Hagemannsparken, ei perle i byen

Leke- og grillplass + den fine paviljongen i bakgrunnen  (Fotograf ukjent)

I dag ble det virkelig sommer i byen, og hva gjør seg vel bedre enn en liten tur på badestranda med barnebarna.  En liten "small-talk" med foreldrene og vi var klare for avreise. Litt småplukk ble putta i div. bager + litt drikke og noe å bite i ble også tatt med, (for sikkerhets skyld) ifall noen fikk lyst på....

Hagemannsparken er for oss lokalkjente en fin og koselig badeplass for både store og små. Med tanke på at det også er gode muligheter for skygge, dersom det skulle være ønskelig. Ellers så er det en ganske bra sandstrand der.

Det var ikke så mange som hadde funnet veien til parken da vi kom, så det var lett å finne en fin plass nær vannet. Dessuten var det også litt skygge, som mor kunne trekke seg tilbake til, når hun ble litt for varm..... og det ble hun ja :)

Gutta boys var ikke så veldig hippne på å bade, men sandhaugen var jo en grei nok lekeplass for den minste da. De to største hadde litt morsomt med et nyinnkjøpt Freesbee-brett. Og ellers masse kos i den varme sola. Takk for en nydelig dag med litt av storfamilien, som etterhvert økte med et tilskudd av to, som ikke er så heldig som oss som fremdeles har ferie og gode dager.

Sander

Sverre

Trygve slapper av litt

Sverre og Trygve koser seg med litt mat

17. mai vel overstått

Idag skriver vi allerede 20. mai, og den store nasjonaldagen er forlengst overstått. Dagen ble startet her hjemme med utsetting av flagg, og videre en tur til våre foreldres gravsteder med en liten oppmerksomhet. Turen gikk så videre til byen under fjellet for å se våre to yngste barnebarn i barnetoget. Riktignok var det bare en som gikk da. Den minste sov faktisk i vogna si med hornmusikk og høylytte hurrarop rundt seg.

Begge to var så fine i hver sin bunadsdress. I barnetoget går alle skolene i Holmestrand, og det ble til tider stor biltrafikk ned til byen under fjellet. Det ble en litt spesiell og vemodig dag for noen også. Det er nemlig det siste året at Gausen-skolene gikk under sin egen fane. Skolene skal som kjent legges ned i sommer, og elevene flyttes til Ekeberg skole.


Etter barnetoget dro vi til Hof, hvor vi fikk se og ikke minst høre de glade barna. I det flotte været, var det bare en fryd å være tilskuer. Det var duket til fest i Hofhallen, og masse folk hadde også tatt med seg sine campingstoler og slo seg ned utenfor hallen. Været var upåklagelig hele dagen. Det var selvfølgelig underholdning, og vi fikk høre det lokale Skibergkoret, samt flere ungdommer som sang og leste. Ute var det laget flere konkuranser for barna, og nede ved grusbanen var det ridning under ledelse ved Hof Ridesenter, for de som ønsket det.Det ble en flott ettermiddag sammen med våre aller nærmeste. Våre to store barnebarn var var også pyntet i finstasen sin selvfølgelig. Sander var så fin i sin mørke derss, og Christina hadde tatt på seg sin nye bunad for anledningen. Her sees hun sammen med sin mor.

Etter samlingen i Hof var vi hjemom en liten tur, før Borgertoget hadde avgang kl. 17.30 nede i byen. Det var litt utrygt med været, men man har da paraply. Toget startet som vanlig utenfor Kjærsenteret, med musikk fra HUK. Det var selvfølgelig flaggborg med bunadkledde kvinner og menn, ledet an av byens politi. Ellers så jeg faner fra de største av Holmestrands idrettsforeninger. Denne gangen gikk de i en ny trasè ned Grønnerups gate og inn i Hagemannsveien frem til vår flotte park i søndre enden av byen. Hagemannsparken vil jeg kalle byens sommerstue, der den innbyr til sommerlige utflukter. Det er forøvrig 50 år siden paviljongen her i parken ble bygd etter initiativ av byens musikkkorps. Vi fikk høre musikk ved HUK, som i år feier 90 årsjubileum. Dagens hovedtaler var ved Kathrine Kleveland, leder i Norges Bygdekvinnelag. Ellers fikk vi høre en fremtidig gardemusiker som spilte på sin xylofon. Henrik M Hvaal imponerte samtlige med sitt fantastiske spill. Russetalen ble litt holdt av russeformann Solberg. Merkbart sliten i stemmen etter ei lang natt kanskje ....
Det ble en flott dag tross mange truende skyer, og det var deilig med en stol etter endt maratonløp. Takk for nok en flott 17. mai opplevelse.

