Endelig sommer, eller?

Hei kjære bloggvenner, og takk for at dere er så tålmodige med meg.
Det er er visst blitt lite med innlegg fra min side i de siste månedene, men det står til liv her ennå. Det har jo skjedd litt av hvert her siden sist, men jeg har liksom ikke fått "ånden" over meg til å feste noe av det ned her.

Men nå har jeg endelig kommet meg ut av døra og ut i hagen min. Der trengtes det er par hender til et skikkelig rusketak ja. Turen ned til blomsterhandleren for å handle inn noe nytt er ikke lang, men du verden som det koster "pæng." Joda jeg vet at det kan gjøres mye billigere, men når man ikke tenker i de baner før man står der og vil pynte opp....  Ja da får man bruke litt ekstra da.

 

Denne gangen handlet jeg iallfall noe som vil komme igjen år etter år, så noe har jeg visst lært meg. Dyrekjøpte erfaringer kan du si ja, men men.  Kjenner det faktisk litt bak i lårene etter all plantingen også, men et må man vel regne med når man stort sett har sitti eller liggi på sofa`n, mer eller mindre siden før påske.

For å si det sjøl, så syntes jeg at det ble ganske så fargerikt her. Koser meg med det jeg har fått til iallfall.

 

Gratulerer med dagen !

Til og med 17. mai ble vi hjemme, men fikk besøk av både barn, svigerbarn og barnebarn her utpå ettermiddagen. Det blesatt fram pølser og lomper + kaffe og brus, boller og kaker. Det var veldig koselig at de kom alle sammen, og alt av det som ble servert, ble det kun smuler igjen. Det viser jo at serveringen falt i smak det.

Trygve

Det ble litt uteaktiviteter på de minste, etter at regnskura hadde lagt seg.

Sverre likte aller best å sitte i den provisoriske huska, mens Trygve var mest opptatt av å få i seg mest mulig is.
Sander er litt mere opptatt av at farfar ikke hadde pyntet kanten for ugress, så han tok gjerne en runde med den elektriske håndgressklipperen.

Takker for en flott dag med familien. 

Sander

Sverre

Høst i hagen eller....

Det er endel som må gjøres i hagen før snøen kommer, og igår ble det en flott dag til slike ting. Alt tyder på at vi slipper ikke unna den kalde vinteren i år heller, så da er det bare å brette opp ermene. To, tre morgener i det siste, har det vært hvitrimet på nabotakene her. Det er nok ingen vei tilbake, selv om høstsola varmet oss deilig.

Møbler hentes inn og stables vekk. Gresset ble klippet for et par uker siden, så den delen var unnagjort fra tidligere. Hekken var også klargjort med klipping og bortrydding, men noe løv måtte rakes, og litt ryddig ellers i blomsterbedene. Noen blomsterløker ble stukket ned i jorda. Det er jo så koselig med tidlig blomstring på våren. Det var endel roser som måtte klippes ned. Men så var det det da... mange av rosene sto jo fremdeles i blomst. De pynter nå opp inne i stua mi.

Men enkelte blomster vet visstnok ikke om det er vår eller høst. For i den ene verandakassa mi hadde faktisk et par stemorsplanter satt nye frø, og de står nå i full blomst. Og i det ene bedet fant jeg også at en Primula hadde benyttet sine siste krefter til å gi oss en siste hilsen fra våren.

I de store blomsterurnene mine har jeg hatt Pelargonia og div Eføy. De har nå fått en egen plass til overvintring. Så nå er det bare å håpe på at de kommer tilbake til våren igjen. Nesten synd at de måtte inn nå, for de blomstrer så fint. Men men, sånn er det vel.

Jeg håper at det vil bli en fin vinter, og ikke for mye kulde og snø. Det går jo an å drømme. Men inntil den kommer så skal jeg nyte de fine høstdagene som er igjen. Ha en fortsatt fin høst du også.

