Her er et bilde som bekrefter den hendelsen i maidagene 1945.
Som kirketjenere i Våle kirke, fikk de den 8. mai 1945 et helt spesielt oppdrag. De skulle ringe inn freden i bygda. Jobben denne gangen besto i å ringe med begge kirkeklokkene i en hel time.
I Våle kirke er det to klokker, ei stor og ei litt mindre, og det er en flott klang i de. Den gang ble det ringt med håndmakt. Dvs. at min far og farfar måtte dra i "klokketauet" for å få de til å klinge, og det måtte foregå i riktig takt. Idag bruker de elektrisitet og trykker bare på en knapp, og vips så ringer de "av seg selv"
Det var en tung jobb å stå med den kimingen i en hel time, men akkurat denne dagen ringte de nok med stor glede og entusiasme.
Og det var ikke noen småklokker akkurat. Dette bilde er tatt i 1957 ved en reparasjon og opppussing av den ene klokka.
De er støpt ved det kjente klokkestøperiet ved Nauen på Sem, som er det eneste klokkestøperiet i Norge.
De er støpt ved det kjente klokkestøperiet ved Nauen på Sem, som er det eneste klokkestøperiet i Norge.
Fine beskrivelser, Anne-Lise! Min far var kirketjener i Høyjord stavkirke, og døde på sin post i 1977. Beste sommerhilsen fra Knut
SvarSlettVet du forresten hvor høy Våle kirke er, med tårn?
SvarSlett