Påskelunsj ved Merkedammen

Når man ikke feirer påske verken på fjellet eller ved sjøen, kan man jo alltid finne et sted ved et fint vann her i nærheten. I det flotte vårværet vi har hatt nå i påsken, tiner jo snøen fortere enn noen gang. Trærne er allerede grønne, og på bakken er skogbunnet dekket av hvitveis, så langt øye kan nå. Det er bare såååå deilig.

Idag inviterte vi med oss en sønn og hans familie til lunsj, og pakket ned det mest nødvendige. Og turen gikk mot et mål laaaangt innpå skogen til Merkedammen i Vivestad. Der har vi vært engang tidligere, og plassen er velkjent turmål for TOT.



Med en veldig aktiv gutt på 4 år, ble det en riktig flott opplevelse for både store og små. Vi gikk først en tur ned til vannkanten. Ved en liten tilgrodd vik hørte vi noen rare lyder, og der var det et skikkelig yrende liv. Hundrevis av frosker, store og små hoppet og svømte rundt i vannet. Og inne ved land var det også masse froskeyngel. Spennende opplevelse for den lille. Dette måtte undersøkes meget inngående.

På turen til enden av vannet fikk vi også øye på både sommerfugler, humler og mange flere frosker. Jeg tror at Merkedammen heretter må kalles for Froskedammen jeg. Aldri har jeg sett så mange. Trærne var blitt grønne og fine, og veien var stort sett tørr og fin. Det var bare noen snøflekker på de mest skyggefulle stedene. På hjemveien overrasket vi en huggorm som lå og solte seg på en liten fjellhylle, men den var lynrask til å gjemme seg bort i en fjellsprekk. Jeg rakk dessverre ikke fram med kameraet mitt denne gangen.

Tilbake ved utgangspunktet ble mat og drikke funnet fram, og det smakte utrolig godt.


Trygve fikk en liten utfordring også.
Det ble en liten skattejakt på slutten av dagen. En liten "gullpenge" hadde gjemt seg et sted på en av de mange fjellknausene, og stor var gleden da den ble funnet. Fin avslutning på en strålende dag.

Slektsforskerdag i Byarivet, Oslo

Det ble en lang og innholdsrik dag i Oslo sammen med min svigerinne Liv igår. Vi dro hjemmefra allerede kl. 10.30, og etter en liten ekstra rundtur i storbyens sentrum kom vi omsider fram til Maridalsvn 3, i god tid før arrangementet begynte.
Vi hadde på forhånd bestemt oss for å innta en liten lunsj først, og fikk litt orientering om hvor vi kunne finne et egnet sted. Vi ruslet ned mot Akerselva som går like ved. Her fikk vi se en elv som iflg Pressemelding fra Oslo kommune skal være død. Men det gjelder vel bare fiskelivet kanskje. Ved elvebredden fant vi dette skiltet og litt lenger nede i svingen svømte masse forskjellige ender omkring og hadde det ganske så livlig.

Vi fant omsider en egnet kaffebar nede på Grünerløkka. Deilig å slappe av med litt å bite i før vi trakk oss inn i arkivets lokaler.


Det var lagt opp til et langt program og det meste av det er jo som du ser, intresant for en slektsforsker. De aller aller fleste av oss har vel en eller flere personer i slekta som enten flytta til eller er født i Oslo vil jeg tro. I Byarkivet finnes det dokumentasjon på det meste og er en gullgruve for den som har noen bortkomne slektninger eller andre i Oslo/Aker. (Bildet fra lesesalen.)

Jeg valgte meg ut et par av foredragene som jeg ville ha med meg. Først og fremst om "Personhistoriske kilder i Oslo Byarkiv" ved byarkivets egen Lars Rogstad. Her er det masse snadder å finne.
En liten alfabetisk oversikt her. Det var faktisk så mye folk til stede på Rogstads første foredrag at han måtte gjenta det i den oppsatte pausen. Det ble sagt at det var over 100 personer til stede på hvert av de to foredragene.

