fredag 20. mai 2011

17. mai vel overstått

Idag skriver vi allerede 20. mai, og den store nasjonaldagen er forlengst overstått. Dagen ble startet her hjemme med utsetting av flagg, og videre en tur til våre foreldres gravsteder med en liten oppmerksomhet. Turen gikk så videre til byen under fjellet for å se våre to yngste barnebarn i barnetoget. Riktignok var det bare en som gikk da. Den minste sov faktisk i vogna si med hornmusikk og høylytte hurrarop rundt seg.

Begge to var så fine i hver sin bunadsdress. I barnetoget går alle skolene i Holmestrand, og det ble til tider stor biltrafikk ned til byen under fjellet. Det ble en litt spesiell og vemodig dag for noen også. Det er nemlig det siste året at Gausen-skolene gikk under sin egen fane. Skolene skal som kjent legges ned i sommer, og elevene flyttes til Ekeberg skole.


Etter barnetoget dro vi til Hof, hvor vi fikk se og ikke minst høre de glade barna. I det flotte været, var det bare en fryd å være tilskuer. Det var duket til fest i Hofhallen, og masse folk hadde også tatt med seg sine campingstoler og slo seg ned utenfor hallen. Været var upåklagelig hele dagen. Det var selvfølgelig underholdning, og vi fikk høre det lokale Skibergkoret, samt flere ungdommer som sang og leste. Ute var det laget flere konkuranser for barna, og nede ved grusbanen var det ridning under ledelse ved Hof Ridesenter, for de som ønsket det.Det ble en flott ettermiddag sammen med våre aller nærmeste. Våre to store barnebarn var var også pyntet i finstasen sin selvfølgelig. Sander var så fin i sin mørke derss, og Christina hadde tatt på seg sin nye bunad for anledningen. Her sees hun sammen med sin mor.

Etter samlingen i Hof var vi hjemom en liten tur, før Borgertoget hadde avgang kl. 17.30 nede i byen. Det var litt utrygt med været, men man har da paraply. Toget startet som vanlig utenfor Kjærsenteret, med musikk fra HUK. Det var selvfølgelig flaggborg med bunadkledde kvinner og menn, ledet an av byens politi. Ellers så jeg faner fra de største av Holmestrands idrettsforeninger. Denne gangen gikk de i en ny trasè ned Grønnerups gate og inn i Hagemannsveien frem til vår flotte park i søndre enden av byen. Hagemannsparken vil jeg kalle byens sommerstue, der den innbyr til sommerlige utflukter. Det er forøvrig 50 år siden paviljongen her i parken ble bygd etter initiativ av byens musikkkorps. Vi fikk høre musikk ved HUK, som i år feier 90 årsjubileum. Dagens hovedtaler var ved Kathrine Kleveland, leder i Norges Bygdekvinnelag. Ellers fikk vi høre en fremtidig gardemusiker som spilte på sin xylofon. Henrik M Hvaal imponerte samtlige med sitt fantastiske spill. Russetalen ble litt holdt av russeformann Solberg. Merkbart sliten i stemmen etter ei lang natt kanskje ....
Det ble en flott dag tross mange truende skyer, og det var deilig med en stol etter endt maratonløp. Takk for nok en flott 17. mai opplevelse.

lørdag 14. mai 2011

Sykkelløp og ridestevne

Med tre ganske så aktive barnebarn, er det ikke alltid at tiden strekker til for oss besteforeldre til å følge opp til alle tider. Men torsdag denne uken fikk vi faktisk med oss årets store sykkelkonkurranse her i byen. Tour of Norway for Kids ble arrangert i samarbeid med Norges Sykkelforbund og Holmestrand sykkelklubb. Stemningen var stor, og 291 syklister deltok med den største iver og entusiasme. Det var klasseinndelinger, og de aller aller minste på 2,3 og 4 år syklet hele 200 meter. Her fikk vi se de små på tohjulssykler, både med og uten støttehjul, mens andre hadde trehjuls-sykler. Heldigvis var det tillatt med litt "dyttehjelp" her. Ikke alle var like drevne kan du si, men gleden over å få være med manglet et ikke noe på.


De litt større fikk sykle en rundløype på 1, 2 og 3 runder. Farten ble noe hurtigere da de store dro igang. De hadde t.o.m. motorsykkel til å lede seg rundt løypa. Det var masse tilskuere, men de måtte pent holde seg bakenfor stengsler og reklameplakater. Sikkerheten var godt ivaretatt. Det fine med hele konkurransen syntes jeg var at alle deltagerne fikk hver sin velfortjente premie. Et flott og vel gjennomført arrangement.


