utvekslet. Så nå har vi mye info vi kan utdype utover høsten og på vintermørke kvelder.

Kanskje vi kan komme så langt at vi kan lage et skikkelig slektsstevne engang i fremtiden. Dette her var jo bare som en forsmak å regne. Vi får jobbe litt med med saken og se hva vi kan få til. Det første steget er iallfall tatt. Etter 14 timer på sti og vei var det godt å komme hjem igjen. Men dagen hadde gått utrolig fort, som den ofte gjør i godt selskap.

mandag 4. juli 2011

Konfirmasjon i mai

Mai er en flott måned. Da er det bare sååå mye som skjer rundt omkring. Det er jo endelig vår, og mange av oss har vel merket at det "klør i fingra" etter å få starta opp med vårforberedelser i blomsterbedene. Det grønnes så fort overalt så en kan nesten høre at det gror. Mange helligdager å feire og i tillegg til alle fridagene, er det også noen viktige stadier i livet som markeres.

Jeg tenker i dette tilfelle på alle de som i løpet av mai måned har gått over i de voksne rekker. Med andre ord stått til konfirmasjon. Vårt eldste barnebarn har vært en av dem, og dagen er jo for oss besteforeldre veldig spesiell. Ja sikkert for både konfirmant og hennes foreldre også.
Konfirmasjonen var i Hof kirke den 29 mai, og sammen med 12 andre gutter og jenter, dannet de en flott gruppe med ungdom.



Selskap ble holdt hjemme hos konfirmantens foreldre, og huset var for anledningen pyntet til den store høytidligheten med vakre blomster og og flagg og mye annet. Bordene var også flott dekorert og pyntet til fest, og gjestene ble traktert med de beste koldtbordretter. Ved bordet holdt foreldrene en flott tale til hovedpersonen, og sanger ble som seg hør og bør avsunget etter beste evne. En flott dag som vi alle håper at hedersgjesten vil huske tilbake på som et godt minne.
Konfirmanten ønsket seg bunad til konfirmasjon, og ellers på gavebordet fantes det mye fint som ei ungjente kan ønske seg. Nevner bl.a annet et flott kamera som jeg vet at hun også ønsket seg. Det har allerede vært i flittig bruk. Dessuten fikk hun en stor sum penger, som nok ble satt i banken inntil videre.



Vi takker vertskapet og konfirmant for en flott dag, og sist men ikke minst. Gratulerer som voksen dame Christina. Dette ble en minnerik dag.


Her sitter hun høyt på sin beste venn Dixi. Lykke til videre, kjære Christina.

Endelig på blogg igjen.

Til alle mine trofaste bloggvenner og andre som tilfeldig stikker innom her.
Ja det har faktisk vært en grunn til at jeg ikke har skrevet noe her på bloggen min på lenge. Jeg har nemlig byttet nettlevrandør og etter det har jeg rett og slett ikke greidd å logge meg inn på min egen blogg. Det har altså ikke vært den vanlige bloggtørken som vi ofte skylder på når innleggene plutselig blir borte.

Jeg har egentlig masse jeg skulle ha skrevet om,men det får komme etterhvert. Beklager derfor det inntrufne, og skal komme sterkere tilbake nå....... håper jeg da :)

Du kan jo kose deg med noen bilder av sommerblomstene mine så lenge....

søndag 12. juni 2011

Knivtreff og båttur på Eidsfoss

Som vanlig i pinsen ble det også i år arrangert "Knivtreff" på de gamle tomtene ved Eidsfoss Jernverk. Og som vanlig var det hundrevis av folk som kom fra store deler av østlandet. Knivblader og knivskaft-emner fantes i nesten annenhver stand, og bladene gikk unna som varmt hvetebrød. Jeg overhørte bl.a at en av karene hadde solgt unna alt han hadde hatt med seg i løpet av 3 timer. Her er en reportasje fra de to siste års knivtreff. Tror ikke jeg skal nevne alle de selgerne som var der, men du fikk anledning til å kjøpe det meste her. Borte ved gata stod alle bruktselgerne, og her var det mye intresant å både se og kjøpe. Men det meste her var vel slikt som vanligvis fantes i våre foreldres hjem. Mange gamle kjente ting som fikk meg til å mimre litt. Koselig det også da :)

En liten innlagt pause med kaffe og vafler ble det selvfølgelig også tid til kan du skjønne. Og siden vi var på rundtur i dag, så ble det fristende med en aldri så liten båttur på Eikern. Flere ganger når vi har kjørt forbi Eidsfoss, har passasjerbåten M/S "Eikern" liggi ved brygga. Så også idag. Det var nesten så den ba oss ombord. Derfor benyttet vi anledningen til en liten sight-seeing. Sola var jo med oss, så vi steg ombord. Og det ble virkelig en flott tur.

