Glittredagen 2010

Idag har jeg vært på besøk på Glittre, "mitt andre hjem". Ja jeg kaller det nesten det, fordi jeg har fått lov til å oppholde meg her hele 7 ganger mens jeg var lungesyk. Det er en utrolig flott plass. Som skapt for rehabilitering. Årsaken til mitt besøk idag var den årlige Glittredagen. Jeg har alltid hørt masse positivt om dette
arrangementet, og endelig idag passet det. Været var jo som bestillt, og flagget vaiet litt friskt da vi ankom. Men sola gjorde dagen til en "glittrende " dag. Her er hva de selv skriver om dagen sin.

Til venstre ser du min lille engel eller kanskje det er Glittres lille skytsengel? Hvem vet. Jeg liker å kalle den min, fordi den har fulgt meg gjennom mange tunge stunder. Så den er ett spesielt minne for meg.

Dagen var lagt opp med konkurranser for alle pasientene som hadde pust og bein til å være med, og det var faktisk rekord-deltagelse idag. Fysioterapeutene m/Agnethe og Tormod i spissen hadde laget flere typer konkurranser, bl.a hesteskokasting, minigolf, boccia, softvollyball og bowling. Alle vinnerne i de forskjllige gruppene fikk sin medalje (en innpakket sjokolade i gullpair), og ble hyllet som helter :-)

Etter en deilig lunsj med spekemat m/tilbehør, var det duket for underholding. Konfransièr var Organisator Knut Worsøe, og som vanlig var han i sitt ess når han får en mikrofon i handa. Først ble det avduket et "kunstverk" i forb.m. den nymalte scenen. Innerveggene har nå fått sitt eget SoriaMoria bilde påmalt og selvfølgelig finnes Kjerringa med staven der også. Hun er liksom symbolet på Hakadal da, så da bare MÅ hun være med.

Det ble sang og musikk fra Elin Prøysen og Egil Johansson. Og vi fikk høre mange kjente og kjære viser fra 60 og 70-tallet. Både pasienter og besøkende sang med det "nebbet de hadde". I pausen var det salg ved div. stands. Flotte håndarbeider av lokale kunstnere. Vi tok oss en tur rundt den store bygningen, for å beskue og beundre alle de flotte blomsterbedene. Jeg var også en tur oppe på "min" avdeling, hvor jeg var så heldig og få hilste på 4 av de "gamle sykepleierne. Dessverre hadde et par av de andre fridag, men både ergoterapeut og et par fysioterapeuter var tilstede, og det ble endel klemming skal vite... Godt å ha slike gode venner.

Etter pausen fikk GT Sara slippe til på scenen. Regner med at dere vet hvem det er? en sprek dame på snart 87 år. Når hun setter i gang med å fortelle vitser, små historier og stubber, så sitter latteren hos lytterne løst ja. Som hun selv sier så er historiene litt på kanten, men hun sier aldri noe stygt. Men dersom dere har stygg fantasi så får dere gå.

Jeg legger inn et par linker fra YouTube her og her, dersom du vil ha en prøvesmak.

Jeg tok også noen bilder fra turen min rundt huset. I midten her ser du den berømte/beryktede "astmabakken". Det er nok mange som har slitt seg opp her. Men den dagen du endelig greier det, ja da føler du at du er en vinner, iallfall over deg selv.
På min runde her bak bygningen, dukker det også opp mange minner. Jeg tenker på alle de flotte vennene jeg har fått mens jeg har vært her oppe. Tenker på alle de samtalene som vi har hatt. Tenker på alle de spaserturer/ treningsturer, på alle tunge og lyse stunder. Dessverre er det også mange av de som ikke lenger er blandt oss, men jeg takker for de fine minnene jeg har og gjemmer på.