Det andre foredraget var ved Anne Fikkan som fortalte historien om "Risløkkafamiliens triste skjebne og de gode hjelperne på Byarkivet." Historien om to unge personer som kom fra Danmark til Oslo på falske papirer. Bodde i skjul på Risløkka på et rom og 1/2 kjøkken, fikk etterhvert 5 unger. Da den siste ungen ble født, måtte faren søke fattigvesenet om et lån på kr.45,- , for å betale jordmoren. Det ble deres skjebne. Det kom for en dag at faren var i landet under falske papirer og måtte forlate sitt nye hjemland. Og siden paret var gift, måtte altså hele familien flytte. En kortversjon av en tragisk og trist historie som ble rullet fram etter en henvendelse fra et barnebarn som fikk hjelp til å finne sine aners historie i Norge. (Bildet fra foredraget er tatt av Liv Ofsdal.)

Jeg hadde også et langt og hyggelig møte med min manns tremenning. Vi har ikke truffet hverandre tidligere, men med felles slektsinteresser så er jo ikke samtaleemner noe problem. Skravla gikk på oss begge, og vi fikk delt utrolig mye info. Men tida gikk så altfor fort. Vi treffes nok igjen ganske snart tenker jeg, for dette var virkelig artig.

På hjemveien ble det et lite stopp ved den gamle "LierKroa" for litt påfyll i magen. Det ble ikke tid eller anledning til noe servering i arkivet tidligere idag, så dette smakte godt. Vi var ikke hjemme før sent på kveld, og med mange nye intrykk og informasjon var det godt å slappe av i sofakroken. Takk for sightseeing Liv. Det ble en flott tur. Kan med glede gjentas.

Gratulerer med dagen Arild !

Idag vil jeg benytte anledningen til å gratulere min sønn Arild med dagen. Han fyller altså 38 år i dag, og sitter med bøkene sine og leser til "gull" tror jeg. Han er iallfall meget ivrig med oppgaven sin. Det skal ikke stå på innsatsen når det gjelde Masteroppgaven, det kan jeg skrive under på. Jeg er iallfall imponert over hva du får til. Tvi tvi Arild. Det blir nok flere tøffe lesedager framover, men dette fikser du.

Dessuten er han flink til å bruke av seg selv på både sambo og deres 2 barn med forskjellige aktiviteter både sommer og vinter. Planlegging er også en stor del av Arilds hverdag. Nå først blir det navnefest for Sverre, og senere på sommeren er det visstnok også store ting på gang. Gleder oss og lykke til med dine prosjekter Arild. Gratulerer med dagen idag !!

Kirketjener under 7 Våle-prester og bygdeskomaker

Min farfar, Lars Hvidsten, ble født 21.febr. i 1876 på Borge ved Svinevold. Altså for 135 år siden. Han var den eldste av tre søsken, og barn av Lise Martine og Anton Kristiansen Hvidsten. De giftet seg i nov. 1875 men etter bare 10 år så døde Anton, og hun ble alene med tre små barn. Jeg spurte bestefar engang om hvorfor han var "låghalt" på det ene benet, og svarte at han hadde falt ned fra stellebordet da han var liten. Det hadde nok ikke vært så lett å finne lege, slik at hofta og benet hans "leget" seg selv, med det resultat at det ene benet ble noe kortere enn det andre. Dermed forble han halt all sin tid.

Jeg har masse å fortelle om min bestefar, men skal begrense meg litt idag. Bl.a har jeg funnet et gammelt avisutklipp fra et intervju som ble gjort i 1958. Som overskriften sier var han kirketjener i Våle under 7 forskjellige prester, I 1917 begynte han som graver, og da stillingen som kirketjener ble ledig, søkte han den. Tidligere hadde hans svigerfar vært kirketjener og graver ved Våle kirke i flere år. Bestefar forteller også at det var "harde lønnsforhandlinger" med kirkevergen. Han ble tilbudt 600 kr pr år, men under 800 kr var det ikke snakk om noen kirketjenerjobb. Og det ble til slutt som Lars ville.

I sin tid som kirketjener arbeidet han under 7 forskjellige prester. Fire av de var riktignok vikarer, men de tre faste var prostene Sverdrup, Jørgensen og Storesund. Storesund var forøvrig en flittig gjest hos bestefar de siste årene mens han var sengeliggende. Ved krigens slutt i 1945 var bestefar Lars og min far i kirken for å ringe inn freden. Det har jeg skrevet litt om her.
Lars overlot etter 30 år, nøkler og jobb til min far Erling i 1947.


