søndag 25. april 2010

Amcar-treff i Messehall A

I helgen har vi vært på Amcar-treff i Tønsberg. Et vell av gamle, erværdige biler sto oppstilt på rekke og rad. Det var utrolig mange fine utgaver av de amerikanske store bilene. Cadillac, Chevrolet, Stutz Blackhawk, Zimmer Golden Spirit, Oldsmobile, Ford Mustang, Buick, Plymouth m.fl.

Familien var også representert denne gangen v/ broder`n Arnt, med sin egen gule Mercury.

Mine favoritter denne gangen var blå Chevrolet og en blå 1952 mod. Plymouth. Legger ved et lite utvalg av bilene som var utstilt.

Ellers var det danseoppvisning av en Line-dansgruppe fra Tønsberg. De løfta opp volumet og stemningen til de grader. Flott underholdning. Dessuten var det satt opp en liten indianerlandsby med beboere, som storkoste seg i "hjemlig" miljø.



Og med barnebarn i umiddelbar nærhet, ble det selvfølgelig litt bilprat gutta i mellom. De måtte selvfølgelig prøvekjøre sine nyinnkjøpte småmodeller. Og det så faktisk ut til at de var fornøyde med dagens "prøvetur".



torsdag 22. april 2010

Årets første blomsterbukett

Hvitveis er vel rene og fine vel !!
Men de gjør seg vel kanskje aller best ute i naturen der de egentlig hører hjemme. Likevel kan jeg ikke annet enn å ta med inn en liten del av den flotte naturen inn i stua mi.

Vårens budskap i form av hvitveis, er godt å hvile øynene på. Spesielt når det er flere kuldegrader på morgenen ennå. Snøen er riktignok borte her nå, og sola varmer godt i solveggen utpå dagen. Endelig skal det bli grønt i skog og mark, og vi kan igjen kose oss med blomster og varmere dager. Det blir deilig etter en lang og kald vinter.

Sender en vårlig hilsen til alle mine bloggvenner, og håper på en fin vår utover nå. Det fortjener vi vil ikke sant ?

Litt nostalgi

Denne parafinlampa har jeg fått av mine foreldre for endel år siden. Jeg har aldri brukt den selv, men er et koselig gammelt minne. Syntes at den tar seg godt ut sammen med min Pelargonia, som har kommet med blomster etter en lang vinter.

Det er forresten føste gang jeg har fått denne gode gamledagse blomsten til å komme igjen. Husker at min mormor også hadde flere slik rosa pelargonia i sine stuevinduer. Syntes at de var så myke og deilige å ta i. Selv om hun sa at de måtte få stå i fred, kunne jeg ikke motstå anledningen til å kjenne på de.

tirsdag 13. april 2010

Ingvald Larsen Tollerød

Det er mange pussige sammentreff som dukker opp når man driver med slektsforskning. Denne historien kom for en dag da jeg besøkte min bror her forleden. Vi prata litt om hvor jeg hadde fått tak i forskjellige opplysninger om Ingvald, en eldre bror av vår farmor Elise.

Historien starta vel egentlig med at jeg så en etterlysning på Slektsforum etter Ingvald Larsens svigerfar.... Det fattet selvfølgelig min interesse og jeg tok kontakt med vedkommende. Det viste seg at (vedkommende) Henning var en av Ingvalds oldebarn.

Men nå tilbake til vår samtale...
Mens Arnt og jeg satt der og prata, så fortalte jeg at jeg hadde fått flere nye opplysninger ang. vår fars onkel, og nevnte navnet til Henning Sværd, og at han hadde sendt meg flere bilder av Ingvald og hans etterkommere. Bl.a. bildet til venstre. Da falt Arnt i tanker og sa at navnet Sværd kjente han godt til.

Da Arnt var ferdig på realskolen som det het den gang, dro han, som de fleste andre på sin alder, ut på sjøen "for å bli voksen." Han mønstret på som dekksgutt/jungman i Tønsberg-rederiet N.R.Bugge, og båten het M.T "Benguela".
Der ombord var det en overstyrmann som het Sværd, og
denne overstyrmannen og Arnt fikk ganske god kontakt. Kanskje mest fordi Arnt var den yngste ombord og liten av vekst, og Sværd var en stor og røslig kar, og godt voksen dvs. ca 60 år og en godt egnet bestefar-type. Disse to hadde visstnok mange fine vakter sammen på broa om nettene. Den eldste sto med kikkerten og den yngste ved roret. Bare det å overlate roret til en førstereis var nok stort for den yngste karen. Det var det nok mangt og meget han fikk av læredom og visdomsord på de nattevaktene.

