Endelig gjennombrudd

... på leiting etter tippoldefar. Ja jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har søkt i kirkebøkene på jakt etter når min tippoldefar Ole Guttormsen døde.
Mitt utgangspunkt var at han og kona Berte Gunleifsdtr bodde i Auslandsbråtane ved FT 1900
sammen med sin sønn Gabriel og hans lille familie. Videre hadde jeg funnet at tippoldemor døde der i 1902 her nr. 14 Her står hun som kone hvilket vil si at hennes mann fremdeles lever.
Jeg satte min lit til den nye folketellingen som kom nå i 1910, og håpet å finne ham igjen der, men nei da... Nok en skuffelse. Derimot fant jeg at min oldefar med fam. hadde flyttet til Østlandet og Ramnes. Jeg reagerte litt på at de flyttet fra den gamle enkemannen, så tanken slo meg at han var sikkert død, men hvor ??? Det var fremdeles det store spørsmålet. (Bildet her er fra Bråtane i Søndeled.)

Jeg bestemte meg derfor å søke kyndig hjelp på Slektsforum (DISNorges eget "etterlysningsforum") og hjelp det fikk jeg.
Etter ganske kort tid fikk jeg tilbakemelding om at han hadde "kommet til rette" i Fjotland. Dvs han døde der 23.februar i 1906.


Stor glede i stua. Og nå kan jeg jo også forstå hvorfor den gamle enkemannen på nesten 90 år, hadde dratt tilbake til sin barndoms dal. Han døde på Solhom hos sin sønn Askild og sin datter fra 1. ekteskap Berte T. Olsdtr. Dessverre for Ole så fikk han ikke oppleve at sønnen giftet seg og fikk barn, men jeg regner med at gjenforeningen og gleden var stor i alle fall. Vielsen til sønnen Askild, foregikk bare få måneder etterat han døde.

Litt rart og tenke på nå i ettertid, at jeg sist sommer gikk rundt på kirkegården i Fjotland og fotograferte flere gravsteder. Lite visste jeg da han min tippoldefar også ble gravlagt her. Dessverre er hans gravsted nå slettet.

Minner og bilder fra Øvre Sirdal

Endelig ble den noe av. Turen som jeg har drømt om, planlagt og gledet meg til i mange år. Ja faktisk helt siden jeg oppdaget at min tippoldefar Ole Guttormsen Eftestøl hadde sin barndom her oppe i det indre av Vest-Agder. Men hvordan jeg skal få samlet alle inntrykkene fra denne turen, det kan kanskje bli litt vanskelig. Vi har hatt en fantastisk tur i sommer, og sett mange av de stedene som jeg bare har lest om i folketellinger og kirkebøker. Etterhvert også bygdebøker fra både Fjotland og Sirdal.

Men litt slektshistorie først kanskje...
Ole Guttormsen var forøvrig sønn av den kjente kunstneren Guttorm Pedersen Eftestøl (1779-1856) og Liv Øyusdatter Bergesli (1794.1855). Det er ganske mange år siden jeg fant at mine aner kom fra Fjotland, og at han ble født (Se dåp nr. 11) på gården Eftestøl i 1816.

Ja det ble slik at Ole Guttormsen fant sin ektemake oppi Sirdal, nærmere bestemt Rosstøl. Hun het Gunvor Torjusdtr Rosstøl og plassen de bosatte seg på var Sundagsneset. De var de første som bosatte seg på den plassen, like innved Guddal bru. Dessverre døde hun i barselseng bare 34 år gml. Begge deres nyfødte tvillinger døde også og ble gravlagt sammen med sin mor. Dermed ble min tippoldefar enkemann og enslig far til 2 andre mindreårige barn på 3 1/2 og 1 1/2 år. Det var nok ikke så enkelt for ham, men nede i Hompland fantes det ei som kom ham til undsetning. Berte Tonette Gunnleivsdtr Hompland og Ole giftet seg i 1850 og de fikk 5 barn sammen. Det ble ganske smått med levebrød der oppi Øvre Sirdal, og de bestemte seg derfor for å flytte nedover til kysten og til sin eldste sønn Gabriel. Han hadde tidlig på 1870-tallet funnet veien over fjellet og nedover til Risørtraktene som så mange andre for å få seg en jobb.

Sirdal er en vakker dal. Så når vi kjørte opp langs Sirdalsvatnet og de helt spesielle fjella, var det ikke stort som ble sagt. Vi ble nok begge grepet av det synet som møtte oss. Legger ved noen bilder som jeg tok, så får de tale for seg selv. Klikk på de så blir de større. På veien stoppet vi på kommunesenteret i Sirdal. Her var jeg heldig og fikk tak i ett bind at Sirdals bygdebok på det lokale biblioteket. Den gleder jeg meg til å lese videre om slekta mi. På Tonstad ligger også Tonstad kirke, hvor min oldefar Gabriel T. Olsen ble døpt og konfirmert. Litt spesielt å gå på disse plassene kjente jeg. Kirkegården her er fredet, og det er anlagt en ny et lite stykke unna ble det fortalt meg.
Håper at jeg engang kan komme tilbake hit igjen, og da skal jeg nok være litt mere forberedt. Kanskje jeg kan få kontakt med litt etterslekt herfra også. Hvem vet. Verden er jo ikke så stor, så mulighetene finnes jo.