Bestefar var også pedell på Fjellborg i 4 og et halvt år, sammen med sin dyktige kone Elise. Elise og Lars giftet seg i 1904 og fikk 5 barn. Astri f. 1904, Arne f. 1905, Martha f. 1916, Lars f. 1918 og Erling f. 1922. Dessverre døde lille Martha du hun var bare 3 år. Familien bodde på forskjellige plasser mens barna var små. På bildet til høyre her er hele familien samlet på Fjellborg i 1929 . Av andre steder kan jeg nevne Bibo og Nåla.


Bestefar Lars ble ved sin lest som det heter. Han tok utdannelse som skomager i Oslo, og ble en velkjent bygdeskomaker. Han vandret rundt på gårdene og reparerte og sydde nytt, både seletøy og skotøy. Det ble mange sene kvelder ute på jobb, men da fikk han gjerne overnatte på gården.

Folk hadde ofte den uvanen at de, når de skulle ha nye støvler til jul, gjerne kom så sent med bestillingen, at han måtte sitte oppe hele julenatta og arbeide. Engang ble de nye støvlene levert klokka 9 på juledagsmorgen. Men slikt ville ikke kona Elise ha noe mere av. Hun ville ha jul som alle andre, og lærte folk opp til å være tidlig ute med bestilling dersom de skulle ha nytt skotøy. Fabrikklagde sko var en skjeldenhet på den tiden. Idag er det vel mere skjeldent med gode, gamledagse skomakere. Et gammelt yrke som dessverre ikke lenger er så attraktivt.

Gjennombrudd nr. 2

Igår kveld tok jeg fram ei gammel slektsnøtt som jeg har hatt liggende på vent til den nye Folketellingen for 1910 skulle komme. Jeg fikk nemlig tilbud om å bli med min svigerinne Liv til Biblioteket i Tønsberg på Slektscafè f.k.lørdag. Da er det jo en passende anledning til å besøke Lokalhistorierommet der og forsøke å finne litt mer utav slekta til min far.

Historien er som følger:
Min far Erling hadde ei tante, Klara Sofie som jeg visste var født i 1878 og her er hun oppført som sypige for egen regning. Hun fikk en sønn Halvard Lorents utenfor ekteskap, og måtte dessverre sette ham bort. Det var nok ikke med lett hjerte vil jeg tro, men hun hadde nok ikke så mange andre muligheter. Jeg har også hørt av familien min at Klara var "enarmet", men årsaken til dette vet jeg ikke. Likevel ser det ikke ut til å ha hindret henne i å utøve sitt yrke som sypige. Også i 1910 var hun sypike, men her uten sin sønn. Håpet mitt var jo selvfølgelig å finne ham der, men etter flere søk som jeg tok i desember ble det ingen funn. Et nytt søk på Halvard i 1910 ble gjort i natt og utrolig nok fant jeg ham her, bortsatt på fattigkassens regning.
Jeg har også funnet opplysninger om at Klara giftet seg i 1916, og flyttet til Tønsberg, men etter det, ingen livstegn.

Helt inntil i går kveld altså....
Da hentet jeg fram alt jeg hadde rundt hennes person, og startet med å lete i en database som Else Sofie Agelin har laget. Disse opplysningene er basert på kunngjøringer i Tønsbergs Blad. Her begynte jeg med et søk på Klara Johansen og fikk opp 5 treff. Og hva skuer mitt øye... Person nr 1 er MIN Klara, og med dødsdag 23.10.1918. Hun ble bare 39 år gammel. Her var også pårørende oppført med Henrik som mann og sønnen Halvard.

Derfra var ikke veien lang til kirkebøkene for Tønsberg, hvor jeg fikk ennå flere opplysninger. Bostedsadresse og hennes manns yrke. Ser her at dødsårsaken var Spanskesyken.
Siden hennes sønn Halvard var nevnt i dødsannonsen, hadde jeg et håp om at han kunne bo hos dem, og ganske riktig, Jeg fant hans konfirmasjon i Tønsberg i 1918, altså året før hans mor døde.

Men jeg kunne jo ikke gi meg med dette, selv om klokka var mye over midnatt... Er man "i siget" så får man bare sige med.... Det ble nytt søk i Else Sofies database. Denne gangen med håp om å finne Halvard som gift. Kunne det være en liten mulighet tru ?

Altså nytt søk på ekteskapsannonsen og Halvard Hansen, 4 treff og den ene VAR faktisk min Halvard, og hans tilkommende var fra Skotselv. Vielsedatoen var litt uviss, men 09.1938 gir jo en god pekepinn da. I kirkebøkene for Øvre Eiker finner jeg lysningene for det rette tidspunktet og der ligger også opplysningene som gjør meg sikker på at dette er de rette folka.
Her står også at Halvard seilte som motormann til sjøs, og navnet på hans foreldre. Kan man ønske seg noe mer på en sen nattetime tro. Bortsett fra litt god søvn kanskje, men når sola går ned i vest, arbeider den late best, sa alltid min farfar.

