Vedafjellmarsjen 2010

Gratulerer med nok en flott gjennomført bragd May. Herlig at du klarer og samle 157 personer til en topptur til Vedafjell. Det har jo blitt en tradisjon etterhvert dette nå. For 5. år på rad har folk sagt ja til å fullføre en tur til toppen av Vedafjell for å "bevise" at det er mulig og utføre denne anstrengelsen etter en lunge- og /eller hjerte-transplantasjon. Det står det respekt av.

Initiativtager er May S. Lunde, og hun får støtte og hjelp fra flere sponsorer i nærmiljøet. Idag ble de også velsignet med flott vær. (Takk til Gislefoss)
Den yngste deltageren i dag var bare 4 dager gml. Riktignok lå han i barnevogna, så foreldrene kom ikke helt til toppen, men de nådde iallfall matstasjonen. Her ble det boller og pølser til de som ville ha.

Årets bragd må iår vel tildeles Åshild. Hun ble lungetransplantert for 1/2 år siden. Det er bare å bøye seg i støvet for en slik prestasjon. Det viser at det går fint å klatre til toppen med nye lunger også. Gratulerer med dagen til alle dere som har gjennomført marsjen idag.

Jeg har hatt store planer om å delta på dette flotte tiltaket en dag, men hittil har det bare blitt med tanken. Det får bli et prioritert ønske til neste sommer. Ja for det blir vel flere anledninger håper jeg?
(Sender en takk til May Lunde for lånet av bildene)

Sommertur til Nord-Långø ved Strømstad

En av sommerens første og største høydepunkter for vår del, må vel være dagsturene til LHL i Holmestrand. Vi har fått anledning til å bli med i år også, og været ble jo knallbra, tross dystre spådommer.

29 personer sto forventningsfulle og ventet på bussen som skulle føre oss videre mot Sverige og Nordby-centeret. Her stanset vi for å innta en rask matbit, før vi fortsatte sørover til Strømstad. Her ble det først anledning til litt Harry-handel, før turen gikk ned til havna. Turen skulle derfra skulle gå med båt ut til ”Alaska” på Nord Långø. M/S ”Sara” lå klar ventet på oss, og overfarten tok bare 20 min i varm og deilig sol. Vi kunne høre bulder og brak inne over land, men det brydde vi oss ikke om.

Ute på øya ble vi møtt av vår guide Britt Marie og hennes mann og gartner Gøran Dave.

Her fikk vi høre om livet til gullgräverskan Hilma. Den eventyrlystne fiskerdatteren fra Syd- Hällsø utenfor Strømstad . I 1896 gjorde hun, 26 år gammel, det mange andre norske og svenske drømte om, tok båten til Amerika. Etter fire år som hushjelp i New York, ga hun seg i vei vestover, lokket av ryktene om at det var muligheter til å finne gull i Klondike.

Hun levde nok et hardt liv der borte, og i hele 15 år bodde hun ute blant ville dyr, før hun igjen ga livstegn fra seg. Det ble også fortalt at hun levde blant indianere og annet streifende folk, før hun slo seg ned langt mot nord i Alaska. Der ble hun også gift med en nordmann som hun traff, John Svedal fra Trondheim.

På 1920-tallet reiste hun tilbake til Sverige i en alder av 60 år. Hun kom hjem for å ta imot sin arv; en stykke land på øya Nord-Långø. Her skapte hun, trolig inspirert av de fine havene i Kalifornia, sitt eget paradis. Med hjelp av stener, skjell og sement, lot hun bygge terrasser, tempel, tårn og andre fantasifulle bygninger. Langsomt, og med hjelp av tre flinke og erfarne menn fra naboøyene, vokste det fram et Alaska, som vi i dag kan gå rundt og beundre. I 1962 brandt den store bungalowen hennes ned til grunnen, og den har myndighetene hittil ikke gitt tillatelse til å bygge opp igjen.

Etter Hilma`s død forfalt dessverre hennes livsværk, men med store innsatser har man i dag gjenskapt det unike miljø. Ikke minst har den store blomsterprakten blitt tilbakeført.