Glittredagen 2010

Idag har jeg vært på besøk på Glittre, "mitt andre hjem". Ja jeg kaller det nesten det, fordi jeg har fått lov til å oppholde meg her hele 7 ganger mens jeg var lungesyk. Det er en utrolig flott plass. Som skapt for rehabilitering. Årsaken til mitt besøk idag var den årlige Glittredagen. Jeg har alltid hørt masse positivt om dette
arrangementet, og endelig idag passet det. Været var jo som bestillt, og flagget vaiet litt friskt da vi ankom. Men sola gjorde dagen til en "glittrende " dag. Her er hva de selv skriver om dagen sin.

Til venstre ser du min lille engel eller kanskje det er Glittres lille skytsengel? Hvem vet. Jeg liker å kalle den min, fordi den har fulgt meg gjennom mange tunge stunder. Så den er ett spesielt minne for meg.

Dagen var lagt opp med konkurranser for alle pasientene som hadde pust og bein til å være med, og det var faktisk rekord-deltagelse idag. Fysioterapeutene m/Agnethe og Tormod i spissen hadde laget flere typer konkurranser, bl.a hesteskokasting, minigolf, boccia, softvollyball og bowling. Alle vinnerne i de forskjllige gruppene fikk sin medalje (en innpakket sjokolade i gullpair), og ble hyllet som helter :-)

Etter en deilig lunsj med spekemat m/tilbehør, var det duket for underholding. Konfransièr var Organisator Knut Worsøe, og som vanlig var han i sitt ess når han får en mikrofon i handa. Først ble det avduket et "kunstverk" i forb.m. den nymalte scenen. Innerveggene har nå fått sitt eget SoriaMoria bilde påmalt og selvfølgelig finnes Kjerringa med staven der også. Hun er liksom symbolet på Hakadal da, så da bare MÅ hun være med.

Det ble sang og musikk fra Elin Prøysen og Egil Johansson. Og vi fikk høre mange kjente og kjære viser fra 60 og 70-tallet. Både pasienter og besøkende sang med det "nebbet de hadde". I pausen var det salg ved div. stands. Flotte håndarbeider av lokale kunstnere. Vi tok oss en tur rundt den store bygningen, for å beskue og beundre alle de flotte blomsterbedene. Jeg var også en tur oppe på "min" avdeling, hvor jeg var så heldig og få hilste på 4 av de "gamle sykepleierne. Dessverre hadde et par av de andre fridag, men både ergoterapeut og et par fysioterapeuter var tilstede, og det ble endel klemming skal vite... Godt å ha slike gode venner.

Etter pausen fikk GT Sara slippe til på scenen. Regner med at dere vet hvem det er? en sprek dame på snart 87 år. Når hun setter i gang med å fortelle vitser, små historier og stubber, så sitter latteren hos lytterne løst ja. Som hun selv sier så er historiene litt på kanten, men hun sier aldri noe stygt. Men dersom dere har stygg fantasi så får dere gå.

Jeg legger inn et par linker fra YouTube her og her, dersom du vil ha en prøvesmak.

Jeg tok også noen bilder fra turen min rundt huset. I midten her ser du den berømte/beryktede "astmabakken". Det er nok mange som har slitt seg opp her. Men den dagen du endelig greier det, ja da føler du at du er en vinner, iallfall over deg selv.
På min runde her bak bygningen, dukker det også opp mange minner. Jeg tenker på alle de flotte vennene jeg har fått mens jeg har vært her oppe. Tenker på alle de samtalene som vi har hatt. Tenker på alle de spaserturer/ treningsturer, på alle tunge og lyse stunder. Dessverre er det også mange av de som ikke lenger er blandt oss, men jeg takker for de fine minnene jeg har og gjemmer på.

