Sommertur til Nord-Långø ved Strømstad

En av sommerens første og største høydepunkter for vår del, må vel være dagsturene til LHL i Holmestrand. Vi har fått anledning til å bli med i år også, og været ble jo knallbra, tross dystre spådommer.

29 personer sto forventningsfulle og ventet på bussen som skulle føre oss videre mot Sverige og Nordby-centeret. Her stanset vi for å innta en rask matbit, før vi fortsatte sørover til Strømstad. Her ble det først anledning til litt Harry-handel, før turen gikk ned til havna. Turen skulle derfra skulle gå med båt ut til ”Alaska” på Nord Långø. M/S ”Sara” lå klar ventet på oss, og overfarten tok bare 20 min i varm og deilig sol. Vi kunne høre bulder og brak inne over land, men det brydde vi oss ikke om.

Ute på øya ble vi møtt av vår guide Britt Marie og hennes mann og gartner Gøran Dave.

Her fikk vi høre om livet til gullgräverskan Hilma. Den eventyrlystne fiskerdatteren fra Syd- Hällsø utenfor Strømstad . I 1896 gjorde hun, 26 år gammel, det mange andre norske og svenske drømte om, tok båten til Amerika. Etter fire år som hushjelp i New York, ga hun seg i vei vestover, lokket av ryktene om at det var muligheter til å finne gull i Klondike.

Hun levde nok et hardt liv der borte, og i hele 15 år bodde hun ute blant ville dyr, før hun igjen ga livstegn fra seg. Det ble også fortalt at hun levde blant indianere og annet streifende folk, før hun slo seg ned langt mot nord i Alaska. Der ble hun også gift med en nordmann som hun traff, John Svedal fra Trondheim.

På 1920-tallet reiste hun tilbake til Sverige i en alder av 60 år. Hun kom hjem for å ta imot sin arv; en stykke land på øya Nord-Långø. Her skapte hun, trolig inspirert av de fine havene i Kalifornia, sitt eget paradis. Med hjelp av stener, skjell og sement, lot hun bygge terrasser, tempel, tårn og andre fantasifulle bygninger. Langsomt, og med hjelp av tre flinke og erfarne menn fra naboøyene, vokste det fram et Alaska, som vi i dag kan gå rundt og beundre. I 1962 brandt den store bungalowen hennes ned til grunnen, og den har myndighetene hittil ikke gitt tillatelse til å bygge opp igjen.

Etter Hilma`s død forfalt dessverre hennes livsværk, men med store innsatser har man i dag gjenskapt det unike miljø. Ikke minst har den store blomsterprakten blitt tilbakeført.

Jeg har forsøkt å få med litt av historien til Hilma, som døde i 1965, 95 år gammel. Men det finnes nok mye mer å lese om hennes liv både i USA og her hjemme i Sverige. Men det kan du finne mer om bl.a her, og her og her.

Turen er herved anbefalt, og det er lett og kombinere med båten "Bohus" hjemover til Sandefjord og Norge. Legger ved endel bilder som jeg tok på turen vår. Jeg tror de fleste av dem taler for seg selv.

(Klikk på bildene, så blir de større)

Forventningsfulle går gjengen ombord i M/S Sara.

Farvel til Strømstad og de meget regnfulle skyene.

Inngangsporten var en flott portal. Hilma hadde også laget sin egen "Golden Gate" men den ligger oppi skogen ett sted. Dit kom jeg meg visst ikke....

Vannposten måtte jo prøves da :)



På venstre side har vi Hilma`s hytte den første vinteren. Samme hytta fra utsiden. Her til høyre.


I bildet på høyre side ligger Vindarnas tempel. Et japansk-inspirert byggverk på murte pæler. Den hvite "pynten" har nok også sin funkjon. Det virket som om de lyste opp "rommet" under det store 8-kantede taket. Det var forresten hvite, ganske store skjell. Veldig virkningsfullt iallfall.






Til venstre, et oversiktsbilde med danseplassen nærmest.


Til høyre har vi vel en utgave av datidens sittegruppe. Ikke like komfortabel som de vi bruker idag kanskje. :)




Denne flotte granitt-blomsten er også værd ett syn. Mest lignet den vel på en badminton-ball syntes jeg men...


Det var forøvrig veldig rik og vakker fauna på Nord Långø. Men jeg er dessverre ikke så kjent med navn på disse rosa/lilla blomstene til høyre her. De har fine groforhold her iallfall, det er tydelig å se.




Da kom regnet...
Men vi sitter allerede ombord på Bohus, og bare venter på at båten starter opp. En utrolig flott sommertorsdag. Helt utenom det vanlige. Mange takk til Bjørn og Magda som var medansvarlig for denne herlige turen.