søndag 30. august 2009

Gullhaug Mini-Cup 2009

Gullhaug IL har tradisjonen tro arrangert sin årlige fotballturnering for knøtter og smågutter, og det var et yrende liv på fotballbanene fra tidlig morgen. Totalt var det 54 lag som deltok og alle lagene fikk spille tre kamper hver. Lagene var bl.a fra Falk i Horten, Ivrig i Våle, Hof, Holmestrand og Gullhaug.

Sander 7 år, vårt barnebarn, skulle også være med, og hans kamper skulle starte tidlig på søndag, så det ble en fin anledning til overnatting hos oss. På lørdag var det de største gutta som skulle spille, så da ble det tid til en liten bytur på formiddagen her. Det måtte jo anskaffes ei ny fotballbukse må vite. Utstyret må jo være i orden.

Ettermiddagen ble bl.a. brukt til å slå plenen, og bestefar var nok fornøyd for å få litt hjelp.

Gutten var tidlig oppe, og frokosten gikk ned i rekordfart. Bagen ble pakket, og så var det på med fotballbukse, strømper og sko. Vi var ute i god tid for å få tid til litt peptalk før første kamp. Det må jo til, sies det. Men om det hadde noen effekt tror jeg vel ikke så mye på da :-)

Med strømper som gikk godt over knærne og ermer som hang langt nedpå hendene, stilte spillerne opp, klare til dyst. Ikke alle er like "storvokste" i den alderen, så utstyret var vel også en kamp i seg selv.

Gutta la ned stor innsats fra første avspark, så resultatet ble bare 1-2 til motstanderne fra Gullhaug. Kamp nr. 2 var mot Falk, Horten og startet bare 45 min. senere. Spillerne var nok litt "slitne" etter første runde, men de vant iallfall med sitt flotte klubbrop. Falkguttene var suverene og knuste Hof-laget, men ingen sure miner å se.

Etter en liten pause med is og popcorn, var det på`n igjen for siste kamp. Denne gangen skulle de spille mot Ivrig, Våle. De hadde nok trent ganske bra, for det ble nok et tap til gutta fra Hof. Men hva gjør vel det. Det kommer flere anledninger ved neste korsvei.

Alle deltagerne fikk hver sin fine premie og hvert sitt diplom med navnet sitt på. Jeg tok et fint lagbilde med alle de fornøyde "vinnerne"

Takk for en fin helg Sander. Koselig å ha deg på besøk.

torsdag 27. august 2009

Gjest nr. 5000 var innom idag.




Tusen takk for besøket Borgny. Det var koselig at det ble deg da. Vet forresten at vi har endel felles interesser. Bla. så driver vi begge med slektsforskning, er medlemmer av DISNorge, og liker fin danseband-musikk som vi lytter til hver lørdags-natt.

Kanskje jeg egentlig burde takke alle dere andre også. Det er veldig hyggelig at det er noen som gidder å lese det jeg skriver iallfall. Sender en liten hilsen til Viggo der oppe i nord også. Det var jo han som minnet meg på dette med telleren da.

Dersom jeg skulle komme med et lite hjertesukk på en slik dag, så må det være at flere legger igjen en liten hilsen om at dere har vært innom bloggen min. Jeg ser jo at det har vært besøk her, men veldig artig å kunne vite hvem dere er også.

Men tusen takk for besøkene hittil. Jeg kan jo true med at jeg skal blogge litt mer etterhvert også. Det dukker nok opp noe igjen om kort tid....

torsdag 20. august 2009

19.august. En spesiell dag?

Ja, det var iallfall en litt spesiell dag for meg. På denne dagen for 46 år siden sto jeg nemlig til konfirmasjon. Jeg hadde jo sett fram til denne dagen ganske lenge, for det var jo slik at når man hadde blitt konfirmert, ja da var man jo voksen....

Forberedelsene for min del var vel ikke så store akkurat da. Selvfølgelig hadde vi gått og lest for presten, men bortsett ifra det så dreide det meste seg om å få kjøpt ny kjole og sko. Vi var forresten det første kullet som fikk bruke konfirmantkapper. Derfor kunne vi tillate oss og bruke klær som var litt mer fargerike enn de vanlige hvite kjolene. Min var ikke veldig fargerik da, den var lyseblå husker jeg, men jeg var veldig fornøyd med den. Skoene hadde en liten hel, og det var faktisk mine første par med hel på. Jo da følte jeg meg veldig voksen. Selskapet ble holdt på gården hos en eldre kusine av meg, fordi der var det mye bedre plass. Mine foreldre hadde bare ei lita stue, og med selskap til nesten 50 personer ble den altfor liten.

