Sykkelløp og ridestevne

Med tre ganske så aktive barnebarn, er det ikke alltid at tiden strekker til for oss besteforeldre til å følge opp til alle tider. Men torsdag denne uken fikk vi faktisk med oss årets store sykkelkonkurranse her i byen. Tour of Norway for Kids ble arrangert i samarbeid med Norges Sykkelforbund og Holmestrand sykkelklubb. Stemningen var stor, og 291 syklister deltok med den største iver og entusiasme. Det var klasseinndelinger, og de aller aller minste på 2,3 og 4 år syklet hele 200 meter. Her fikk vi se de små på tohjulssykler, både med og uten støttehjul, mens andre hadde trehjuls-sykler. Heldigvis var det tillatt med litt "dyttehjelp" her. Ikke alle var like drevne kan du si, men gleden over å få være med manglet et ikke noe på.


De litt større fikk sykle en rundløype på 1, 2 og 3 runder. Farten ble noe hurtigere da de store dro igang. De hadde t.o.m. motorsykkel til å lede seg rundt løypa. Det var masse tilskuere, men de måtte pent holde seg bakenfor stengsler og reklameplakater. Sikkerheten var godt ivaretatt. Det fine med hele konkurransen syntes jeg var at alle deltagerne fikk hver sin velfortjente premie. Et flott og vel gjennomført arrangement.


Idag lørdag har vi vært på ridestevne med Hof Rideklubb som arrangør. Denne gangen var det dressurridning på programmet. Ikke det at jeg skjønner så veldig mye at det disse rytterne driver med, men jeg ser faktisk at det er et spesielt program de skal gjennomføre. I denne utvidede klubbkonkurransen var det 11 deltagere, og alle jentene førte hestene sine med en sikker hånd. Christina red idag på sin kjære venn Dixi Bell. Hun har denne hesten på fòr nå, og var nok litt urolig før start. Han var visstnok helt lett å håndtere var hennes kommentar etter avsluttet ritt. Jeg er imponert over hva disse ungdommene får til med de store dyrene. Resultatet idag ble sånn midt på treet, men innsatsen var det ikke noe å si på. I ridesporten er det ikke bare rytteren det kommer an på, men det ligger mye i hvordan hesten utfører "jobben" sin. Men sist og ikke minst er det vel samarbeidet mellom de to som blir utslagsgivene, når dommerne skal gi sin bedømming. Men det er artig å kunne følge våre unge, håpefulle med i deres aktiviteter. Dessuten er det veldig sosialt og fint å få ta del i deres interesser.

Ny helg og nye utflukter

Når det er så flott høstvær som vi har hatt denne helgen er det jo bare å utnytte det til siste solstråle.
På lørdag var vi på ridestevne i Hof, for å se på Christina. Som tidligere fortalt så er hesten hennes store hobby, og hun bor nesten i stallen har jeg forstått. Men sånn er det vel kanskje for de som elsker hest.
På lørdag var det altså sprangridning, og hun stilte til start med to forskjellige hester, og to forskjellige klasser. I første runde skulle ekvipasjen hoppe over hindre som var 60 cm
høyt. Her var hun litt uheldig og fikk ett riv, men i andre runde og 80 cm gikk det helt feilfritt og det ble en flott 2. plass. Premien var en fin pokal+ sløyfe til hesten. Flott innsats Christina.

Søndag var det om mulig ennå bedre vær, og vi dro innom for å ta med oss det yngste barnebarnet vårt Trygve, til Hof. Vi måtte jo følge opp den fine innsatsen til Christina. Idag skulle hun ha dressurridning. Jeg tror at hun var veldig spendt og kanskje litt nervøs, fordi hesten hun skulle bruke var litt vanskelig. Men ingen grunn til engstelse. Hesten hennes oppførte seg eksemplarisk og det ble en hederlig 3. plass. I sin andre opptreden viste hun alle ryggen, og hesten ledet henne fram til en flott 1. plass og ny sløyfe. Gratulerer med flotte plasseringer. Det gjelder å ha full konsentrasjon.

Konsentrasjon hadde hennes bror Sander også der han trikset og trente på sin nyinnkjøpte Diablo. Etter å ha sett på at han kastet denne "dingsen" opp i været, for så å ta den i mot på en tråd på vei ned igjen, Ble jeg veldig fasinert. Dette måtte jeg jo prøve... men det så nok lettere ut enn det var ja. Men 8-åringen fikk det til han, som det største og naturligste ting i verden. Her er han i full konsentrasjon under en oppvisning for bestemor. Syntes at han har blitt veldig flink etter bare ett døgns trening. Bare stå på du Sander.





Trygve var som sagt med oss på ridestevne, men han fikk tiden til å gå med helt andre ting. Han var mest intressert i lek med et par småbarn på sin alder, og litt løping etter høstgule blader ble det også litt tid til. Konkurransen besto i å fange løvet før det falt helt ned til bakken, og det kan jo by på endel utfordringer. For når man er bare 3 1/2 år, så er ikke hester og diablo det som er mest intresant kanskje. Litt blomsterpukking og andre "botaniske undersøkelser" vekker vel nysgjerrigheten hos de fleste.