Hva som ble igjen å lete etter på biblioteket f.k.lørdag ?
Ja si det. Prosjektet Klara har jeg jo forsåvidt løst allerede. Men finner nok noe mer håper jeg. Adressebøker og telefonkataloger kan jo kanskje si meg litt mer om hennes mann. Forble enkemann eller.... Han var fyrbøter, så det finnes vel kanskje noe der..
Det er alltid nye spørsmål når du får svar på ett. Men det gjør godt med en løsning på et 7års gammelt problem.

(Bildet til høyre er fra en tidligere slektscafè i Holmestrand. Foto: Liv Ofsdal)

Endelig gjennombrudd

... på leiting etter tippoldefar. Ja jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har søkt i kirkebøkene på jakt etter når min tippoldefar Ole Guttormsen døde.
Mitt utgangspunkt var at han og kona Berte Gunleifsdtr bodde i Auslandsbråtane ved FT 1900
sammen med sin sønn Gabriel og hans lille familie. Videre hadde jeg funnet at tippoldemor døde der i 1902 her nr. 14 Her står hun som kone hvilket vil si at hennes mann fremdeles lever.
Jeg satte min lit til den nye folketellingen som kom nå i 1910, og håpet å finne ham igjen der, men nei da... Nok en skuffelse. Derimot fant jeg at min oldefar med fam. hadde flyttet til Østlandet og Ramnes. Jeg reagerte litt på at de flyttet fra den gamle enkemannen, så tanken slo meg at han var sikkert død, men hvor ??? Det var fremdeles det store spørsmålet. (Bildet her er fra Bråtane i Søndeled.)

Jeg bestemte meg derfor å søke kyndig hjelp på Slektsforum (DISNorges eget "etterlysningsforum") og hjelp det fikk jeg.
Etter ganske kort tid fikk jeg tilbakemelding om at han hadde "kommet til rette" i Fjotland. Dvs han døde der 23.februar i 1906.


Stor glede i stua. Og nå kan jeg jo også forstå hvorfor den gamle enkemannen på nesten 90 år, hadde dratt tilbake til sin barndoms dal. Han døde på Solhom hos sin sønn Askild og sin datter fra 1. ekteskap Berte T. Olsdtr. Dessverre for Ole så fikk han ikke oppleve at sønnen giftet seg og fikk barn, men jeg regner med at gjenforeningen og gleden var stor i alle fall. Vielsen til sønnen Askild, foregikk bare få måneder etterat han døde.

Litt rart og tenke på nå i ettertid, at jeg sist sommer gikk rundt på kirkegården i Fjotland og fotograferte flere gravsteder. Lite visste jeg da han min tippoldefar også ble gravlagt her. Dessverre er hans gravsted nå slettet.

Dagen derpå

Etter to lange dager i senga, har jeg kommet meg på beina igjen. Men dagen idag har også vært lang og kjedelig. Først på dagen idag dro gubben på apoteket etter litt nesespray til meg + at jeg fikk tak i litt kortison og antibiotika. Jeg har fått Bihulebetennelse og influensa, så da er det bare å smøre seg med tålmodighet. Her har jeg sikra meg til nye hostekuler og tett nese. Litt trist å være sengeliggende når jeg vet at andre har det fint sammen med sine kjære, men jeg skal ikke klage. Det er alltid noen som har det værre, og jeg er jo snart frisk igjen.



Heldigvis for meg, så tok Kåre med seg fotoapparatet ut på 17. mai feiringa. Så nå jeg har sitti og kosa meg med bildene derfra. Skulle jo veldig gjerne ha feiret sammen med familien min. Men det kommer jo flere anledninger. Har litt lyst til å dele noen av bildene med dere. Syntes selv at jeg har en flott familie. Jeg savnet at den eldste ikke var her, men han var på turnusjobb på Stord. Håper at det var greitt der også Frank.

Ingvald Larsen Tollerød

Det er mange pussige sammentreff som dukker opp når man driver med slektsforskning. Denne historien kom for en dag da jeg besøkte min bror her forleden. Vi prata litt om hvor jeg hadde fått tak i forskjellige opplysninger om Ingvald, en eldre bror av vår farmor Elise.