Idag lørdag har vi vært på ridestevne med Hof Rideklubb som arrangør. Denne gangen var det dressurridning på programmet. Ikke det at jeg skjønner så veldig mye at det disse rytterne driver med, men jeg ser faktisk at det er et spesielt program de skal gjennomføre. I denne utvidede klubbkonkurransen var det 11 deltagere, og alle jentene førte hestene sine med en sikker hånd. Christina red idag på sin kjære venn Dixi Bell. Hun har denne hesten på fòr nå, og var nok litt urolig før start. Han var visstnok helt lett å håndtere var hennes kommentar etter avsluttet ritt. Jeg er imponert over hva disse ungdommene får til med de store dyrene. Resultatet idag ble sånn midt på treet, men innsatsen var det ikke noe å si på. I ridesporten er det ikke bare rytteren det kommer an på, men det ligger mye i hvordan hesten utfører "jobben" sin. Men sist og ikke minst er det vel samarbeidet mellom de to som blir utslagsgivene, når dommerne skal gi sin bedømming. Men det er artig å kunne følge våre unge, håpefulle med i deres aktiviteter. Dessuten er det veldig sosialt og fint å få ta del i deres interesser.

tirsdag 10. mai 2011

Vår store visesanger og trubadur Kari Svendsen

...fikk idag tildelt St. Hallvard-medaljen av ordfører Fabian Stang. Det er som du kanskje vet, Oslo bys høyeste utmerkelse. Og det er vel fortjent. Kari Svendsen startet sin enestående karriere allerede i 1966, står det å lese i dagens utgave av ABC-Nyheter.

Hun er vel aller mest kjent for sitt glade og smittende humør, og glittrende banjo-spill Kari er en populær trubadur og entertainer på eldre-sentre rundt omkring i Oslo/Akershus. Selv liker jeg best hennes versjon av Trikkevisa, kanskje bedre kjent som "Bare døtt på" og ellers nevner jeg ballanden om Ola Tveiten.

Denne utmerkelsen som Kari fikk idag, gav meg anledning til å minnes mitt første møte med Kari Svendsen og gruppa Christiania Fusel og Blaagress. I albumet mitt fant jeg dette gamle bilde, som i 1969 var underholdningsartistene ved Vestfold Ungdoms Fylkings Sommersteve i Skoger. De ble meget populære pga. sin litt bluegras og country-lignende musikkstil.
Jeg ble veldig imponert av Karis banjospilling husker jeg, og ikke minst den munnrappe karen, Øystein Sunde. Dette var en gruppe som inntil da var ganske ukjente. Men med den sang- og spilleglede de opptrådte med, fikk de en stor tilhengerskare. Kari Svendsen er fremdeles en stor artist, og hun setter de fleste, eller kanskje rettere sagt alle rundt seg i godt humør med sine glade og munnrappe revyviser. Gratulerer med utmerkelsen til vår store visesanger og trubadur "lilleKari" Svendsen.

søndag 8. mai 2011

Søndagstur i skogen

Idag fant vi på og hente med oss Trygve på 4 år, for å gå en liten skogstur. Han liker å gå tur og er ikke vanskelig å få med seg. Han ble både litt forlegen og glad da vi spurte, og fikk med seg et eple som "niste". Turen ble ikke så lang men du verden så mye "rart" vi fant å se på. Det første som fikk oppmerksomhet var alle maurene som gikk der vi skulle gå. Hvorfor måtte de gå akkurat der da? De var jo så mange atte, og ikke kunne vi tråkke på dem for da ble de dø.
Nedover stien var det masse forskjellige vårblomster, og han kunne navn på tre, fire av de. Løvetann, hvitveis og blåveis fant vi + fioler og gjøksyre. (Se bildet) Jada jeg har slått opp i blomsterboka mi, men husket faktisk navnet da jeg så det igjen. Vi så humle, sommerfugl og linerle også, og han fant visstnok både "Knerten èr" og "Karoline `r" som han skulle ha med seg hjem. Itillegg et par fine steiner til å kjenne på.


Turen gikk innom den gamle jernbanestajonen ved Reidvin-tunet for en liten eplepause. Hjemveien ble litt slitsom for de små beina, så ei lita hvilepause ble innvilget på en fin trerot som vi fant inntil stien.
Gutten sovnet nesten på kjøreturen hjem, men trøttheten gikk fort over, da han skulle vise oss den nye trampolina si. Etter 20 min. satte han seg ned og mumlet. Bestemor nå kjenner jeg at hjertet mitt slår, vil du også høre? Klart at jeg ville det. Takk for turen Trygve og takk for at hjertet ditt slår.

Utvendig vårpuss og maling

Heisann. Ja nå er det visst blitt ei stund siden sist. Men tiden har ikke riktig strukket til. Dvs. tanker og arbeidsinnsats har hatt fokus et helt annet sted den siste uken. Vi har et hus som trengte sårt til litt vask og stell, så på mandag dro vi avsted og fikk kjøpt oss et stillas. Man bør jo stå trygt når man skal jobbe ca 7 meter over bakkenivå. Den ble nok en tanke dyrere enn beregnet, men sikkerhet foran liv og helse.


Aller først ble det noen småreparajoner av listverk og div. småråtne bord. Deretter fram med høytrykks-spyler og såpevann, for å fjerne skitten. Og du verden bare DET hjalp godt. Far sjøl sto for det meste av vaskingen og mor fikk låne skraper og stålbørster til fjerning av løs og gammel maling.

Maling av vinduskarmer ble mitt arbeidsområde, og senere startet vi på veggene begge to. Far monterte stillaset inne på terrassen, og jeg fikk starte malingen på veggene. Vi har iallfall kommet godt i gang. Været har vært strålende hele uken, så vi har vært heldige med det. Det ble iallfall en god start, og så vi har vi jo hele sommeren foran oss. Tar den tiden vi trenger for ikke å slite oss ut. Man er jo ikke 35 år lenger heller da, og det merkes godt når man setter seg ned litt.