Min syrin

Idag må jeg bare vise dere hvor flott syrinen min blomster. Dessverre følger ikke duften med her så den må dere nesten tenke dere. I fjor sommer var det vel bare noen få klaser med blomster helt øverst i toppen, men i år tar den det visst igjen i fullt monn.

Gryta hennar Mor.

Jeg har ei kjempestor jerngryte som jeg var så heldig å få med meg fra mine foreldres hage. De brukte den til å plante blomster i. Men før den ble plassert i hagen, så ble gryta benyttet som kokekar til min mors klesvask. Det var ikke alle som hadde innlagt vann tidlig på -50 tallet. Og ennå færre som hadde egen vaskemaskin. Jeg kan ennå huske hvor stor stas det var, da vi fikk vann i springen og vaskemasinen kom i hus. Det ble en stor forandring ja. (Her til høyre ser du nesten maken til mine foreldres første vaskemaskin)

Men tilbake til historien om gryta....
Jeg husker at brønnen var dekket med et stort lokk av treværk, og en liten lem til å løfte av. Vannet ble heiset opp fra brønnhullet med bøtter som var knytt fast med et langt tau. Så det var mange tunge løft som skulle til for å fylle den store gryta med vann. Og om vinteren hendte det seg vel at noen bøtter med snø også ble benyttet. Mellom brønnen og huset vårt, gikk det en gammel kjerrevei. Så det var et godt stykke å gå med klesvaska ned til vaskeplassen. Dermed ble det vel ofte slik at vi tre barna måtte passe litt på hverandre da, når det var storvask på gang.

En vinterdag sto mor og vaska laken og dynetrekk nede ved brønnen. Det er jo som kjent noen store flak med stoff, og spesielt tunge og håndtere når det er våte. Ikke var min mor spesielt stor av vekst heller, bare 152 cm over bakken. Så det var sikkert tungt og drive med både klesvask og de tunge vannbøttene.
Denne dagen hadde hun bare ei skylling igjen og gryta var på det næmeste full av oppvarmet vann. Hun ville bare spe på med et par bøtter snø nå, så var det hele vaska klar til å ta opp av vannet, men..... den siste bøtta inneholdt litt mere enn bare snø dessverre. Nysnøen gjemte nemlig på et par tre hestelort-kuler som oppløse seg i vannet, og dermed måtte hele klesvaska vaskes på ny. Det ble nok ikke brukt snø til opptining så mange ganger etter den opplevelsen kan jeg tenke meg. Jeg tror nok mor gråt da hun oppdaget det. Hun har fortalte denne historien mange ganger, så det var nok en riktig lærepenge for henne.

Jeg har som sagt overtatt denne store jerngryta nå, og jeg har også plantet blomster i den. Og denne historien passer jeg på og fortelle, når noen spør om hvor den flotte gryta kommer fra.

Klargjøring til fine mai-dager

Ja nå kan mai bare komme. Jeg er klar. Igår ble det striglet og blåst i hagen. Og "sjefen" i huset sto for blåsten. Han hentet fram høytrykkspyleren og renset grillplassen for gammel skitt. ... og jeg skal si det ble rent ja. Her skal det grilles i sommer håper vi. Plassen er iallfall klargjort, så da er det bare å vente på finværet.

...og mor har forsøkt å pynte litt i blomsterbedet. Det har blitt noen nye planter, men det meste er kommet tilbake fra forrige år. Nå bare går jeg og håper på at været skal holde seg. Det er nok i det tidligste laget å plante ennå, så hittil ble det bare noen stemorsplanter i bakken. Men siden naboen skal ha konfirmasjon 2. mai, er det jo litt hyggelig å pynte litt her også.

Ellers har vi handlet litt til å ha i krukkene. De er det jo mulighet til å hente inn om kveldene, dersom varmen lar vente på seg. Ute på trappa har jeg plantet et par pelargonia + litt eføy. Jeg syntes at det ble ganske fint, og håper at eventulle gjester føler seg velkommen.