Historien starta vel egentlig med at jeg så en etterlysning på Slektsforum etter Ingvald Larsens svigerfar.... Det fattet selvfølgelig min interesse og jeg tok kontakt med vedkommende. Det viste seg at (vedkommende) Henning var en av Ingvalds oldebarn.

Men nå tilbake til vår samtale...
Mens Arnt og jeg satt der og prata, så fortalte jeg at jeg hadde fått flere nye opplysninger ang. vår fars onkel, og nevnte navnet til Henning Sværd, og at han hadde sendt meg flere bilder av Ingvald og hans etterkommere. Bl.a. bildet til venstre. Da falt Arnt i tanker og sa at navnet Sværd kjente han godt til.

Da Arnt var ferdig på realskolen som det het den gang, dro han, som de fleste andre på sin alder, ut på sjøen "for å bli voksen." Han mønstret på som dekksgutt/jungman i Tønsberg-rederiet N.R.Bugge, og båten het M.T "Benguela".
Der ombord var det en overstyrmann som het Sværd, og
denne overstyrmannen og Arnt fikk ganske god kontakt. Kanskje mest fordi Arnt var den yngste ombord og liten av vekst, og Sværd var en stor og røslig kar, og godt voksen dvs. ca 60 år og en godt egnet bestefar-type. Disse to hadde visstnok mange fine vakter sammen på broa om nettene. Den eldste sto med kikkerten og den yngste ved roret. Bare det å overlate roret til en førstereis var nok stort for den yngste karen. Det var det nok mangt og meget han fikk av læredom og visdomsord på de nattevaktene.

Så viste det seg altså i ettertid at denne overstyrmannen var bestefar til Henning. Selv om C.E. Sværd er inngiftet i vår slekt, så hadde nok de to sjøfolkene hatt ennå adskillig flere samtaleemner da, enn de dengang visste om.

Litt artig er det at jeg idag kan fortelle at Henning og Arnt har avtalt å treffes. Kanskje det blir ennå flere slektsopplysninger etterhvert på meg også da. Det skal visstnok være første gang at Henning snakker direkte med en som har seilt sammen med sin bestefar.

Slektsforskervær....

Det blir god tid til slekt og slektsforskning når det er så dårlig vær. Jeg har jobbet en god del med databasen min i disse gråværsdager. Dvs. jeg har rettet opp og lagt inn masse nye kilder til de opplysningene jeg hadde fra tidligere. Det er utrolig mye "rart" som ble registrert i starten her gitt. Men det er vel slik for de fleste av oss. Man lærer jo mens man går...

I de siste dagene har jeg titta på slekta til Kåre`s farmors side.
Hilda Amalie f. Syversdatter ble født 20 feb 1882 på Fjellbubråten i Eidskog kommune, Hedmark. Hennes foreldre var Syver Arnesen og Andrea Haakensdatter. Plassen Fjellbubråten er nedlagt for flere år siden, men ble i sin tid brukt som omgangsskole.

Her er et bilde som ble tatt på Fjellbubråten ca. 1911, og på bildet sees fra venstre Syver Fjellbubråten, Elise Bergersen, Inga Fjellbubråten med vesle Alf på fanget. Videre ser vi Andrea Fjellbubråten sammen med sønnen Sigvard. (Litt dårlig kvalitet på dette gamle bildet dessverre, som jeg forøvrig har "lånt" fra Eidskog Bygdebok.)

Hilda var egentlig tvilling, men den lille broren hennes døde samme døgn som han ble født.
Hun var nr. 4 i en søskenflokk på 8. Hennes andre søsken var:
1. Annette f. 1874 (kom til Sørum)
2. Berthe Andrea f. 1876 d. 1891, bare 14 år gml.
3. Elen Ovidia f. 1879 (kom til Sør-Odal)
4. Hilda...
5 Lillebror f. 1882 d. 1882.
6. Sigvard Anton f. 1884.
7. Ragna Sofie (kom til Aurskog)
8. Marie f. 1892 d. 1911 bare 18 år gml.

Hun ble konfirmert i den nybygde Vestmarka kirke i 1896. Og ved FT 1900 var hun tjenestepike med hus- og fjøsstell hos brødrene Eriksen på Bratlien.

En husmannsplass, som ble brukt til skyssstasjon en tid. Det var nok her hun traff Halvor, sin kommende ektemann. Han ble født på Plassen Skillinghaug i 1875, en av naboplassene til Brattlien.

