29 personer sto forventningsfulle og ventet på bussen som skulle føre oss videre mot Sverige og Nordby-centeret. Her stanset vi for å innta en rask matbit, før vi fortsatte sørover til Strømstad. Her ble det først anledning til litt Harry-handel, før turen gikk ned til havna. Turen skulle derfra skulle gå med båt ut til ”Alaska” på Nord Långø. M/S ”Sara” lå klar ventet på oss, og overfarten tok bare 20 min i varm og deilig sol. Vi kunne høre bulder og brak inne over land, men det brydde vi oss ikke om.
Ute på øya ble vi møtt av vår guide Britt Marie og hennes mann og gartner Gøran Dave.
Her fikk vi høre om livet til gullgräverskan Hilma. Den eventyrlystne fiskerdatteren fra Syd- Hällsø utenfor Strømstad . I 1896 gjorde hun, 26 år gammel, det mange andre norske og svenske drømte om, tok båten til Amerika. Etter fire år som hushjelp i New York, ga hun seg i vei vestover, lokket av ryktene om at det var muligheter til å finne gull i Klondike.
Hun levde nok et hardt liv der borte, og i hele 15 år bodde hun ute blant ville dyr, før hun igjen ga livstegn fra seg. Det ble også fortalt at hun levde blant indianere og annet streifende folk, før hun slo seg ned langt mot nord i Alaska. Der ble hun også gift med en nordmann som hun traff, John Svedal fra Trondheim.
På 1920-tallet reiste hun tilbake til Sverige i en alder av 60 år. Hun kom hjem for å ta imot sin arv; en stykke land på øya Nord-Långø. Her skapte hun, trolig inspirert av de fine havene i Kalifornia, sitt eget paradis. Med hjelp av stener, skjell og sement, lot hun bygge terrasser, tempel, tårn og andre fantasifulle bygninger. Langsomt, og med hjelp av tre flinke og erfarne menn fra naboøyene, vokste det fram et Alaska, som vi i dag kan gå rundt og beundre. I 1962 brandt den store bungalowen hennes ned til grunnen, og den har myndighetene hittil ikke gitt tillatelse til å bygge opp igjen.
Etter Hilma`s død forfalt dessverre hennes livsværk, men med store innsatser har man i dag gjenskapt det unike miljø. Ikke minst har den store blomsterprakten blitt tilbakeført.
Jeg har forsøkt å få med litt av historien til Hilma, som døde i 1965, 95 år gammel. Men det finnes nok mye mer å lese om hennes liv både i USA og her hjemme i Sverige. Men det kan du finne mer om bl.a her, og her og her.
(Klikk på bildene, så blir de større)
Forventningsfulle går gjengen ombord i M/S Sara.
Farvel til Strømstad og de meget regnfulle skyene.
Inngangsporten var en flott portal. Hilma hadde også laget sin egen "Golden Gate" men den ligger oppi skogen ett sted. Dit kom jeg meg visst ikke....
Vannposten måtte jo prøves da :)
Til høyre har vi vel en utgave av datidens sittegruppe. Ikke like komfortabel som de vi bruker idag kanskje. :)
Det var forøvrig veldig rik og vakker fauna på Nord Långø. Men jeg er dessverre ikke så kjent med navn på disse rosa/lilla blomstene til høyre her. De har fine groforhold her iallfall, det er tydelig å se.
Men vi sitter allerede ombord på Bohus, og bare venter på at båten starter opp. En utrolig flott sommertorsdag. Helt utenom det vanlige. Mange takk til Bjørn og Magda som var medansvarlig for denne herlige turen.
God formiddag og takk for hyggelig kommentar. Så flott tur du var med på. Slikt er hyggelig. Flotte bilder også. Kunne tenkt meg en tur dit, får skrive på lista mi;-)
SvarSlettAlltid hyggelig på Mangen. Vi er der ofte, bader eller på tur om sommeren.
Byttet bildet, det andre ble så dårlig...
Mange etternavn fra mine slekter på steinen. Så ditt også;-)
Ha ei fortsatt fin pinse!