I går på påskeaften fant vi på å ta oss en liten biltur i det fine været og dro avsted mot ukjent mål. Ikke så vanskelig å finne hjem igjen, nå da vi har anskaffet oss en GPS. Den loser oss hjem uansett. Turen denne gang ble ikke så lang, men på tilbaketuren vi la veien forbi mitt barndomshjem i Våle. Jeg må alltid en tur bortom nå på våren for å beskue "blåveislia mi"Så også denne våren. Ja den HAR kommet.... blåveisen min. De er så nydelige der de står oppi lia.
Savner nok Våle innimellom, men koselig å titte bortom når jeg er på de kanter. Det er heldigvis ikke så langt unna da, så det blir noen turer forbi i løpet av året. Det er så rart med det. Det er noe spesielt med stedet man har tråkka sine barnesko....
Barndommens paradis er alltid spesiell.....det var fine blåveis det. Det er så rart med blåveisen, den har alle nyanser .....fra rosa og hvit til dypeste blå;-)) En av favorittene;-)) Titt innom siden min....bilder fra Mangenskauen;-))
SvarSlettHa en fin påskedag.....
Det går an det å treffes der inne. Var det mannen din som hadde aner fra MANGEN?Min oldefar het Gunnerius Larsen..Min slekt er Viken. Tangen. Soli. Ovlin:-))Kanskje det er familie..;-)) Fint å drikke kaffe ved kapellet...
SvarSlettDet stemmer ang. slekta til gubben ja. Minnesteinen ved Rakeie gravplass viser det. Der er det risset inn navn på på de familiene som brukte dette som gravplass.
SvarSlett