Etter at ridestevet og premieutdelingen var over, dro vi litt nordover i Hof-bygda. Det var duket for nok en markedsdag. Trivelig med slike markedsdager hvor bygdefolket møtes. Idag var de samlet på den Gamle Eidsfoss Hovedgård.

Utearealene var det bygdefolket som hadde okkupert med sine stand, og her kunne du få kjøpt alt mulig rart av både nytt og gammelt. Hele gården var tatt i bruk og det var anledning til omvisning både ute og inne. Renessansehaven var "striglet" og tok seg flott ut i ettermiddagssola, og inne var flere av de nyopp-pussede rommene tilgjengelige.


Mange av de flotte tapetene har kommet til syne og blitt flott restaurert. Og flere rom i annen etasje venter på sin tur. Neste prosjekt blir visst det såkalte røkerommet. Dessuten var det mulighet for middag på Hovedgården idag, noe som flere visstnok benyttet seg av.
Ute på den store plenen var det også litt underholdning og musikk, og inne i Kavalerfløyen som det heter, var bakstekonene i full gang med stekting og bakerovnen. Her ble de visstnok utsolgt på brød tidlige på dagen. Nok en strålende dag i et herlig miljø. Som mine trofaste blogglesere sikkert har oppdaget, er nok Eidsfoss en av mine mange favorittsteder. Det er et lite minisamfunn som er verd et besøk eller to ja. Her er det mye flott jernverkshistorie.

Fra ridestevnet i Hof

Igår og idag har jeg vært på ridestevne i Hof, hvor mitt eldste barnebarn var deltager. Hun har drevet med hester i ca. 4 år, og bor vel i stallen til tider. Men det er vel de "hestegale" pikers drøm kanskje ?

I ridestevnet denne helgen var det deltagere fra store deler av nabo- kommunene, og tilsammen var det nok med ca. 120 til 140 stk. I den yngste klassen var det premiering/sløyfe til alle som fullførte feilfritt. Det ble en del vegring ved hinderne, men de fleste greidde seg fint igjennom banen.
Christina hadde startnr. 2, og den måtte tidlig opp som skulle få med seg rittet hennes. Stevnet startet nemlig allerede kl 09.00. Det var litt kaldt fra morgenen av, og tåka lå over Hof i de tidlige morgentimene. Men stevnet ble gjennomført i flott stil, uten noen store problemer.

Senere på dagen ble det en liten tur oppom Eidsfoss Kro, og en deilig middag. Her har vi vært flere ganger, men det er alltid like flott å komme tilbake hit. Idag tok jeg noen bilder av Eidsfoss kirke. Den ligger så fint til på en liten odde ved Bergsvannet, like syd for Eikeren. Litt historikk om kirken finner du på en plakett ved porten.

Familiepinse

I pinsehelgen har vi hatt trivelige sammenkomster med familien. Pinseaften var vi på Romerike på gamle slekts-boplasser som jeg allerede har blogget om, og på søndag var det ridestevne i Hof. Det startet allerede kl. 10.00 så det var bare å komme seg tidlig opp. Christina skulle tidlig i aksjon så det måtte vi jo få med oss. Hun har holdt på med ridning en stund nå, så det er jo morsomt å få vise fram sine ferdigheter på stevne da. Hesten var allerede ferdig oppvarmet da vi kom, og selve sprangridningen gikk veldig bra. I første runde ble det en liten feil, men omridningen ble feilfri. Det vanket premie på alle som fullførte uten feil og de fikk en fin hvit sløyfe med bånd. Gratulerer med velgjennomført løp Christina. Kjempemorro å se hvor flink du har blitt.

På ridestevne

I dag har jeg vært på ridestevne i Hof for å se på Christina (mitt barnebarn) i sprangridning. Hun har prata lenge om dette, og gledet seg veldig. I svart jakke og hjelm med hvit, høyhalset genser, hvit bukse og langskaftede sorte ridestøvler, var alt timet og tilrettelagt. I ridehallen var slekt og venner samlet for å se på, og alle jentene var selvfølgelig litt nervøse. Men med litt oppvarming roet nok nervene seg litt.
Konkuransen var godt igang, da plutselig en av hestene fikk litt for stor fart i en sving og skled overende. Jenta var så uheldig at hun fikk hesten over seg, og ble liggende nede. Det ble litt tumulter, og resten av ryttere og hester måtte forlate arenaen. For å gjøre historien kort, så gikk det ganske bra med jenta. Hun fikk en kraftig hjernerystelse, og ble hentet av ambulansen kort tid etterpå. Men måtte ligge på sykehuset til observasjon til imorgen. Stevnet ble utsatt en god time, og så var det hele igang igjen.

Men Christina, som skulle ri den samme hesten som falt, fikk naturligvis litt nerver. Ikke så rart det kanskje? Slike ting merker jo hesten og var meget urolig. Derfor valgte hun å trekke seg fra konkuransen, noe som sikkert var fornuftig gjort. Jeg håper jo ikke at dette skal ta fra henne lysten til å ri senere. Det er ingen hyggelig opplevelse å se sin beste venninne ligge urørlig på bakken, og vite at snart skal jeg ri på den samme hesten.
Men jeg tror og håper på at du snart er igang igjen Christina. Du er ei sterk jente. Stå på... og lykke til med fortsatt ridning.