En annen ting som også var litt spesielt denne dag var at min bror Arnt ble konfirmert på samme dag. Det er bare 11 mnd forskjell på oss, og siden vi begge er født helt innunder jul, ble det til at jeg skulle vente ett år med å begynne på skolen. Vi fikk gå i samme klasse, og dermed også hjelp av hverandre med lekser osv. Veldig grei løsning det...

Av gavene jeg fikk nevner jeg et flott sølvkjede med fem hvite, emaljerte blader, en sølvring, og ei spiseskje i sølv med monogram på. Ellers så fikk jeg endel penger som jeg handlet klokke, paraply og koffert for bl.a.

Vanligvis går man vel ikke rundt og husker på hvilken dato/år man blir konfirmert, men når man er slektsforsker som meg, så er det veldig greitt med slike datoer. I de skannede kirkebøkene, som jeg bruke mye, er det ofte at man finner veldig nyttige opplysninger ved konfirmasjonen. Så det er vel derfra det henger igjen tenker jeg. Greitt å vite.

lørdag 15. august 2009

Sliter`n fra Langøya

Idag har jeg vært med på Åpen Dag på Langøya. Selv om det ble litt regnvær, ble det en trivelig dag der ute. Vi ble fraktet over med Hurumferja og møtt av hornmusikk på kaia.
Programmet for dagen besto av omvisninger i både nord- og sør-bruddet og det var også mulighet for et kort, men spennende foredrag i auditoriet for intreserte. Senere skulle det være avdukning av skulpturen til Eva Rybakken.

"Født til å slite, født til å streve.
Vant til så lite, for svak til å kreve.
For å hente opp Langøya`s lysegrå gull.
Hardt var det livet som han måtte leve."




Langøya pensjonist- forening har i lengre tid arbeidet med planene om å få laget et monument for å hedre de som i flere tiår har banket og minert ut flere tonn med kalkstein. Det ble lagt ut til en skulpturkonkurranse og av de sju som deltok var det Eva Rybakkens utkast som ble valgt. Og etter et par års arbeid, kom endelig den store dagen til avduking og overtagelsen av den flotte statuen. Den skal skildre de gamle sliterne som var med og startet eventyret her ute. Her kan du se fra monteringen av statuen med kunstneren selv til stede.

Langøya er fascinerende øy med en lang og spesiell historie som bl.a strekker seg langt tilbake i tid. Her ble det i ca 100 år tatt kalkstein som ble sendt med lektere til Slemmestad og sementproduksjonen der. Dette eventyret startet altså i 1899 og pågikk helt fram til 1985. Da hadde de tatt ut ca 45 mill. tonn kalkstein og resultatet var to enorme kratere på i alt 9.3 kbm. under havnivå. Men alt dette kan du lese mere om her

Etter 1985 har utnyttelsen av Langøya hovedsaklig gått over til mottak, behandling og destruksjon av miljøfarlig avfall. Alt farlig avfall som mottas på Langøya blir nyttiggjort. Dette skjer ved at avfallet omgjøres til stabilt og miljøtrygt byggmateriale som brukes til å fylle igjen de store kratrene som er skapt gjennom mer enn 100 års kalksteinuttak. NOAHs arbeid på Langøya er derfor også et stort og viktig rehabiliteringsarbeid som er støttet av norske myndigheter.

Senere om ca 20 år, er planene å bringe Langøya tilbake til den naturperlen den engang var, med flotte badestrender og kanskje til og med en stor lagune i den søndre enden av øya. Ja planene er der.

Det er et flott rekreasjonsområde allerede på deler av øya, med store mengder av fredede blomster og fossiler. Det finnes også litt dyreliv her ute. Jeg kan ikke unnlate å nevne de tamme revene som holder til der ute. Det er sikkert et trivelig innslag i hverdagen når de kommer på besøk.

søndag 9. august 2009

Slekt fra Dals-Ed, Sverige

Jeg har i flere år forsøkt å finne mine "røtter" i Sverige. Min mors farmor er nemlig svensk, og det er aldri blitt meg fortalt noe om henne. Det het seg at hun snakka svensk da, men ellers ingen ting. Jeg har riktignok et bilde som ble tatt av henne like før hun døde, og hun ble 77 år gammel.

Jeg har i ettertid funnet en god del om henne bl.a. i de skannede kirkebøkene. Sofia Emanuelsdotter ble f. 20. okt 1860 av foreldrene Emanuel Nilsson og Maria Jansdotter, Gäserud, Håbol, Älvsborgs län. Hennes mor døde da Sofia var knapt 4 år, og det var nok ikke så lett for faren, som ble sittende med tre små barn under ti år. Han giftet seg imidlertid igjen snaue to år senere.

