På slektstreff i Eidskog

I fjor høst var jeg så heldig å komme i kontakt med en slektsforsker gjennom Eidskog Slektshistorielag. Mona het hun og sendte meg en melding på Facebook der hun fortalte at hun drev med slektsforskning, og hadde masse slekt som kom fra Eidskog og Sør-Odal. I tillegg hadde hun lest et innlegg som jeg tidligere har skrevet her på bloggen min. Det kan du lese her om du vil.

Det viste seg nemlig at hennes oldemor og min manns farmor var søstre. Vi hadde dermed masse felles slekt og etterhvert så utvekslet vi masse slektsinfo. Vi hadde ofte kontakt pr. epost, og vi innviet også min svigerinne Liv og Monas tremenning Tommy i vår "jakt" på nye opplysninger. Det var også i gjennom Mona at jeg fikk tak i bildet av brudesleden som Syver og Andrea brukte da de giftet seg i 1874. (min manns oldeforeldre) Her har jeg skrevet om den.

Med masse nye oppdateringer på felles slekt, ble det mer og mer intressse for at vi en dag skulle arrangere "et lite slektstreff." Vi lekte med tanken en stund utover forsommeren, og bestemte oss for at 3. juli måtte bli dagen vi skulle møtes. Vi her i Holmestrand fikk med oss to andre par og dro avsted tidlig på søndag morgen.

Vi ante vel at det ble endel fremmede personer, men ikke at vi ble såå mange. Det var Tommy som sto for opplegget med turen, og han hadde virkelig stått på for å skaffe opplysniger om plassene vi skulle besøke. Sammen med Mona hadde de tatt kontakt med noen av sine nærmeste. Til sammen var vi mye over 30 stykker som dro innover skogen mot vårt første mål, Fjellbubråten. Jeg har ikke noe begrep om hvor langt vi kjørte, men langt om lenge kom vi da fram til den lille husmannsplassen. Det finnes faktisk leieboere der idag også, men de hadde av forståelige grunner valgt å holde seg borte. Vi hadde fått tillatelse til å se oss omkring på eiendommen. Selve huset var nok restaurert en del. Det var bl.a bygget på et nytt inngangsparti, og alle veggene hadde nok fått ny kledning. Når vi tok en titt på murene der, så var det kun store steiner som var stablet oppå hverandre. Litt glissent og sikkert ikke mye isolerende det der nei.
Det ble selvfølgelig tatt masse bilde her, og de eldste kunne fortelle at det bodde slektsfolk her til langt innpå 1920-tallet. Dette var en liten husmannsplass under gården Fjellbu, som dessverre er borte nå.

Etter mye fotografering og mange spørsmål, gikk turen videre mot nabogården Oppistun Børli. Denne plassen ligger fint på en høyde ved Store Børen, og hadde en flott utsikt utover vannet. Det er plassen hvor den kjente dikter og lyriker Hans Børli bodde i tiden før han giftet seg i 1946. Lett å forstå at lyrikeren fant fred her. Vi ble fortalt at det hver sommer blir arrangert et junistevne i Hans Børlis rike. Da møtes fra 1300-1700 personer her. Huset hvor han ble født er dessverre nedbrent, men plassen er ryddet og holdt vedlike av en interesseforening.

Her ble det også fortalt litt mer om vår egen slekts historie, mens vi tok en velfortjent matpause til medbrakt mat og drikke sammen med masse mygg og knott. En av deltagerne fyllte 74 år, så vi benyttet selvfølgelig anledningen til å synge bursdagssangen for ham, mens tre av damene spanderte hjemmebakte kaker til hele flokken. Det smakte nydelig. Det ble også tatt flere gruppebilder av etterkommerne av Syver og Andrea.



Så var det ut på veien igjen, og neste mål var Eidskog Bygdetun Almenninga for å se på brudesleden deres. Den var så liten og smal, så vi var enige om at det var greitt og være nygifte og forelsket når den var i bruk. De måtte nok sitte etter hverandre for å få plass der. Her var det også mye annet fint og se på, så tiden gikk utrolig fort. Videre kjørte vi så forbi den flotte Vestmarka kirke, men tiden til besøk der, strakk ikke til denne gangen. Bildet her ble tatt gjennom bilvinduet i farta.

Videre gikk ferden på nytt inn i de dype skoger, og på de smale skogsstiene smøyg det seg frem 8-9 biler på rekke innover til den nedlagte plassen Sjøenden. Her var den første boplassen til Ovidia og hennes mann, og det var vissnok her deres eldste datter ble født. Plassen ligger som navnet sier ved enden av en sjø, men navnet på den er ukjent for meg. Fra skogsbilveien og inn til boplassen var det en snau halvtime å gå i myrlendt område, slik at flere ble sittende ved bilene og drikke kaffe og skravle om slekt og slikt. God tid til å bli ennå bedre kjent med den andre delen av slekta med andre ord.

Herfra dro gjengen til Ovidias andre bosted Høybakk. Her sto hennes oldebarn og tok imot oss med nystekte vafler og kaffe. Tenk for en haug... minst 5 stabler med deilige vafler, og jeg tror ikke det var mange igjen. Tusen takk Anne Britt, du har hatt en lang økt med vaffelpressa. Og praten fortsatte utover den sene ettermiddagen. Det var som om vi kjente hverandre fra tidligere. Mange nye opplysninger om slekta og adresser ble utvekslet. Så nå har vi mye info vi kan utdype utover høsten og på vintermørke kvelder.

Kanskje vi kan komme så langt at vi kan lage et skikkelig slektsstevne engang i fremtiden. Dette her var jo bare som en forsmak å regne. Vi får jobbe litt med med saken og se hva vi kan få til. Det første steget er iallfall tatt. Etter 14 timer på sti og vei var det godt å komme hjem igjen. Men dagen hadde gått utrolig fort, som den ofte gjør i godt selskap.