Jeg har forsøkt å få med litt av historien til Hilma, som døde i 1965, 95 år gammel. Men det finnes nok mye mer å lese om hennes liv både i USA og her hjemme i Sverige. Men det kan du finne mer om bl.a her, og her og her.

Turen er herved anbefalt, og det er lett og kombinere med båten "Bohus" hjemover til Sandefjord og Norge. Legger ved endel bilder som jeg tok på turen vår. Jeg tror de fleste av dem taler for seg selv.

(Klikk på bildene, så blir de større)

Forventningsfulle går gjengen ombord i M/S Sara.

Farvel til Strømstad og de meget regnfulle skyene.

Inngangsporten var en flott portal. Hilma hadde også laget sin egen "Golden Gate" men den ligger oppi skogen ett sted. Dit kom jeg meg visst ikke....

Vannposten måtte jo prøves da :)



På venstre side har vi Hilma`s hytte den første vinteren. Samme hytta fra utsiden. Her til høyre.


I bildet på høyre side ligger Vindarnas tempel. Et japansk-inspirert byggverk på murte pæler. Den hvite "pynten" har nok også sin funkjon. Det virket som om de lyste opp "rommet" under det store 8-kantede taket. Det var forresten hvite, ganske store skjell. Veldig virkningsfullt iallfall.






Til venstre, et oversiktsbilde med danseplassen nærmest.


Til høyre har vi vel en utgave av datidens sittegruppe. Ikke like komfortabel som de vi bruker idag kanskje. :)




Denne flotte granitt-blomsten er også værd ett syn. Mest lignet den vel på en badminton-ball syntes jeg men...


Det var forøvrig veldig rik og vakker fauna på Nord Långø. Men jeg er dessverre ikke så kjent med navn på disse rosa/lilla blomstene til høyre her. De har fine groforhold her iallfall, det er tydelig å se.




Da kom regnet...
Men vi sitter allerede ombord på Bohus, og bare venter på at båten starter opp. En utrolig flott sommertorsdag. Helt utenom det vanlige. Mange takk til Bjørn og Magda som var medansvarlig for denne herlige turen.

Vedafjellmarsjen 2009

I år er det 4. gang Vedafjellmarsjen vil bli arrangert utenfor Sandnes, Rogaland, og dette har blitt en fin tradisjon som jeg håper får en stor oppslutning.

Motto for turmarsjen er:
"Ja til Livet" - en marsj for organdonasjon.
Start: Ved Skaarlia barnehage, i enden av Austråttveien, Sandnes.
Tid: Lørdag 6. juni. kl. 13.00
Store og små er hjertelig velkommen.
Det blir overraskelser underveis.

Bildet viser deltagerne fra 2007 på toppen av Vedafjellet, og en liten skål for flott gjennomført topptur med May, Rune og Liv.
Dette er en marsj for å rette fokus på organdonasjon og dens resultater. Og for at vi som er transplantert kan vise at vi kan benytte våre nye organer til noe som vi bare kunne drømme om tidligere. Vi kan ogå på denne måten få anledning til å takke våre donatorer for vårt nye liv. Initiativtager til denne marsjen er May Lunde, tidligere lungetransplantert.

Her finner du hva som ble skrevet ved marsjen 2006 i en tidl. Blog for Hjerte- og lungetransplanterte (FHLT)

Hvem som helst kan være med på denne fjellturen, og den er lagt opp slik at alle skal kunne greie å gjennomføre den. Det er også ordnet med Røde Kors, slik at sikkerheten er godt ivaretatt. Jeg håper at mange også denne gangen finner veien til Sandnes.

Du kan ta kontakt med May S. Lunde på telefon eller på Facebook Håper at mange vil være med også denne gangen. May sier at hun har lovet Gislefoss ei T-skjorta hvis han finne fram solå på verkartet!

Jeg vurderer sterkt å bli med, dersom jeg får ordnet meg med kjøring... Kanskje vi sees ?? Ønsker alle en flott tur, og kanskje det i år blir rekorddeltagelse. Lykke til med et flott arrangement og ikke minst takk til May som står på år etter år.
Fotograf May Lunde

På slusetur i Telemark

Etter en utrolig herlig dag på kanalen, har vi nå kommet hjem igjen. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne formidle alle de flotte inntrykkene.

