mandag 21. februar 2011

Kirketjener under 7 Våle-prester og bygdeskomaker

Min farfar, Lars Hvidsten, ble født 21.febr. i 1876 på Borge ved Svinevold. Altså for 135 år siden. Han var den eldste av tre søsken, og barn av Lise Martine og Anton Kristiansen Hvidsten. De giftet seg i nov. 1875 men etter bare 10 år så døde Anton, og hun ble alene med tre små barn. Jeg spurte bestefar engang om hvorfor han var "låghalt" på det ene benet, og svarte at han hadde falt ned fra stellebordet da han var liten. Det hadde nok ikke vært så lett å finne lege, slik at hofta og benet hans "leget" seg selv, med det resultat at det ene benet ble noe kortere enn det andre. Dermed forble han halt all sin tid.

Jeg har masse å fortelle om min bestefar, men skal begrense meg litt idag. Bl.a har jeg funnet et gammelt avisutklipp fra et intervju som ble gjort i 1958. Som overskriften sier var han kirketjener i Våle under 7 forskjellige prester, I 1917 begynte han som graver, og da stillingen som kirketjener ble ledig, søkte han den. Tidligere hadde hans svigerfar vært kirketjener og graver ved Våle kirke i flere år. Bestefar forteller også at det var "harde lønnsforhandlinger" med kirkevergen. Han ble tilbudt 600 kr pr år, men under 800 kr var det ikke snakk om noen kirketjenerjobb. Og det ble til slutt som Lars ville.

I sin tid som kirketjener arbeidet han under 7 forskjellige prester. Fire av de var riktignok vikarer, men de tre faste var prostene Sverdrup, Jørgensen og Storesund. Storesund var forøvrig en flittig gjest hos bestefar de siste årene mens han var sengeliggende. Ved krigens slutt i 1945 var bestefar Lars og min far i kirken for å ringe inn freden. Det har jeg skrevet litt om her.
Lars overlot etter 30 år, nøkler og jobb til min far Erling i 1947.


Bestefar var også pedell på Fjellborg i 4 og et halvt år, sammen med sin dyktige kone Elise. Elise og Lars giftet seg i 1904 og fikk 5 barn. Astri f. 1904, Arne f. 1905, Martha f. 1916, Lars f. 1918 og Erling f. 1922. Dessverre døde lille Martha du hun var bare 3 år. Familien bodde på forskjellige plasser mens barna var små. På bildet til høyre her er hele familien samlet på Fjellborg i 1929 . Av andre steder kan jeg nevne Bibo og Nåla.


Bestefar Lars ble ved sin lest som det heter. Han tok utdannelse som skomager i Oslo, og ble en velkjent bygdeskomaker. Han vandret rundt på gårdene og reparerte og sydde nytt, både seletøy og skotøy. Det ble mange sene kvelder ute på jobb, men da fikk han gjerne overnatte på gården.

Folk hadde ofte den uvanen at de, når de skulle ha nye støvler til jul, gjerne kom så sent med bestillingen, at han måtte sitte oppe hele julenatta og arbeide. Engang ble de nye støvlene levert klokka 9 på juledagsmorgen. Men slikt ville ikke kona Elise ha noe mere av. Hun ville ha jul som alle andre, og lærte folk opp til å være tidlig ute med bestilling dersom de skulle ha nytt skotøy. Fabrikklagde sko var en skjeldenhet på den tiden. Idag er det vel mere skjeldent med gode, gamledagse skomakere. Et gammelt yrke som dessverre ikke lenger er så attraktivt.

torsdag 10. februar 2011

Gratulerer med dagen Lene !


Idag går mine gratulasjoner til min svigerdatter Lene. Hun er ei tøff dame, mor til to av våre barnebarn, og jobber full dag på IKEA ved Slependen.
Ved siden av å stelle hus og hjem, har hun utdannet seg til interiørarkitekt på fritiden.

Det blir lange dager, men likefullt så trener hun mye og satser på å være med i Skarve-rennet sammen med flere venninner. Hun har deltatt der flere ganger, så hun vet hva det går ut på.

Gratulerer så mye med dagen Lene. Vi er stolte av deg, og gleder oss til å feire deg på søndag.

tirsdag 8. februar 2011

Februarsol

Idag bare MÅTTE jeg ut en tur i det flotte været vi har hatt. Rundt null grader og nydelig solskinn fra en skyfri himmel, ja da ble fristelsen for stor gitt.
Jeg lurer på hvorfor det skal være så innmari vanskelig å få løfta seg opp av stolen, kle på seg, og komme seg ut ?? Noen andre som har samme problem eller? For det er jo faktisk slik at når man har kommet seg ut så er det jo bare SÅÅÅ deilig.
Dessuten er det jo godt for kroppen da. Lurer på om jeg skal prøve å bli litt flinkere, nå da vi har så fint vær. Der har jeg ikke mye å skryte av i det siste..... Turen idag ble på drøye timen, men det var godt å sette seg da jeg kom hjem ja. Skal ærlig innrømme det. Best å starte litt pent...


Jeg tok forresten med meg kamera på turen idag. Det var flere enn meg som likte seg i sola. Ta en titt på bildene nedenfor.




