Minner og bilder fra Øvre Sirdal

Endelig ble den noe av. Turen som jeg har drømt om, planlagt og gledet meg til i mange år. Ja faktisk helt siden jeg oppdaget at min tippoldefar Ole Guttormsen Eftestøl hadde sin barndom her oppe i det indre av Vest-Agder. Men hvordan jeg skal få samlet alle inntrykkene fra denne turen, det kan kanskje bli litt vanskelig. Vi har hatt en fantastisk tur i sommer, og sett mange av de stedene som jeg bare har lest om i folketellinger og kirkebøker. Etterhvert også bygdebøker fra både Fjotland og Sirdal.

Men litt slektshistorie først kanskje...
Ole Guttormsen var forøvrig sønn av den kjente kunstneren Guttorm Pedersen Eftestøl (1779-1856) og Liv Øyusdatter Bergesli (1794.1855). Det er ganske mange år siden jeg fant at mine aner kom fra Fjotland, og at han ble født (Se dåp nr. 11) på gården Eftestøl i 1816.

Ja det ble slik at Ole Guttormsen fant sin ektemake oppi Sirdal, nærmere bestemt Rosstøl. Hun het Gunvor Torjusdtr Rosstøl og plassen de bosatte seg på var Sundagsneset. De var de første som bosatte seg på den plassen, like innved Guddal bru. Dessverre døde hun i barselseng bare 34 år gml. Begge deres nyfødte tvillinger døde også og ble gravlagt sammen med sin mor. Dermed ble min tippoldefar enkemann og enslig far til 2 andre mindreårige barn på 3 1/2 og 1 1/2 år. Det var nok ikke så enkelt for ham, men nede i Hompland fantes det ei som kom ham til undsetning. Berte Tonette Gunnleivsdtr Hompland og Ole giftet seg i 1850 og de fikk 5 barn sammen. Det ble ganske smått med levebrød der oppi Øvre Sirdal, og de bestemte seg derfor for å flytte nedover til kysten og til sin eldste sønn Gabriel. Han hadde tidlig på 1870-tallet funnet veien over fjellet og nedover til Risørtraktene som så mange andre for å få seg en jobb.

Sirdal er en vakker dal. Så når vi kjørte opp langs Sirdalsvatnet og de helt spesielle fjella, var det ikke stort som ble sagt. Vi ble nok begge grepet av det synet som møtte oss. Legger ved noen bilder som jeg tok, så får de tale for seg selv. Klikk på de så blir de større. På veien stoppet vi på kommunesenteret i Sirdal. Her var jeg heldig og fikk tak i ett bind at Sirdals bygdebok på det lokale biblioteket. Den gleder jeg meg til å lese videre om slekta mi. På Tonstad ligger også Tonstad kirke, hvor min oldefar Gabriel T. Olsen ble døpt og konfirmert. Litt spesielt å gå på disse plassene kjente jeg. Kirkegården her er fredet, og det er anlagt en ny et lite stykke unna ble det fortalt meg.
Håper at jeg engang kan komme tilbake hit igjen, og da skal jeg nok være litt mere forberedt. Kanskje jeg kan få kontakt med litt etterslekt herfra også. Hvem vet. Verden er jo ikke så stor, så mulighetene finnes jo.

Arkiver er et must som hjelpemiddel i all slektsforskning.

Jeg er iallfall ikke i tvil om at arkiver er et umåtelig flott hjelpemiddel i slektsforskning. At en kan komme langt med hjelp av skannede kirkebøker og Folketellinger som legger på nettet, er jeg klar over. Men etter å ha vært i Byarkivet i Oslo noen ganger er jeg blitt "helfrelst" Hehe.
Denne gangen ble fangsten min tre nye barn til et tidligere funn. (Les mere om tidligere funn her, her og her.)

Jeg hadde funnet at Gunvor Juliane døde i 1921 iflg. dødsfallprotokollene, og bopel der viste at hun bodde i Krumgt.6. Det sto også at hun etterlot seg mann og to umyndige barn. Derfor bestillte jeg opp de originale FT 1920 og 1921 for den nevnte gate, opp fra arkivene. Spennende å se hva det kunne bringe av nye opplysninger.
I FT 1920 får jeg vite at hushjelpen Anna Julsen er Oskar`s svigermor (svensk), og bor sammen med ekteparet Oskar og Gunvor, sammen med barna Aage f. 1909, Berna f. 1911 og Tordis f. 1919.
Og ved FT 1921 står det at hun er pleiemor for de to eldste barna. Ja ja. Da fikk jeg ytterligere noen nye opplysninger å bryne meg på igjen da.

Et oppslag i Gravminner gir meg opplysninger om at søskenparet ligger gravlagt på Østre Gravlund. Der finner jeg også navnet på en kvinne til, og det er mest sannsynlig Aage`s kone.

Med disse nye opplysningene må jeg nok finne meg i litt mere mysing i kirkebøkene igjen. Men det er bare artig det også.

Jeg fikk også gleden av å hilse på en almenning av meg igår. Det var jo spesielt hyggelig at vi skulle treffes, og absolutt ikke planlagt. Min chattevenn Laila foreviget oss under en koselig "slekteprat". Vi skal ha felles slekt i Fjotland, Vest-Agder. Men det får bli en annen historie.

På veien hjemover var min "sjåfør Liv" innom LierKroa for litt påfyll av mat en sulten kropp. Du kan lese hva hun skrev om turen vår her.
Takk Liv for en givene tur. Håper at du trenger reisefølge flere ganger.