Etter å ha passert Hesthammerøya, var vi innom Eikernveien camping, derfra videre mot Thorrud Camping. Dette er to meget populære campingplasser som stort sett er fullt besatt hele sommeren. Flotte steder, begge to. Hele veien på østiden langs med Eikern, finnes det mange hytter. Disse eies for det meste av lokalbefolkningen ble det fortalt.


Fra Thorrud camping krysset vi over innsjøen og havnet ca der hvor Hakavika Kraftstasjon ligger. Her ble det fortalt at allerede i 1922 ble kraftverket satt i drift. Det eies av Statskraft og leverer idag strøm til NSB. Du kan lese mer om det her.
Det var ikke så mange passasjerer ombord, så det var god plass. Båten tar ca 60 reisende, og det er enkel servering ombord. Det har i flere århundrer gått båter på Eikern med passasjerer, og dette vel båt nr 3 i rekken av turistbåter. Dampbåten Ekern ble satt i drift i 1861, og i 1903 kom dampskipet "Stadshauptmand Schwartz". Det var en stor båt, og var bindeleddet mellom Kongsbergbanen og Tønsberg-Eidsfoss-banen. Her finner du litt mere historie om båttrafikken på Eikern i tidligere tider. Det var en nydelig tur på innjøen idag og kan anbefales til andre også.

fredag 20. mai 2011

17. mai vel overstått

Idag skriver vi allerede 20. mai, og den store nasjonaldagen er forlengst overstått. Dagen ble startet her hjemme med utsetting av flagg, og videre en tur til våre foreldres gravsteder med en liten oppmerksomhet. Turen gikk så videre til byen under fjellet for å se våre to yngste barnebarn i barnetoget. Riktignok var det bare en som gikk da. Den minste sov faktisk i vogna si med hornmusikk og høylytte hurrarop rundt seg.

Begge to var så fine i hver sin bunadsdress. I barnetoget går alle skolene i Holmestrand, og det ble til tider stor biltrafikk ned til byen under fjellet. Det ble en litt spesiell og vemodig dag for noen også. Det er nemlig det siste året at Gausen-skolene gikk under sin egen fane. Skolene skal som kjent legges ned i sommer, og elevene flyttes til Ekeberg skole.


Etter barnetoget dro vi til Hof, hvor vi fikk se og ikke minst høre de glade barna. I det flotte været, var det bare en fryd å være tilskuer. Det var duket til fest i Hofhallen, og masse folk hadde også tatt med seg sine campingstoler og slo seg ned utenfor hallen. Været var upåklagelig hele dagen. Det var selvfølgelig underholdning, og vi fikk høre det lokale Skibergkoret, samt flere ungdommer som sang og leste. Ute var det laget flere konkuranser for barna, og nede ved grusbanen var det ridning under ledelse ved Hof Ridesenter, for de som ønsket det.Det ble en flott ettermiddag sammen med våre aller nærmeste. Våre to store barnebarn var var også pyntet i finstasen sin selvfølgelig. Sander var så fin i sin mørke derss, og Christina hadde tatt på seg sin nye bunad for anledningen. Her sees hun sammen med sin mor.

Etter samlingen i Hof var vi hjemom en liten tur, før Borgertoget hadde avgang kl. 17.30 nede i byen. Det var litt utrygt med været, men man har da paraply. Toget startet som vanlig utenfor Kjærsenteret, med musikk fra HUK. Det var selvfølgelig flaggborg med bunadkledde kvinner og menn, ledet an av byens politi. Ellers så jeg faner fra de største av Holmestrands idrettsforeninger. Denne gangen gikk de i en ny trasè ned Grønnerups gate og inn i Hagemannsveien frem til vår flotte park i søndre enden av byen. Hagemannsparken vil jeg kalle byens sommerstue, der den innbyr til sommerlige utflukter. Det er forøvrig 50 år siden paviljongen her i parken ble bygd etter initiativ av byens musikkkorps. Vi fikk høre musikk ved HUK, som i år feier 90 årsjubileum. Dagens hovedtaler var ved Kathrine Kleveland, leder i Norges Bygdekvinnelag. Ellers fikk vi høre en fremtidig gardemusiker som spilte på sin xylofon. Henrik M Hvaal imponerte samtlige med sitt fantastiske spill. Russetalen ble litt holdt av russeformann Solberg. Merkbart sliten i stemmen etter ei lang natt kanskje ....
Det ble en flott dag tross mange truende skyer, og det var deilig med en stol etter endt maratonløp. Takk for nok en flott 17. mai opplevelse.

