lørdag 25. februar 2012

To flotte historier fra SFD i 2011

Sist høst var jeg med på DIS-Norges årlig Slektsforskerdag (SFD) på Tønsberg Bibliotek. Det er alltid en glede å få være sammen med likesinnede, og få lov til å hjelpe andre som også driver med felles interesser.

Programmet denne høsten var
Slektsforskerdag med stands og foredrag.
Kl. 10:00 Foredrag "Hvordan komme i gang med slektsforsking" ved John Ludvigsen
Kl. 11:00 Foredrag "Hvordan bruke et slektsprogram og registrere data" ved Frank Nordberg
Kl. 13:00 Foredrag "Nordmenn i latinamerika 1820 til 1940." ved Steinar Andreas Sæther som er 1. amanuensis i latinamerikansk kulturkunnskap.
Det er demonstrasjon av kilder, slektsprogram og lær hvordan du søker i kilder på nettet.
Susann Sannefjäll som er svensk slektsforsker, veileder deg om svenske kilder og viser deg hvordan du kan finne dine svenske aner.

Bildet over viser John Ludvigsens innledning på dagen.

Da min "sjåfør" Liv og jeg ankom biblioteket, var alle bord og stands allerede utplassert. Her er hva hun har skrevet om SFD på bloggen sin. Så vi kom nesten til dekket bord så å si. Det var bare å benke seg ned og "vente på oppdrag." Og det strømmet faktisk på med slektsnysgjerrige personer fra første minutt.

Min første oppgave ble å finne besteforeldre til ei dame fra distriktet. Hun hadde med seg noen få opplysninger om sine foreldre, og utfra det fant vi at de giftet seg i Tønsberg i 1909. Dermed kunne jeg søke de opp ved FT 1910. Der kom det fram at faren kom fra Sverige, og med sitt litt uvanlige etternavn fant jeg også en av hans brødre boende i Tønsberg. Dermed kom det fram at hun hadde familie byen som hun ikke visste noe om.
Vi fant også vielsen til hennes foreldre, og der fikk vi opplysninger om hva farens far het og hvor i Sverige han kom fra. Lykkeligvis hadde DIS-Vestfold også denne gangen med seg vår svenske venninne Susann, som igjen kunne lete fram hele slekta på svensk side.

Det er ikke vanskelig å forstå at denne damen var lykkelig og fornøyd da hun forlot Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek denne dagen. Og jeg er glad for at jeg fikk være den som kunne hjelpe henne med løsningen av den. Det ble også tid til å hjelpe andre på leiting etter slekta si, men dette var bare en av de mange.

En annen historie jeg har å fortelle fra denne dagen er mannen som dukket opp med en VELDIG gammel slektstavle fra Tyskland. Den ble skrevet i 1859 om omhandlet Familien von Krogh. Dette var skrevet på skikkelig gammelt originaltpapir, og jeg ble nesten skjelven da jeg tok denne utgamle slektstavlen i øyesyn. Tenk å kunne være eier av et slikt klenodium som i tillegg var en stadfestelse av sin egen familie flere årtier tilbake i tid. Dersom jeg ikke husker feil så var det dokumenterte data helt tilbake til 1600-tallet. Problemet var riktig oppbevaring av dette flotte dokumentet på flere sider. Jeg mener å huske at det var 5-6 håndskrevne sider med nøyaktig oppdatert slektshistorie helt frem til idag.


Dagen ble avsluttet med en "velfortjent" pizza på hyggelig restaurant i byen.

lørdag 18. februar 2012

En stund siden sist ja......

I går fikk jeg en e-post og en etterlysning av nye innlegg på bloggen min.
Ja det har dessverre blitt ei stund siden sist jeg skrev noe her nå, så den etterspørselen er godt berettiget. Jeg gikk rett og slett lei hele bloggen og følte vel at jeg ikke hadde noe spesielt å fortelle til dere. Men ofte er det vel slik at det mest dagligdagse hendingene er like "intresant" som noe annet. Så derfor vil jeg prøve å ta denne oppfordringen. Jeg lover ikke nye innlegg hver dag, men håper at du som følger meg, finner noe av det jeg skriver om, litt intresant likevel.

Det har jo skjedd endel siden sist jeg skrev, både hos meg og ellers i livet rundt omkring. Skal prøve å komme tilbake til noe av det etterhvert.

For tiden har vi en sønn og hans lille familie boende hos oss. De har solgt huset sitt, og siden de ikke har overtatt det "nye" huset sitt ennå, har de "mellomlandet" hos oss for ca. 3 mnd. Det går faktisk ganske bra.

Her ser du gutta boys i aksjon. Trygve er klar for karneval i barnehagen, og Sverre sitter med pekefing`ern og er snart klar for senga.

Vi innretter oss etter hverandre så godt vi kan, og det blir jo litt omstillinger for oss alle. Men det er veldig hyggelig å kunne ha de to små barna i huset, og ikke minst få følge dem daglig "på godt og vondt" Man kommer faktisk litt nærmere hverandre også.