Hilda og Halvor giftet seg i 1901 i Vestmarka kirke.
Etterhvert bosatte de seg på Plassen Skillinghaug, hvor 10 av deres barn ble født. Plassen de bodde på lå flere kilometer innpå skogen. Og det var langt til skole og butikk. Det er blitt fortalt at når de skulle på butikken, så måtte de dra helt til Årnes. Det var ikke vei, så de måtte ta seg frem til beins i ulendt terreng gjennom skogen. Dessuten måtte de belage seg på overnatting, når vær og føreforhold tilsa det. Når de skulle på skolen, så var det visst slik at de eldste måtte gå først og sist i flokken, slik at alle fant veien og ingen ble borte.

Her har jeg sakset litt fra medlemsbladet til Romeriket Historielag "Skytilen" nr. 4 2007. Bildet er også derfra.
Sør for Handsjøen og Handsjøåa i Nes lå plassen Brattlia. Var bebodd i 1805 og kaldt Holtet, hvor det også etter hvert ble skole. Skolen hadde elever fra 11 plasser og var både udelt og todelt: Takholtlia, Gruesetra, Skillinghaug,Gran, Bråtesetra, 3 Hauklia – og 3 Rakeieplasser.
Første skolen ble holdt i gamlestua på plassen Brattlia. I 1924 ble det reist ny skole utenfor skigarden til Brattlia mot Handsjøåa. Skolen ble nedlagt i 1945 . Etter noen år ble den gitt til Rakeie og Omengs Vel. Revet ca. 1958 og tenkt brukt til forsamlingshus. På sommeren ble det holdt basar og til jul, juletrefest. Brattliaplassen ble fraflyttet 1958.

Her finner du en link til kartet over plassen de bodde på. Ikke mange veier innpå skauen der nei. (Zoom ut til 7 på skalaen under, så får du litt mere oversikt)
Den eldste av barna til Halvor og Hilda ble døpt i Årnes, mens de andre ble døpt i Mangen Kapell. Den ble bygget i 1903, og ble nok flittig benyttet av alle de som bodde i området. Halvor var skogskar, som de fleste andre på Skauen. Men det ble nok strevsomt for den store familien etterhvert. En dag på sommeren i 1917 ble det bestemt at de skulle dra sydover til Botne i Vestfold, hvor Halvors bror Gedron, allerede hadde funnet sin plass på Teien i Kronlia.

Deres datter Marie ble døpt i mai mnd, og deretter var det nok klart for avreise. De måtte jo ha med seg alt de eide av ting og tang, + en barneflokk på 10 barn. Den eldste Sigurd, var da ca. 15 år, og den yngste bare noen måneder. Det ble en strabasiøs og lang tur, og de største av barna måtte nok finne seg i å gå mesteparten av veien. De aller minste fikk nok sitte på hestekjerra. Hvor lang tid de brukte vet jeg ikke, men min svigerfar på 3 år, ville visstnok ikke være med på flyttinga, så han gråt hele veien til Botne.

På bilde til venstre er familien samlet på Teien, og jeg antar at bildet er tatt på høsten 1917. De fikk forøvrig 4 barn til.

Familien slo seg først ned hos broren Gedron. Deretter kjøpte de Søndre Hegg, og bodde der i ca 10 år. De to, tre siste årene de bodde på Søndre Hegg, døde to av barna deres, Olaf 15 og Peder 6. Begge døde av tuberkulose. Rakel, deres yngste datter ble også født på Hegg.
De leide det lille småbruket Hvittingsrød og flyttet dit i 1934. Det var vel kanskje godt å få flyttet til et nytt sted, og komme i nye omgivelser. På den plassen drev de sitt lille småbruk, og bodde der til Halvor døde i 1950.

Hilda bodde en stund hos en av sine sønner, før hun flyttet på "gamlehjemmet". Her sitter hun i gostolen sin og leser nok dagens tekst. Legg merke til at hun leser uten briller, og det fortelles at hun ikke hadde et eneste grått hår. Det er nesten utrolig å tenke på etter 14 fødsler og mange tunge tak. Hun døde i 1963, 81 år gammel.

Ifjor sommer var vi på en minnerik tur til Skillinghaug, og her kan du lese litt om hva jeg skrev dengang.

Gratulerer med dagen Jan-Erik !

Idag vil jeg sende gratulasjoner til min yngste bror Jan-Erik, som fyller år idag. Gratulerer så masse med dagen, og ønsker at du får en trivelig dag. Dessuten har jo du og Irene bryllupsdag idag også, så da blir det vel litt dobbeltfeiring kan jeg tenke meg.