lørdag 14. mai 2011

Sykkelløp og ridestevne

Med tre ganske så aktive barnebarn, er det ikke alltid at tiden strekker til for oss besteforeldre til å følge opp til alle tider. Men torsdag denne uken fikk vi faktisk med oss årets store sykkelkonkurranse her i byen. Tour of Norway for Kids ble arrangert i samarbeid med Norges Sykkelforbund og Holmestrand sykkelklubb. Stemningen var stor, og 291 syklister deltok med den største iver og entusiasme. Det var klasseinndelinger, og de aller aller minste på 2,3 og 4 år syklet hele 200 meter. Her fikk vi se de små på tohjulssykler, både med og uten støttehjul, mens andre hadde trehjuls-sykler. Heldigvis var det tillatt med litt "dyttehjelp" her. Ikke alle var like drevne kan du si, men gleden over å få være med manglet et ikke noe på.


De litt større fikk sykle en rundløype på 1, 2 og 3 runder. Farten ble noe hurtigere da de store dro igang. De hadde t.o.m. motorsykkel til å lede seg rundt løypa. Det var masse tilskuere, men de måtte pent holde seg bakenfor stengsler og reklameplakater. Sikkerheten var godt ivaretatt. Det fine med hele konkurransen syntes jeg var at alle deltagerne fikk hver sin velfortjente premie. Et flott og vel gjennomført arrangement.


Idag lørdag har vi vært på ridestevne med Hof Rideklubb som arrangør. Denne gangen var det dressurridning på programmet. Ikke det at jeg skjønner så veldig mye at det disse rytterne driver med, men jeg ser faktisk at det er et spesielt program de skal gjennomføre. I denne utvidede klubbkonkurransen var det 11 deltagere, og alle jentene førte hestene sine med en sikker hånd. Christina red idag på sin kjære venn Dixi Bell. Hun har denne hesten på fòr nå, og var nok litt urolig før start. Han var visstnok helt lett å håndtere var hennes kommentar etter avsluttet ritt. Jeg er imponert over hva disse ungdommene får til med de store dyrene. Resultatet idag ble sånn midt på treet, men innsatsen var det ikke noe å si på. I ridesporten er det ikke bare rytteren det kommer an på, men det ligger mye i hvordan hesten utfører "jobben" sin. Men sist og ikke minst er det vel samarbeidet mellom de to som blir utslagsgivene, når dommerne skal gi sin bedømming. Men det er artig å kunne følge våre unge, håpefulle med i deres aktiviteter. Dessuten er det veldig sosialt og fint å få ta del i deres interesser.

tirsdag 10. mai 2011

Vår store visesanger og trubadur Kari Svendsen

...fikk idag tildelt St. Hallvard-medaljen av ordfører Fabian Stang. Det er som du kanskje vet, Oslo bys høyeste utmerkelse. Og det er vel fortjent. Kari Svendsen startet sin enestående karriere allerede i 1966, står det å lese i dagens utgave av ABC-Nyheter.

Hun er vel aller mest kjent for sitt glade og smittende humør, og glittrende banjo-spill Kari er en populær trubadur og entertainer på eldre-sentre rundt omkring i Oslo/Akershus. Selv liker jeg best hennes versjon av Trikkevisa, kanskje bedre kjent som "Bare døtt på" og ellers nevner jeg ballanden om Ola Tveiten.

Denne utmerkelsen som Kari fikk idag, gav meg anledning til å minnes mitt første møte med Kari Svendsen og gruppa Christiania Fusel og Blaagress. I albumet mitt fant jeg dette gamle bilde, som i 1969 var underholdningsartistene ved Vestfold Ungdoms Fylkings Sommersteve i Skoger. De ble meget populære pga. sin litt bluegras og country-lignende musikkstil.
Jeg ble veldig imponert av Karis banjospilling husker jeg, og ikke minst den munnrappe karen, Øystein Sunde. Dette var en gruppe som inntil da var ganske ukjente. Men med den sang- og spilleglede de opptrådte med, fikk de en stor tilhengerskare. Kari Svendsen er fremdeles en stor artist, og hun setter de fleste, eller kanskje rettere sagt alle rundt seg i godt humør med sine glade og munnrappe revyviser. Gratulerer med utmerkelsen til vår store visesanger og trubadur "lilleKari" Svendsen.