Idag fikk jeg tilfeldigvis høre en gammel velkjent melodi på radioen. Hva programmet het husker jeg ikke riktignok, men denne melodien satte meg tilbake til barndommen og vår kjære gamle platespiller, og til 78-platene som tryllet fram de fineste melodier.Dengang var jeg vel ikke spesielt intressert i hva slags musikk jeg hørte på, bare de var syngbare med norske tekster selvfølgelig. Det var jo mor og fars musikk egentlig, men alle der hjemme likte å synge. Så da ble vi små med i "huskoret" vi også. Dengang var det Søstrene Bjørklund, Stordal og Engedal og Kurt Foss og Reidar Bøe som var mine favoritter. Og jeg hører faktisk på de ennå. Her kan du også få en liten smak på noen av de. Vandringsmenn synger, Vesleblakken, Rosen og Sommerfuglen. Denne siste husker jeg veldig godt at jeg satt og sang av full hals på en stor stein inni skogen, og trodde jeg var ei av søstrene. Hehe. Men oppdaget ganske snart at det var jeg nok langt ifra, men koselige minner er det jo. Når man er glad i sang og musikk så synger man med det nebbet man har da.
Mens jeg leita opp disse eksemplene på "TouTube" dukket det opp flere andre gode minner også. Det er faktisk mange fine sangtekster på disse gamle platene. Lytt på denne her med Marie Lovise Widnes f.eks. "Gangdøra" + teksten om du selv vil synge med. Dette er bare noen få eksempler på hva jeg lyttet til mens jeg satt her og mimret.
Sang og musikk har liksom alltid hørt til i livet mitt. Jeg har vel så og si fått det inn med morsmelka tenker jeg. Bl.a så var begge foreldre mine med i Våle Sanglag i mange år, og min far og bror har vel alltid spilt et eller annet instrument.Bildet her er fra Sangen og Musikkens Dag på Fjellborg i Våle på slutten av 50-tallet. Både mor og far med her, og den lille ivrige tilskueren i trappa er min yngre bror faktisk.
Selv var jeg ivrig med i skolekoret på skolen, der min lærer Per Brekke var dirigent. Etterat jeg ble gift, var jeg også en liten tur innom et blandet kor her i byen. Senere har vel ikke pusten strukket helt til, men jeg pleier å si at jeg trener opp pusten og lungene mine med å synge. Jeg innbiller meg at det hjelper litt iallfall. Det er lov å drømme. HIHI. Men denne stemmen her kommer jeg nok aldri opp i mot, men nydelig å høre på er den jo. Gabriellas Song
En koselig mimrestund her er startet. I nattens mulm og mørke. Kommer tilbake for å høre på sangene på et tidspunkt det passer bedre inn enn nå. Kona sover i rommet ved siden av og jeg har tenkt å treffe henne i morgen tidlig i snakk bar form. :)
SvarSlettDet var tider det, tenker jeg. Koselige tider, da mye av underholdningen ble foretatt av oss selv. De nevnte "artistene" er kjente og kjære for meg også, den dag i dag. De var vel ikke artister heller, snarere helter eller ikoner. :) Min mening er at tekstene den gang inneholdt mer av mening enn dagens, som vi forøvrig sjelden får med oss i det "bråket" som kalles musikk. Ikke alltid, men ofte. :)
Ha ei fin natt og flotte dager fremover til helga som snart er her igjen. :) Og takk for titten, det er notert at jeg skal innom igjen å "ta til meg innholdet med lyd."
En liten morsom episode angående Kurt Foss og Reidar Bøe. For en del år tilbake hadde jeg et samarbeide med sønn til Reidar Bøe og han kunne fortelle meg at da han ble spurt om hva faren hans het, svarte han: "Faren min heter Kurt Foss og Reidar Bøe han". Det var vel slik vi oppfattet dem også, de hørte sammen.
Selvfölgelig trener Du lungene da Du synger det er jo anbefallt oss med astma og kronisk bronkitt å synge og spille blåsinstrumenter.
SvarSlettSkal la mamma höre på musikke da hun kommer, 1000 takk for at Du kursiverer lenkene.