EU-kontroll på Rikshospitalet

Ja, så er jeg snart klar for en ny rutine-kontroll igjen da. Det kom en innkalling i posten for 3 ukers tid siden, så nå er det bare å finne fram sakene og pakke kofferten.

Jeg ble som kanskje de fleste nå vet, lungetransplantert for ca. ett og et halvt år siden. Og alt har fungert veldig bra hittil. Ja, jeg er en av de heldige som har fått en slik mulighet her i livet. Jeg har ikke hatt et eneste problem i ettertid, og har fått et nytt liv i gave etter en meget vellykket operasjon.


Tankene mine går tilbake til den tiden da jeg var syk, og jeg minnes alle de flotte menneskene som jeg har blitt kjent med i alle disse årene. Jeg var ut og inn på "Riksen" som venteliste-pasient i over 4 år, og det ble nesten som mitt annet hjem. Stadig møtte jeg nye folk i samme situasjon som meg, og vi så jo alle fram til at den store dagen skulle komme. Noen andre hadde allerede blitt operert også, og de ble jo utspurt om alt det vi andre skulle igjennom. Det blir jo gjerne sykdom som er samtaleemner, når likesinnede sitter i "basen" og diskuterer.

Mange av de personene som jeg ble kjent med, har jeg jo fått et helt spesielt forhold til. Ikke så rart det kanskje, man har jo noe felles som det ikke er så lett for andre å sette seg inn i. Noen av de har jeg fremdeles god kontakt med. Dessverre har ikke alle vært like heldige som meg, men slik er det nå engang. Livet er ikke alltid like rettferdig med alle. Tenker også på de som ikke fikk leve videre. På de som døde mens de sto på venteliste, og de som bare fikk noen få korte måneder eller år med sin nye tilværelse. Det er blitt noen av dem også etterhvert. Men livet går videre, og vi som har fått denne unike sjansen i livet, skal leve videre for dem....
Mitt ønske er at mange flere skal kunne få oppleve det å få en nytt organ, derfor må vi oppfordre til alle om å ta stilling til organdonasjon. Ta stilling idag, og fortell det til dine nærmeste. Det er du selv som kan bestemme det, og ikke overlat den avgjørelsen til dem som er glad i dag. Det kan være en vanskelig beslutning å ta for dem, dersom de ikke allerede vet hva du ønsker.

Jeg også vært på Glittreklinikken til opptrening og rekreasjon flere ganger, og også der har jeg mange gode minner ifra. Det var vel et par ganger som ikke var så hygglig å minnes også da, men de har jeg stort sett fortrengt.
Flere ganger satt jeg ved vinduet og ønsket at jeg en vakker dag skulle kunne "bestige" den høyeste åsen, eller 7 km`s løypa. Det var et av de største ønskene mine. Turen til toppen ble gjennomført med en sykepleier som moralsk støtte, ca. 8 mnd etter operasjonen. Og det var ei som var meget stolt og meget sliten da hun kom tilbake noen timer senere.

Jeg vil også sende mange gode tanker til alle dem som jeg har blitt kjent med gjennom alle disse årene. Til både sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeuter og ikke minst medpasienter, har jeg ønske om at vi fortsatt kan holde kontakt. Livet går jo videre, men gode minner glemmer man ikke, men tar vare på de og drar de fram igjen med jevne mellomrom.