Sofia sto til konfirmasjon i 1876, iflg et notat ved vielsen, i Älvsborgs Län, men jeg har ikke funnet ut i hvilken kirke..... ennå :-)

Hun tok ut flytteattest til Norge i okt. 1884 og kom til Aas i Ramnes,

hvor hun traff sin tilkommende mann Hans Eliasen og giftet seg med ham i 1887.

I fjor sommer var vi på besøk hos min brevvenninne i Mellerud, og da benyttet jeg anledningen til å få med meg en lokalkjent guide på jakt etter mine røtter.

Vi planla en liten rundtur i Dals-Ed, og fant fram til dåpskirken til min oldemor. Hun ble jo døpt i Håbol kyrka, og den var ikke så vanskelig å finne. Dessverre var den stengt for publikum, men jeg fikk tatt noen fine bilder av den da. Litt spesielt å gå rundt på kirkegården og vite at min oldemor var blitt døpt innenfor disse veggene for over 140 år siden. Noen opplysninger om hvor familien kan ha bodd i Håbol har jeg ikke funnet, men de bodde nok ikke i Håbol spesielt lenge. Sofia`s yngre bror, Anders er funnet som døpt i Bøn sødra, så de var nok stadig på flyttefot.

På veien videre var vi også innom den gamle Gäserudstugan. Det er en gammel slektsgård, som har sett flere riksdagsmenn og prester fødes, men det er ikke min slekt da.. Det var forøvrig en flott plass, som eies og drives av Håbols Hembygdsförening.

Sofias foreldre, Emanuel Nilson Ekstrøm og Maria Jansdotter giftet seg i Rölanda kyrka i nov 1859, så da ble kursen endret og GPS`s omprogramert dit. Og her var vi så heldige at kirkedørene sto åpne. Jeg ble nesten litt høytidlig da jeg gikk inn der. Tenk at her hadde mine tippoldeforeldre giftet seg for 150 år siden.

Legger også ved ett par bilder som jeg tok inne i kirken. Jeg vet dessverre ikke noe om når de ble laget, men tar gjerne imot opplysninger dersom noen har det.

Her fra altertavla i Rölanda kyrka

og her er prekestolen.
Det gjenstår fremdeles endel sjekking av div. kilder før jeg har funnet hvor min tippoldefar kommer fra. Men hittil har jeg opplysninger om at han skal være født i Tøftedal, Dals-Ed. Det gjenstår å se.... Ferdig med å finne røttene sine blir man vel aldri.

fredag 7. august 2009

Folketelling 1875

For ca 1/2 år siden fikk medlemmene i DISNorge en oppfordring og forespørsel om å bli med på en omfattende dugnadjobb i regi av Family Search. Her er hva leder i DISNorge skriver i sin mail:


"Endelig er det kommet i gang organisert aktivitet for å få fullregistrert folketellingen fra 1875. Det er et initiativ som Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har tatt overfor det norske Arkivverket. På slutten av fjoråret fikk vi informasjon om at dette prosjektet var i ferd med å kunne legges ut for registrering. Etter kontakt med FamilySearch i Utah, ble styret i DIS-Norge enige om at vi ønsker å delta som støttespiller i dette prosjektet.

Vi som har hatt anledning til å bruke digitale tellinger på nett i noen år vet at dette er et viktig verktøy for slektsforskere. 1875-tellingen kommer ikke til å bli ferdig registrert hvis ikke vi er villige til å legge ned dugnadsinnsats. Det er registrert nok personer når de siste storbyene kommer med i løpet av dette året og da er statistikerne fornøyd med det tilgjengelige materialet. For slektsforsking vil det imidlertid mangle mange, mange individer, kanskje nærmere en million!

Det er viktig at denne tellingen blir så riktig som mulig, da vil den ha ennå større verdi for oss som fremtidige brukere. Folk med kunnskap om norsk språk og geografi, kan normalt gjøre en bedre innsats i denne type registrering enn det de uten denne bakgrunnen mestrer. Derfor har DIS-Norges styre gått inn for dette prosjektet og oppfordrer våre medlemmer til å delta i dugnaden.

Med det systemet FamilySearch benytter kan du sitte med datamaskinen og ha alt oppe i et skjermbilde - dokument for registrering, selve registreringsfeltet og en kort informasjon om hvordan du skal registrere. Vi har laget et eget informasjonsområde på hjemmesiden vår. Gå til www.disnorge.no velg: Hovedsiden > Fagstoff > Kilderegistrering > Folketellingen 1875.

