onsdag 2. februar 2011

Gjennombrudd nr. 2

Igår kveld tok jeg fram ei gammel slektsnøtt som jeg har hatt liggende på vent til den nye Folketellingen for 1910 skulle komme. Jeg fikk nemlig tilbud om å bli med min svigerinne Liv til Biblioteket i Tønsberg på Slektscafè f.k.lørdag. Da er det jo en passende anledning til å besøke Lokalhistorierommet der og forsøke å finne litt mer utav slekta til min far.

Historien er som følger:
Min far Erling hadde ei tante, Klara Sofie som jeg visste var født i 1878 og her er hun oppført som sypige for egen regning. Hun fikk en sønn Halvard Lorents utenfor ekteskap, og måtte dessverre sette ham bort. Det var nok ikke med lett hjerte vil jeg tro, men hun hadde nok ikke så mange andre muligheter. Jeg har også hørt av familien min at Klara var "enarmet", men årsaken til dette vet jeg ikke. Likevel ser det ikke ut til å ha hindret henne i å utøve sitt yrke som sypige. Også i 1910 var hun sypike, men her uten sin sønn. Håpet mitt var jo selvfølgelig å finne ham der, men etter flere søk som jeg tok i desember ble det ingen funn. Et nytt søk på Halvard i 1910 ble gjort i natt og utrolig nok fant jeg ham her, bortsatt på fattigkassens regning.
Jeg har også funnet opplysninger om at Klara giftet seg i 1916, og flyttet til Tønsberg, men etter det, ingen livstegn.

Helt inntil i går kveld altså....
Da hentet jeg fram alt jeg hadde rundt hennes person, og startet med å lete i en database som Else Sofie Agelin har laget. Disse opplysningene er basert på kunngjøringer i Tønsbergs Blad. Her begynte jeg med et søk på Klara Johansen og fikk opp 5 treff. Og hva skuer mitt øye... Person nr 1 er MIN Klara, og med dødsdag 23.10.1918. Hun ble bare 39 år gammel. Her var også pårørende oppført med Henrik som mann og sønnen Halvard.

Derfra var ikke veien lang til kirkebøkene for Tønsberg, hvor jeg fikk ennå flere opplysninger. Bostedsadresse og hennes manns yrke. Ser her at dødsårsaken var Spanskesyken.
Siden hennes sønn Halvard var nevnt i dødsannonsen, hadde jeg et håp om at han kunne bo hos dem, og ganske riktig, Jeg fant hans konfirmasjon i Tønsberg i 1918, altså året før hans mor døde.

Men jeg kunne jo ikke gi meg med dette, selv om klokka var mye over midnatt... Er man "i siget" så får man bare sige med.... Det ble nytt søk i Else Sofies database. Denne gangen med håp om å finne Halvard som gift. Kunne det være en liten mulighet tru ?

Altså nytt søk på ekteskapsannonsen og Halvard Hansen, 4 treff og den ene VAR faktisk min Halvard, og hans tilkommende var fra Skotselv. Vielsedatoen var litt uviss, men 09.1938 gir jo en god pekepinn da. I kirkebøkene for Øvre Eiker finner jeg lysningene for det rette tidspunktet og der ligger også opplysningene som gjør meg sikker på at dette er de rette folka.
Her står også at Halvard seilte som motormann til sjøs, og navnet på hans foreldre. Kan man ønske seg noe mer på en sen nattetime tro. Bortsett fra litt god søvn kanskje, men når sola går ned i vest, arbeider den late best, sa alltid min farfar.

Hva som ble igjen å lete etter på biblioteket f.k.lørdag ?
Ja si det. Prosjektet Klara har jeg jo forsåvidt løst allerede. Men finner nok noe mer håper jeg. Adressebøker og telefonkataloger kan jo kanskje si meg litt mer om hennes mann. Forble enkemann eller.... Han var fyrbøter, så det finnes vel kanskje noe der..
Det er alltid nye spørsmål når du får svar på ett. Men det gjør godt med en løsning på et 7års gammelt problem.

(Bildet til høyre er fra en tidligere slektscafè i Holmestrand. Foto: Liv Ofsdal)

2 kommentarer:

  1. Hei Anne-Lise, å så spennende...
    vet hvordan det kjennes, en utrolig følelse:-)
    Takk for at du deler med oss!
    Vi er nok begge bitt av "slektsbasillen" :-)
    Lykke til videre!
    Hilsen fra vest, Tone

    SvarSlett
  2. 1000 tack nu blir nog faster jätteglad vi sökte på bara ett namn o där fanns några släktningar.

    Förresten så är hon VAKEN o det är toppen men fortsätt med bra tankar o tända ljus

    SvarSlett