Denne lille piken her har jeg etterhvert planer om å plassere ute på plenen. Men med et par glade, fotballsparkende barnebarn står den nok tryggest på trappa inntil videre.



Borte ved terrassen har jeg i år, som i fjor, plassert to andre store krukker. De har også fått nye pelargonia og grønne eføyer. Jeg skjønner det ikke helt, men tror at jeg har fått "dilla" på disse fargerike platene. De minner meg veldig om min mormor som alltid hadde slike blomster i vinduene sine. Kanskje er jeg så heldig at mine barnebarn vil huske meg og mine pelargonier.. Det hadde jo vært koselig. Håper at jeg kan få til disse gode, gamledagse platene i år også.

Ønsker at mine lesere vil få mange flotte dager nå utover i mai. Det er nok mange som skal feire både konfirmasjoner og jubileum tenker jeg. Dessuten er det mye annet man kan feire, f. eks 1. mai og 17. mai. Gratulerer med dagene som kommer og lykke til....

Årets første blomsterbukett

Hvitveis er vel rene og fine vel !!
Men de gjør seg vel kanskje aller best ute i naturen der de egentlig hører hjemme. Likevel kan jeg ikke annet enn å ta med inn en liten del av den flotte naturen inn i stua mi.

Vårens budskap i form av hvitveis, er godt å hvile øynene på. Spesielt når det er flere kuldegrader på morgenen ennå. Snøen er riktignok borte her nå, og sola varmer godt i solveggen utpå dagen. Endelig skal det bli grønt i skog og mark, og vi kan igjen kose oss med blomster og varmere dager. Det blir deilig etter en lang og kald vinter.

Sender en vårlig hilsen til alle mine bloggvenner, og håper på en fin vår utover nå. Det fortjener vi vil ikke sant ?

Litt nostalgi

Denne parafinlampa har jeg fått av mine foreldre for endel år siden. Jeg har aldri brukt den selv, men er et koselig gammelt minne. Syntes at den tar seg godt ut sammen med min Pelargonia, som har kommet med blomster etter en lang vinter.

Det er forresten føste gang jeg har fått denne gode gamledagse blomsten til å komme igjen. Husker at min mormor også hadde flere slik rosa pelargonia i sine stuevinduer. Syntes at de var så myke og deilige å ta i. Selv om hun sa at de måtte få stå i fred, kunne jeg ikke motstå anledningen til å kjenne på de.

Mine Amaryllis....

Egentlig fikk jeg to Amaryllis til jul, og tenk de har gitt meg så mange flotte blomster. Nå står den siste i full blomst for tredje gang. Den ene var helt ren hvit, og den andre med litt farge.

Men så kommer det store problemet da. Hvordan skal jeg få til disse flotte blomstene neste år? For meg som ikke har grønne fingre, håper jeg at noen kan hjelpe meg men noen enkle tips.

Roser og Pelargonia

Au, au, au. Idag har jeg har blitt skikkelig sårfingra etter å ha klippet ned rosene mine for høsten.
Jeg har med andre ord vært ute i blomsterbedet og klargjort for for vinteren. Så nå bugner stua mi av roser og andre blomster som ennå sto i sin fineste skrud. Jeg kan jo ikke kaste de ennå, så da er det bedre å ta de med seg inn. Slik at jeg kan nyte de så lenge som mulig. Vet ikke om roseknuppene vil springe ut her, men det er et forsøk verd, syntes jeg.






Det ble veldig nakent i bedet mitt nå, men en tur til "Plantasjen" og innkjøp av noen fargerike Erika skal vel gjør susen tenker jeg. Det ble litt sent for planting i kveld, så det får bli i morgen. De er nå iallfall i hus.