Disse flotte hestene har det fint her ute i sola. Det var tydelig å se at de koste seg.

lørdag 5. februar 2011

Lokalrommet på Tønsberg Bibliotek er kjekt å ha

Det ble en hyggelig dag på biblioteket i Tønsberg idag. Flere fra DIS-Vestfold hadde funnet veien dit, og praten gikk livlig i flere timer om både dette og hint. Det meste dreide det seg naturlig nok om felles interesser, og det er jo et emne som aldri blir tomt. I alle fall ikke blandt slektsintresserte. Dessuten er det stadig nye råd og tips å få. Kaffe og nystekt vafler smaker jo også veldig godt da. Masse folk som kom og gikk, med og uten bøker.
Som du ser på bilde her så er det ikke bar slekt som utforskes, diskuteres og prøves ut. Nye "duppeditter" er også populært.

Idag benyttet jeg anledningen til å besøke rommet for Lokalhistorie. Her finnes det utrolig mye intresant. Ta en titt på denne linken og bli inspirert du også. Jeg fant fort ut at Tønsbergs Blad, fra langt tilbake i år, var å finne på å finne på microfilm.
Dermed ble jeg "borte fra omverdenen" for ei god stund. jeg bestemte meg fort for å lete etter dødsannonsene til min oldemor og bestemor. De døde begge på 1940-tallet, men jeg visste ikke dagen for deres begravelse. Og det ble storfangt. Jeg fant nemlig begge to, og tok med meg et par kopier hjem. Dessverre ble ikke utskriften den beste på den ene, men for meg ble det tydelig nok. Altså ble det en vellykket dag på mer enn en måte.
Dette er altså min oldemor Marthine Rygh. Hun døde, som du ser, for snart 71 år siden. Det ble litt spesielt å se dette kjente jeg.

onsdag 2. februar 2011

Gjennombrudd nr. 2

Igår kveld tok jeg fram ei gammel slektsnøtt som jeg har hatt liggende på vent til den nye Folketellingen for 1910 skulle komme. Jeg fikk nemlig tilbud om å bli med min svigerinne Liv til Biblioteket i Tønsberg på Slektscafè f.k.lørdag. Da er det jo en passende anledning til å besøke Lokalhistorierommet der og forsøke å finne litt mer utav slekta til min far.

Historien er som følger:
Min far Erling hadde ei tante, Klara Sofie som jeg visste var født i 1878 og her er hun oppført som sypige for egen regning. Hun fikk en sønn Halvard Lorents utenfor ekteskap, og måtte dessverre sette ham bort. Det var nok ikke med lett hjerte vil jeg tro, men hun hadde nok ikke så mange andre muligheter. Jeg har også hørt av familien min at Klara var "enarmet", men årsaken til dette vet jeg ikke. Likevel ser det ikke ut til å ha hindret henne i å utøve sitt yrke som sypige. Også i 1910 var hun sypike, men her uten sin sønn. Håpet mitt var jo selvfølgelig å finne ham der, men etter flere søk som jeg tok i desember ble det ingen funn. Et nytt søk på Halvard i 1910 ble gjort i natt og utrolig nok fant jeg ham her, bortsatt på fattigkassens regning.
Jeg har også funnet opplysninger om at Klara giftet seg i 1916, og flyttet til Tønsberg, men etter det, ingen livstegn.

Helt inntil i går kveld altså....
Da hentet jeg fram alt jeg hadde rundt hennes person, og startet med å lete i en database som Else Sofie Agelin har laget. Disse opplysningene er basert på kunngjøringer i Tønsbergs Blad. Her begynte jeg med et søk på Klara Johansen og fikk opp 5 treff. Og hva skuer mitt øye... Person nr 1 er MIN Klara, og med dødsdag 23.10.1918. Hun ble bare 39 år gammel. Her var også pårørende oppført med Henrik som mann og sønnen Halvard.

Derfra var ikke veien lang til kirkebøkene for Tønsberg, hvor jeg fikk ennå flere opplysninger. Bostedsadresse og hennes manns yrke. Ser her at dødsårsaken var Spanskesyken.
Siden hennes sønn Halvard var nevnt i dødsannonsen, hadde jeg et håp om at han kunne bo hos dem, og ganske riktig, Jeg fant hans konfirmasjon i Tønsberg i 1918, altså året før hans mor døde.

Men jeg kunne jo ikke gi meg med dette, selv om klokka var mye over midnatt... Er man "i siget" så får man bare sige med.... Det ble nytt søk i Else Sofies database. Denne gangen med håp om å finne Halvard som gift. Kunne det være en liten mulighet tru ?

Altså nytt søk på ekteskapsannonsen og Halvard Hansen, 4 treff og den ene VAR faktisk min Halvard, og hans tilkommende var fra Skotselv. Vielsedatoen var litt uviss, men 09.1938 gir jo en god pekepinn da. I kirkebøkene for Øvre Eiker finner jeg lysningene for det rette tidspunktet og der ligger også opplysningene som gjør meg sikker på at dette er de rette folka.
Her står også at Halvard seilte som motormann til sjøs, og navnet på hans foreldre. Kan man ønske seg noe mer på en sen nattetime tro. Bortsett fra litt god søvn kanskje, men når sola går ned i vest, arbeider den late best, sa alltid min farfar.

Hva som ble igjen å lete etter på biblioteket f.k.lørdag ?
Ja si det. Prosjektet Klara har jeg jo forsåvidt løst allerede. Men finner nok noe mer håper jeg. Adressebøker og telefonkataloger kan jo kanskje si meg litt mer om hennes mann. Forble enkemann eller.... Han var fyrbøter, så det finnes vel kanskje noe der..
Det er alltid nye spørsmål når du får svar på ett. Men det gjør godt med en løsning på et 7års gammelt problem.

(Bildet til høyre er fra en tidligere slektscafè i Holmestrand. Foto: Liv Ofsdal)