Med det antall medlemmer DIS-Norge har og den måten registreringen foregår på, så vil vi være i havn når hvert medlem har registrert 200 individer. Det tar ikke mange timene. Vær med du også og bidra til at denne folketellingen også blir komplett på Digitalarkivet og et nytt nyttig verktøy for alle slektsforskere."
Jeg var i utgangspunktet litt i tvil om jeg skulle begi meg ut på dette omfattende prosjektet, men tenkte som så at alle monner drar. Så dermed var jeg igang. I starten syntes jeg at det var veldig mange problemer som dukket opp. Men det ble laget et eget forum på DISNorges hjemmeside, hvor det var muligheter for å få hjelp til både forklaring og tyding av vanskeligere ting. Etterhvert så ble det litt enklere å tyde selv, og jeg ser nå at det forumet ikke er på langt nær er så mye i bruk lenger.

...og nå har jeg altså nådd en milepel i arbeidet med min registrering. Jeg passerte idag 5000 registrerte personer. Og syntes selv at jeg har gjort en bra innsats. Men det er masse arbeid som gjenstår dere. Så her kommer utfordringen.... Start opp du også, til før blir vi ferdige vet du :-)

Hvordan komme igang? Jo du kan ta en titt her bl.a. Her finner du det meste av de nødvendige opplysningene ved å bla litt i menyen på venstre side.

Her ser du hvordan et registreringsskjema ser ut. de håndskrevne data blir tydet og skrevet inn i dokumentet som ligger i underkant av reg.skjema.

Ellers så kan jeg nevne at amerikanerne er svært fornøyde med utviklingen etter at vi kom med, men det tar fremdeles en god stund før vi får de første data ut på nettet. Har du lyst til å gjøre en innsats så er du herved invitert....
Materialet skal først registreres, korrekturleses og senere bearbeides, før det kan legges ut. Så om ett år eller to så kan vi vel forhåpentligvis sitte å bla i FT 1875 på internett, og vite at dette har jeg vært med på. Er ikke det en god tanke da....

torsdag 6. august 2009

Morokulien og brevvenninner i 50 år

For ca. 14 dager siden fikk jeg en hyggelig telefon fra min "gamle" svenske brevvenninne Elisabeth, og spørsmål om vi kunne tenke oss et besøk. Og det sier man da ikke nei til vel. Elisabeth og jeg har vært brevvenner i 50 år faktisk.

Vi kan vel egentlig takk Lennart Hyland og hans "Morokulien"
Det hele begynte vel med at skoleelever i Sverige og Norge skulle sende et brev med endel opplysninger til en felles adresse. Derfra skulle disse fordeles til skolene i de respektive land på motsatt side av grensen. Videre fikk vi selv ta kontakt med vår tilsendte adresse dersom vi fortsatt ville være med på dette prosjektet.
Den som jeg fikk tildelt het Elisabeth og var like gammel som meg. Hun bodde på en liten gård utenfor Mellerud og hadde hest. Jeg husker at jeg var veldig spendt på om hun ville svare på brevet mitt, og det tok utrolig lang tid før det kom noe svar.

Vi var vel ikke noen store brevskrivere noen av oss, men vi holdt iallfall kontakt opp igjennom ungdomsårene med et lite kort til jul og gratulasjoner til bursdager osv. Etterhvert så ble vi jo gifte begge to på hver vår kant, og fikk barn. Da ble det liksom litt mer intresant og gjenoppta kontakten, og vi fant fort ut at det egentlig ikke var så langt over grensa for å besøke hverandre.
Ikke bare var det Elisabeth og jeg som hadde mye å prate om, neida; begge våre respektive fant også tonen umiddelbart.
Her er et bilde av mine svenske venner da vi var på besøk hos dem i 2008.

Sommeren i 1971 var vi for første gang på besøk i Mellerud, og det var et forrykende regn- og tordenvær. Vi hadde jo deres adresse, men huset var uten nr. så vi hadde store problemer med å finne det. Gikk fra hus til hus før vi endelig kom til den rette trappa, kliss våte. Og praten og latteren satt løst både da og nå, det kan jeg underskrive på. Vi har hatt mange fine stunder sammen.

I ettertid har vi truffet hverandre mange ganger, både her, og i Mellerud. Flere somre hadde de med seg sin campingvogn hit, og vi leide campinghytte på Vita Sannar ved Vänern. Ved en av turene våre besøkte vi også Dalslandskanal og Akvedukten ved Håverud. Her krysser nemlig både kanalen, jernbanen og den vanlige broen hverandre på tre forskjellige nivåer. Et flott stykke arbeid som ble påbegynt i 1864.

Og altså nå sist var det vi som fikk besøk. Vi har som alltid masse og fortelle hverandre og prate om, og vi skal selvfølgelig fortsette å treffes.

Så jeg vil til sist rette en takk til de som i sin tid kom på denne ideen om å lage et eget "rike" på grensen mellom Norge og Sverige. Stedet som ble valgt et ved fredsmonumentet på grensen mellom Eidskog i Hedmark og Eda i Värmland. Her kan du lese litt mer om denne høytidelige starten