Håper at det har blitt noen fine dager sammen med familien din i påsken, og ikke minst den lille "bestefar"-prinssessa deres. Lykke til og velkommen etter !!

Som dagane går...

Heisann. Ja det går heldigvis fort mot både påske og vår fremover nå. Og deilig er vel det. Det har blitt litt lite med bloggskriving på meg i det siste, men dagen går jo med til litt av hvert da.

Ikke særlig spennende kanskje, men sist torsdag var jeg på DIS-Vestfolds årsmøte i Stokke. Valgene gikk greitt for seg, og både leder og nestleder ble gjenvalgt. Dessverre var det ikke så mange fremmøtte denne gangen, men de som var fikk høre og se litt om hvordan det kan være å overta et hus fra 1700-tallet og restuarere det. Marie Olausen var en flott foredragsholder og bildene hun viste oss underveis, var fortellende i seg selv. Her kan du lese mer fra hennes egen blogg om "Fattighuset"

I helgen var Arild og Ellen (sønn og svigerdatter) på weekend-tur til Bryssel, og vi fikk lov å ha lille Trygve på snart 3 år her hos oss. Det er mangt å høre fra små munner gitt. Vi fikk til og med lære oss sangen om Kaptein Sabeltann.

Klikk på denne så får du også høre Trygve synge om Kaptein Sabeltann, er en farlig mann...

Og når vi var ute og kjørte bil så måtte vi passe på så vi ikke kjørte for fort, for da kom politiet for å ta oss. Dessuten måtte vi stoppe når det var rødt lys, og når det var grønt igjen ... da kunne vi kjøre. Tydelig at noe sitter igjen etter lærdommen i barnehaven. På kveldene ble det litt sang og eventyrlesing. Vi koste oss masse og sov når vi ble trøtte nok :-) På søndag var vi på biltur til Hof og besøkte fetter Sander og kusine Christina.
Denne uken har jeg forsøkt å brodere litt på capen til Lenes bunad, og nå er den snart ferdig. Det nærmer seg jo 17.mai med raske skritt, så det er vel på tide.

Ellers har jeg en slektsdatabase som jeg til stadighet jobber litt med. Ikke så mye nytt som blir lagt inn, men det er masse kilder som hele tiden kan rettes på og gjøres bedre. Det er vel kjent for de fleste her at jeg holder på med slektsforskning, og den databasen blir man jo aldri ferdig med. Alltid noe som kan rettes på eller føyes til av nye opplysninger. En hobby man aldri blir helt ferdig med.

Jeg er er også (som så mange andre) på Facebook, og på tirsdag sendte jeg ut venneforespørsler til flere av mine fettere og kusiner. Det er jo en grei måte å holde kontakten med familien på. Man ser jo sjelden eller aldri noe til de, bortsett fra i forb. med begravelser, og det er jo litt synd da.



Idag har vi hentet Christina i byen. Hun har vært på kurs ved Døveskolen på Nedre Gausen Skole, sammen med likesinnede. Det var nok svært trivelig og hilse på gamle og nye venner. På veien hjemover, var vi innom barnehaven for å ta med oss Trygve hjem. Han ble veldig fornøyd da han fikk se Christina var med for å hente ham. Så "skravla" gikk mellom de to på veien til Hof. Ja det er kjekt at bestefar har bil og anledning til å hente og bringe.

Jeg fikk tid til en times gåtur idag også i det fine vårværet. Sola brøt igjennom skylaget, og varmet faktisk litt i nakken. Brøytekantene blir mindre og mindre, og all skitt og søppel kommer tilsyne. Det er ikke noe flott syn som møter en når man går langs hovedveien. Og det er dessverre ikke bare menneske-etterlatenskaper som ligger langs grøftekanten, men tydelig at menneskes beste venn også har vært ute på tur.

Da jeg kom hjem fikk jeg "snust" opp at det var
vaffeldagen idag. Så da fikk jeg en rimelig god anledning til å steke noen vafler. Vafler er alltid godt da, selv for en liten munn.



Ja som du ser her så har det vært litt aktiviteter her i huset, selv om det ikke har blitt så mye blogging. Vi gleder oss iallfall over at det går mot sol og vår. Jeg har faktisk også sådd litt blomsterfrø, sånn for morro skyld. Det er forøvrig maaange år siden sist. Kan jo bli litt artig å se hva det blir utav det.