Da blir det nok et større problem med hva jeg skal gjøre med de fine Pelargoniane mine? Jeg har funnet et par linker på nettet, her og her så det blir vel ei råd håper jeg. Planen er å sette de i kjelleren til overvintring, så får jeg se på resultatet til våren igjen.
Det er første gang jeg forsøker meg med disse fine plantene. men en gang må jo være den første også da. Jeg liker å kalle dem bestemors blomster, for de minner meg om hennes koselige vinduskarm, full av disse fargerike eksemplarene. Jeg har forøvrig lest meg til at det finnes utallig typer og variasjoner av Pelargonia, så dette blir kanskje en ny hobby etterhvert. Den som lever får se....

Liljekonvall, vårens vakreste blomst ?

Idag har jeg vært på blomstersanking. Jeg har plukket min ynglingsblomst, liljekonvall, på ett av mine drømmesteder. Vi må riktignok kjøre ei stund før vi kommer dit. Stedet ligger midt i solhelling, langt innpå skaugen, og blomsterknoppene springer tidlig ut her. Syntes at det dufter vidunderlig av dem, men tidligere kunne jeg ikke ha dem i huset pga den intense lukta. Det har heldigvis endret seg nå.Idag har jeg pyntet stua mi med flere små buketter, og det ble ble en ny eim som spredde seg over det hele.

Litt fakta om liljekonvallen. (Div. fakta er funnet på Google)
Både blomsten og bærene er imidlertid meget giftig, og er absolutt ingen plante som man benytter til selvmedisinering. Den inneholder giftstoffet bl.a. convallatoksin, og har vært noe brukt som hjertestimulerende middel. Urten får hjertet til å slå langsommere, regelmessig og effektivt. Samtidig er planten sterkt vanndrivende, reduserer blodvolumet og senker blodtrykket. Liljekonvall (blomst) Vokser i skog og hage. Blomstrer i mai/juni.
Den består av en stengel med blad fra en smal jordstengel. Bladene er blanke under. Stengelen er grønn eller fiolettfarget nederst. 6 -12 blomster, formet som avrundet klokkeformede, hvite, sjelden rosa, med 6 tilbakebøyde blomsterfliker. Nydelig parfymeduft. Senere blir disse til rødlig, giftige bær.
Giftig dose: 1-5 bær
Akutte symptomer: Hud og øyeirritasjon, kvalme, diaré, hjerteartytmi, balanseforstyrrelser.







Ønsker at det fulgte med lukt av denne buketten....

Mine gratulasjoner i mai

I mai måned er det flere i min nærmeste familie som har bursdag. Jeg ønsker på denne måten å få gratulere dem alle.

Først ut er min "svigerinne" Laila med dagen idag, senere er det tre av mine tante"barn" (voksne nå da) Jan Inge den 13. mai, Elna den 14. mai, og Sissel den 16. mai. Mine hilsner går også til svigerinne Liv med dagen den 18. mai, og min kjære mann, Kåre, har dagen sin den 24. mai.

Mine hjerteligste gratulasjoner går til dere alle sammen.
(Bildet av denne flotte grenen av Magnolia har jeg vært borte hos naboen min og foreviget. )

Borre-haugene dekket av hvitveis

Sist jeg var på en liten utflukt til Borrehaugene tok jeg dette bildet. Det var utrolig mye hvitveis der, så det bare måtte jeg forevige. Her er det hvitveis så langt øye ser. Deler gjerne synet med dere. Hvitveis er absolutt penest der det får stå i fred, eller hva ?

Sommerdag 14.april

Ja da er det vel fastslått da. Det ER visst sommerdag idag. Iallfall i følge kalenderen. Syntes forresten at våren må få lov til å vise seg frem først jeg da. Her ligger det fremdeles snø på plenen, selv om den er på vei inn i evigheten den også.







Joda våren er på vei inn i hagen min.
Krokusen titter opp, og tulipanskuddene er også på vei opp. Linerla har jeg også sett i løpet av påsken. Så jeg er ikke i tvil om vårens anmars, men sommerdag ..... jaja det blir jo sommer litt utpå. Velkommen skal du være.