Holtantjern

På dagens utflukt fant vi ut at vi ville utforske "gamle og nedgrodde" stier oppi åsen ved Hynnås. Vi parkerte på vei opp til Høgås-hytta og gikk derfra opp den bratte kneika til selve hytta. Fin utsikt fra hytta og slalomtraseen og ned mot bebyggelsen.

Derfra går det fine lysløyper innover i skogsterrenget, og det er enkelt å ta seg fram. Nedgrodde er de langt ifra :) Fredelig er det også. Det er kun fuglene som underholder med sine vakre fløytetoner. Ikke så mye dyreliv å se, bortsett i fra en liten frosk som hoppet i stien foran oss. Men det var mye skogsblomster.
Bl.a. sto det noen få molteplanter i blomst helt innved stien. Det blir vel neppe noen store mengder av det bærslaget, men et hyggelig bekjentskap i faunaen er det jo. Iallfall på disse kanter.
Videre innover har de flinke folka i den lokale skiklubben laget den rene autostradaèn. Her var det ikke noe problem å finne fram. Merket med flotte skilt og piler som viste oss hvor gata endte, visste vi hele tiden hvor vi befant oss. Turen denne gang endte ved Holtandumpa, og på veien hjemover igjen stoppet ved det lille idylliske Holtantjernet.


Gamle historier kan fortelle at det var her som "Holtangamla gikk igjen" Det var nok mange små som fikk høre at dit var det ikke så trygt å fredes på kvelds- og natterstid. Noe som forresten speidergruppa i Botne ikke tok så veldig alvorlig. De tok nemlig med seg telt og mat for overnatting og hadde det sikkert riktig så fint, her ved enden av det lille tjernet.

Oppe på den fjellknausen på høyre side var det laget til en flott sitteplass. Og det var fra dette fjellplatået som gutta i speidergjengen i sin tid satt med fiskestanga. Tror ikke at det ble så mye ørret på dem, men det var nok ikke det som var det viktigste heller. Ute på det myrlendte områdene rundt, var det jo farlig å bevege seg, så fjellpynten var en "trygg" fiskeplass. Vel trygg og trygg kan vel diskuteres. Fjellet gikk ca 7-8 meter rett ned i vannet.
Her var det også en fin plass hvor man satt og stekte børd på pinne. Veldig populært. Her er en av mange oppskrifter på pinnebrød


Jeg måtte ta et bilde herfra også. Det var så fint her. Det er i den senere tid også satt opp ei kasse med ei bok i, hvor turfolket kunne skrive ned navnet sitt dersom de vil. Og ved enden av den gamle brakka, var det laget til en fin sitteplass av gamle trestokker. Veien hjemover gikk lett og fint etter en så flott naturopplevelse.
Gleder meg allerede til neste tur..