Så viste det seg altså i ettertid at denne overstyrmannen var bestefar til Henning. Selv om C.E. Sværd er inngiftet i vår slekt, så hadde nok de to sjøfolkene hatt ennå adskillig flere samtaleemner da, enn de dengang visste om.

Litt artig er det at jeg idag kan fortelle at Henning og Arnt har avtalt å treffes. Kanskje det blir ennå flere slektsopplysninger etterhvert på meg også da. Det skal visstnok være første gang at Henning snakker direkte med en som har seilt sammen med sin bestefar.

mandag 5. april 2010

Trygve 3 år...... Gratulerer lille venn !!


Hurra for Trygve !!

Stadig vekk noen som har burdager i april her i familen. Idag 5. april for 3 år siden ble den yngste greina på slektstreet født. Han er en oppvakt liten pjokk, og kan "gjøre selv" det meste han vil. Og dersom noe ikke er helt som han ønsker eller vil, så "skal si det til julenissen". Så det er best å passe seg :-)

Gratulerer masse med dagen din Trygve. Håper at du får en flott dag, og mange fine år. Ser deg snart igjen.

søndag 4. april 2010

Slektsforskervær....

Det blir god tid til slekt og slektsforskning når det er så dårlig vær. Jeg har jobbet en god del med databasen min i disse gråværsdager. Dvs. jeg har rettet opp og lagt inn masse nye kilder til de opplysningene jeg hadde fra tidligere. Det er utrolig mye "rart" som ble registrert i starten her gitt. Men det er vel slik for de fleste av oss. Man lærer jo mens man går...

I de siste dagene har jeg titta på slekta til Kåre`s farmors side.
Hilda Amalie f. Syversdatter ble født 20 feb 1882 på Fjellbubråten i Eidskog kommune, Hedmark. Hennes foreldre var Syver Arnesen og Andrea Haakensdatter. Plassen Fjellbubråten er nedlagt for flere år siden, men ble i sin tid brukt som omgangsskole.

Her er et bilde som ble tatt på Fjellbubråten ca. 1911, og på bildet sees fra venstre Syver Fjellbubråten, Elise Bergersen, Inga Fjellbubråten med vesle Alf på fanget. Videre ser vi Andrea Fjellbubråten sammen med sønnen Sigvard. (Litt dårlig kvalitet på dette gamle bildet dessverre, som jeg forøvrig har "lånt" fra Eidskog Bygdebok.)

Hilda var egentlig tvilling, men den lille broren hennes døde samme døgn som han ble født.
Hun var nr. 4 i en søskenflokk på 8. Hennes andre søsken var:
1. Annette f. 1874 (kom til Sørum)
2. Berthe Andrea f. 1876 d. 1891, bare 14 år gml.
3. Elen Ovidia f. 1879 (kom til Sør-Odal)
4. Hilda...
5 Lillebror f. 1882 d. 1882.
6. Sigvard Anton f. 1884.
7. Ragna Sofie (kom til Aurskog)
8. Marie f. 1892 d. 1911 bare 18 år gml.

Hun ble konfirmert i den nybygde Vestmarka kirke i 1896. Og ved FT 1900 var hun tjenestepike med hus- og fjøsstell hos brødrene Eriksen på Bratlien.

En husmannsplass, som ble brukt til skyssstasjon en tid. Det var nok her hun traff Halvor, sin kommende ektemann. Han ble født på Plassen Skillinghaug i 1875, en av naboplassene til Brattlien.

Hilda og Halvor giftet seg i 1901 i Vestmarka kirke.
Etterhvert bosatte de seg på Plassen Skillinghaug, hvor 10 av deres barn ble født. Plassen de bodde på lå flere kilometer innpå skogen. Og det var langt til skole og butikk. Det er blitt fortalt at når de skulle på butikken, så måtte de dra helt til Årnes. Det var ikke vei, så de måtte ta seg frem til beins i ulendt terreng gjennom skogen. Dessuten måtte de belage seg på overnatting, når vær og føreforhold tilsa det. Når de skulle på skolen, så var det visst slik at de eldste måtte gå først og sist i flokken, slik at alle fant veien og ingen ble borte.

