Først male, så asfaltere

Jeg kan ikke annet enn å kommentere de gutta som er så flinke til å lage flott vei for oss her på Rv 315.
Idag skriver vi altså torsdag 14. mai, og asfaltgutta jobber for fullt. På vei ned og opp til byen ble vi stoppet av en hyggelig kar, som bad oss vente litt pga. asfalteringsarbeid.

Jo, visst like etter kommer maskinen og legger et flott, sort dekke oppå den helt nymerkede gule stripen, som ble malt på søndag. Altså for bare 4 dager siden.
Kan noen forklare de gutta at det hadde vært litt smart å male ETTER asfalteringen ??? Men noe må de vel ha å gjøre i disse krisetider, eller ??

Asfaltering/veimerking

Et samarbeid hadde kanskje vært tingen her?

Igår (lørdag 9. mai) ble det annonsert i lokalavisa "Jarlsberg" at det vil bli endel asfalteringsarbeide på Rv 315 i aller nærmeste fremtid. Veivesenet har allerede startet opp avrettingen i Nyveien, og i løpet av uke 20 vil det bli lagt et nytt dekke fra byen og opp på fjellet, til avkjøringen til Coop og Meny ved Hvitstein.

Men så var det dette med veimerkinga da ...

Den blir altså foretatt idag Søndag 10.mai. På vei hjem fra byen idag, så møtte vi faktisk veimerkemaskinen på Rv 315. I full gang med å merke den gule stripa midt i kjørebanen.
Ikke kan jeg forstå hvorfor de foretar veimerking FØR de asfalterer. Det må da kunne være mulig å vente en uke, slik at asfaltarbeidet blir påbegynt og ferdig, før malinga legges på?
Da jeg nevnte dette for mannen på maskinen, så trodde han at jeg tøyset. Deretter flirer han og sier: Jaja det skulle inte førvåna mej. Da blir det jo mer arbete på oss.

Kan det være mulig å samarbeide litt mer tro ?? Typisk norsk, spør du meg.....

Christian Radich på Holmestrandbesøk

Skoleskipet Christian Radich kom idag innom Holmestrand på sin tokt i Oslofjorden. Det var satt av et par timer til omvisning på den staselige skuta. Det er ikke hver sommer vi har så storfint besøk. Sist den var her i byen var for 7 år siden.

Selvfølgelig måtte jeg ned for å ta denne flotte seilskuta i øyesyn. Og siden det var mitt første besøk ombord, benyttet jeg jo sjansen til å ta massse bilder. Du kan lese mer om båten her

Her fikk vi se hvordan mannskapet sov når de ikke var på vakt.

Noen sover i henge- køyer, mens andre fikk faste køyer.

Det som fasinerte meg mest, var de høye mastene. Ikke noen hadde fått meg til å gå frivillig opp i de riggene.

Det fantes også masse tauverk ombord selvfølgelig, og dette var det skikkelig orden på. De var buntet og hengt opp på rekke og rad. Her var det nok ikke noen tilfeldigheter i opphenget nei. Orden og disiplin hører nok med til dagens gjøremål.


Iettermiddag og kveld skal det være en konsert ombord med sangkoret "Svinglett" kombinert med en seilas innover til Oslo. Såvidt jeg vet er nok den allerede fulltegnet. Skulle gjerne vært med en tur, men lommeboka sa nei denne gangen, dessverre. Håper at sjansen byr seg en annen gang.


Litt historikk:
Fra 1937 til 1998 seilte Christian Radich som skoleskip og spilte en viktig rolle i utdannelsen av sjøfolk. Under krigen beslagla tyskerne skuta og den tjente stort sett som depotskip og skoleskip i Norge og Tyskland. Den havarerte i dokk i Flensburd i 1945 under et bombeangrep. Det ble besluttet å restaurere skipet, og i 1947 var Christian Radich igjen klar til innsats.

Siden 1956 har Christian Radich deltatt i internasjonale skoleskipsregattaer, idag kalt "Tall Skips` Races". Skuta har vunnet et imponerende antall ragattaer. Mange ble kjent med Christian Radich gjennom filmen "Windjammer" (1958) og den engelske TV-serien "The Onedin Line" /1971-80)

Litt fakta om Christan Radich:
Bygget i 1937 på Framnæs Mek Verksted, Sandefjord
lengde
73 m (inkl. baugspyd)
37,7 m.o.h.
3 mastet fullrigger

Antall seil 27
Seilareal 1360 m2
Vekt 1050 tonn (deplasement)

Våle kirke og Fredsdagen 8.mai 1945

Idag, på fredsdagen, vil jeg hedre min far og farfar med deres "budskap" om at freden hadde senket seg over landet igjen etter 5 lange krigsår.
Her er et bilde som bekrefter den hendelsen i maidagene 1945.

Som kirketjenere i Våle kirke, fikk de den 8. mai 1945 et helt spesielt oppdrag. De skulle ringe inn freden i bygda. Jobben denne gangen besto i å ringe med begge kirkeklokkene i en hel time.
I Våle kirke er det to klokker, ei stor og ei litt mindre, og det er en flott klang i de. Den gang ble det ringt med håndmakt. Dvs. at min far og farfar måtte dra i "klokketauet" for å få de til å klinge, og det måtte foregå i riktig takt. Idag bruker de elektrisitet og trykker bare på en knapp, og vips så ringer de "av seg selv"

Det var en tung jobb å stå med den kimingen i en hel time, men akkurat denne dagen ringte de nok med stor glede og entusiasme.

Og det var ikke noen småklokker akkurat. Dette bilde er tatt i 1957 ved en reparasjon og opppussing av den ene klokka.
De er støpt ved det kjente klokkestøperiet ved Nauen på Sem, som er det eneste klokkestøperiet i Norge.

Christian Radich til Holmestrand

Søndag 10. mai kommer Skoleskipet Christian Radich til lille Holmestrand. Det blir liggende noen få formiddagstimer ved kaia for omvisning, og Linda Aas-Haug, sekretær i Stiftelsen Christian Radich ønsker folk ombord i skipet. Det er også mulighet for en aldri så liten seiltur også.
Dessuten lover sanggruppa Svinglett at de er klare for en ramsalt sommerkonsert. Det blir nok toner for enhver smak.

(Bildet har jeg funnet på søk under Starsiden/Christian Radich/bilder)

Så folkens, det er bare å troppe opp på kaia i Holmestrand formiddagen 10. mai. Sist dem flotte seilskuta besøkte byen vår, var for 7 år siden.

Mine gratulasjoner i mai

I mai måned er det flere i min nærmeste familie som har bursdag. Jeg ønsker på denne måten å få gratulere dem alle.

Først ut er min "svigerinne" Laila med dagen idag, senere er det tre av mine tante"barn" (voksne nå da) Jan Inge den 13. mai, Elna den 14. mai, og Sissel den 16. mai. Mine hilsner går også til svigerinne Liv med dagen den 18. mai, og min kjære mann, Kåre, har dagen sin den 24. mai.

Mine hjerteligste gratulasjoner går til dere alle sammen.
(Bildet av denne flotte grenen av Magnolia har jeg vært borte hos naboen min og foreviget. )

Borre-haugene dekket av hvitveis

Sist jeg var på en liten utflukt til Borrehaugene tok jeg dette bildet. Det var utrolig mye hvitveis der, så det bare måtte jeg forevige. Her er det hvitveis så langt øye ser. Deler gjerne synet med dere. Hvitveis er absolutt penest der det får stå i fred, eller hva ?