Turen startet med buss i Holmstrand, og gikk sørover E-18 til Larvik, videre Porsgrunn, Skien til Ulefoss, hvor vi ble møtt av en gjeng trekkspillere, flagg, blomster og en stivpyntet ordfører. Dette var nemlig åpningsturen til M/S Victoria, så på brygga i Ulefoss var det stor stas.. Her ble vi ønsket velkommen ombord, og ble geleidet ned i salongen til kaffe og rundstykker. Bordene var pyntet med liljekonvall og i restauranten bak i båten var det senere anledning til å få kjøpt både øl og vin.

Etter en kortere tur var vi framme ved Eidsfoss sluser, og det er fasinerende å se de store mengdene med vann, som på en finuerlig måte løfter båten oppover i slusene.
For ikke å snakke om den flotte naturen som omkranser kanalen. Noen steder kunne en neste hensette seg til en trollskog, bare trollet som manglet...










Det ble fortalt at for å fullføre byggingen av kanalanleggene, måtte 500 mann arbeide natt og dag i 5 år. Med 18 slusekammer fordelt på 8 sluseanlegg, og en høydeforskjell på 72 meter, var veien banet for en seilas fra havet til fjellet. Det er et unikt arbeide de utførte, og med de hjelpemidlene de benyttet den gang, er det nesten utrolig at det egentlig lot seg gjøre.


Kongelige passasjerer.
Tidlig om morgenen 23. oktober 1893 kom et ekstratog til Skien. De kongelige personer, Kong Oscar og Prins Eugen, gikk om bord i «Victoria» ved kanalbryggen i Skien. Så bar ferden oppover mens man salutterte og beæret de kongelige gjester. Det var imidlertid opp til Norsjø-Bandakkanalen de kongelige skulle. På denne befaring satte man også sine navnetrekk i fjellet ved Vrangfoss sluser.
Slusene her består av 5 slusekammer og løftehøyden er 23 meter.

"Vrangfos det største og mest imponerende og «det kunstverk, der for alle tider vil stå som et vidnesbyrd om den dygtighed der besjæler denne tids ingeniører i vort land og altid vil være det blandt anlæggets 6 underværker der vil udøve størst tiltrækningskraft på den reisende og aldrig gå ham afminde» (Teknisk Ugeblad 1892)."

Inne i ett av slusekammerene fikk vi oss en liten
overraskelse. En liten frosk hadde funnet seg et
kumlokk som den klorte seg fast til.

Herfra gikk turen videre til Lunde, hvor det var et par blomsterpiker som hilste oss velkommen. Og på bryggekanten satt et lite musikkkorps og spilte feiende marsjer. Vi tok en liten pause her med litt isspising, før det bar ombord i bussen videre. Neste mål for reisen var Norsjø Hotel, med deilig middag, kaffe og en nydelig eplekake. I tillegg traff vi på et konfirmasjonsselskap, hvor flesteparten av damene var kledd i sine tradisjonsrike bunader. De var flotte representanter for bygda og fylket.
Takker tilslutt LHL-foreningen i Holmestrand for innbydelsen til denne minnerike og uforglemmelige turen. Den kan anbefales på det sterkeste. Jeg koste meg i 10 herlige timer....

På tur med M/S Victoria

Det ser i allfall lovende ut med været for turen vi skal på imorgen. Jeg gleder meg til en koselig båttur på deler av Telemarkskanalen. Vi har blitt invitert av LHL-foreningen her i Holmestrand til å være med på dette.

Turen vil først gå med buss til Lunde i Telemark, og derfra skal vi over i den gamle erværdige turistbåten M/S Victoria. Disse kanalbåtene trafikkerer Bandak-kanalen hver sommer og har vært en stor sommerattraksjon i over 100 år. Ved passering av div. sluser håper jeg på å få tatt noen fine bilder. Båtturen ender ved Norsjø Hotel, hvor det blir servert middag.
Jeg kommer tilbake med bilder fra turen senere, håper jeg...