Her har jeg sakset litt fra medlemsbladet til Romeriket Historielag "Skytilen" nr. 4 2007. Bildet er også derfra.
Sør for Handsjøen og Handsjøåa i Nes lå plassen Brattlia. Var bebodd i 1805 og kaldt Holtet, hvor det også etter hvert ble skole. Skolen hadde elever fra 11 plasser og var både udelt og todelt: Takholtlia, Gruesetra, Skillinghaug,Gran, Bråtesetra, 3 Hauklia – og 3 Rakeieplasser.
Første skolen ble holdt i gamlestua på plassen Brattlia. I 1924 ble det reist ny skole utenfor skigarden til Brattlia mot Handsjøåa. Skolen ble nedlagt i 1945 . Etter noen år ble den gitt til Rakeie og Omengs Vel. Revet ca. 1958 og tenkt brukt til forsamlingshus. På sommeren ble det holdt basar og til jul, juletrefest. Brattliaplassen ble fraflyttet 1958.


Her finner du en link til kartet over plassen de bodde på. Ikke mange veier innpå skauen der nei. (Zoom ut til 7 på skalaen under, så får du litt mere oversikt)
Den eldste av barna til Halvor og Hilda ble døpt i Årnes, mens de andre ble døpt i Mangen Kapell. Den ble bygget i 1903, og ble nok flittig benyttet av alle de som bodde i området. Halvor var skogskar, som de fleste andre på Skauen. Men det ble nok strevsomt for den store familien etterhvert. En dag på sommeren i 1917 ble det bestemt at de skulle dra sydover til Botne i Vestfold, hvor Halvors bror Gedron, allerede hadde funnet sin plass på Teien i Kronlia.

Deres datter Marie ble døpt i mai mnd, og deretter var det nok klart for avreise. De måtte jo ha med seg alt de eide av ting og tang, + en barneflokk på 10 barn. Den eldste Sigurd, var da ca. 15 år, og den yngste bare noen måneder. Det ble en strabasiøs og lang tur, og de største av barna måtte nok finne seg i å gå mesteparten av veien. De aller minste fikk nok sitte på hestekjerra. Hvor lang tid de brukte vet jeg ikke, men min svigerfar på 3 år, ville visstnok ikke være med på flyttinga, så han gråt hele veien til Botne.

På bilde til venstre er familien samlet på Teien, og jeg antar at bildet er tatt på høsten 1917. De fikk forøvrig 4 barn til.

Familien slo seg først ned hos broren Gedron. Deretter kjøpte de Søndre Hegg, og bodde der i ca 10 år. De to, tre siste årene de bodde på Søndre Hegg, døde to av barna deres, Olaf 15 og Peder 6. Begge døde av tuberkulose. Rakel, deres yngste datter ble også født på Hegg.
De leide det lille småbruket Hvittingsrød og flyttet dit i 1934. Det var vel kanskje godt å få flyttet til et nytt sted, og komme i nye omgivelser. På den plassen drev de sitt lille småbruk, og bodde der til Halvor døde i 1950.

Hilda bodde en stund hos en av sine sønner, før hun flyttet på "gamlehjemmet". Her sitter hun i gostolen sin og leser nok dagens tekst. Legg merke til at hun leser uten briller, og det fortelles at hun ikke hadde et eneste grått hår. Det er nesten utrolig å tenke på etter 14 fødsler og mange tunge tak. Hun døde i 1963, 81 år gammel.

Ifjor sommer var vi på en minnerik tur til Skillinghaug, og her kan du lese litt om hva jeg skrev dengang.

Gratulerer med dagen Jan-Erik !


Idag vil jeg sende gratulasjoner til min yngste bror Jan-Erik, som fyller år idag. Gratulerer så masse med dagen, og ønsker at du får en trivelig dag. Dessuten har jo du og Irene bryllupsdag idag også, så da blir det vel litt dobbeltfeiring kan jeg tenke meg.

Håper at det har blitt noen fine dager sammen med familien din i påsken, og ikke minst den lille "bestefar"-prinssessa deres. Lykke til og velkommen etter !!