Botne skole, klar for nytt skoleår

Våre tre sønner har alle vært elever ved Botne skole. Det er riktigok mange år siden og mye er forandret siden dengang. For ca 3 år siden ble det bygget en ny fløy vestover, og den brukes nok mest til praktiske fag. Og nå dette siste året har det vært stor aktivitet rundt det siste byggverket. Årsaken til dette siste tilbygget er at skolen i Hillestad er nedlagt, og alle dens elever blir nå flyttet til Botne. Litt synd for alle de som har etablert seg ned ved, og rundt Hillestad skole. Men det er nå engang blitt slik så.......
Det har vært mange og lange debatter og diskusjoner i denne saken, så jeg skal ikke kommentere det noe mer.

Jeg legger inn noen bilder av skolen og dens nærområde. Noen nye og noen gamle bygninger her. Det har virkelig blitt flott å se på. Håper også at alle skolebarna vil like og trives i det de heretter skal bruke som sitt "arbeidssted" i årene framover. Gratulerer med den nye utbygningen ved Botne skole. Og jeg håper at alle som skal bruke denne flotte skolen i årene fremover, vet å sette pris på, og ta godt vare på skolen sin.

Litt nytt og litt gammelt

Det siste nye tilbygget ferdig 2012

Botne skoles eldste del trenger litt opppussing

Vestfløyen utbygg nr.2

17.mai-sletta

Litt mere av 17. mai-sletta

Nybygget ferdig 2012

Gymnastikksalen drar også på årene nå

På fototokt med "Statsraaden"

Idag ble det annonsert at Norges største seilskip skulle ankomme Tønsberg Brygge, så vi bråbestemte oss for en ekstra bytur, og for å ta denne stolte skuta i øyesyn ...og for en praktfull båt.

Vi fikk lov til gå omkring på båten og ta masse bilder. Og mannskapet svarte villig vekk på våre spørsmål. Turen skulle gå videre til Stavanger etter Vestfold-besøket, fortalte den hyggelige karen jeg snakka med. Reisen fortsetter til Stavanger (Håper at linken virker) De skal ikke være med i The Tall Ships Races iår, men ble nr 3 i den store verdensseilasen i fjor sommer. Neste år er det nytt Race, og "Statsraaden" stiller igjen til start.

Seilskuta er forøvrig verdens største 3-mastede bark og vekker oppsikt på festivaler og arrangementer både i norske og utenlandske havner. Ikke så rart når man ser denne flotte skuta. Jeg lar bildene tale for seg selv. Man kan nesten lukte saltvann og "kjenne" sjøsprøyten når man beveger seg ombord. Og du verden så høyt det var til toppen. Hele 48 meter ble det fortalt.

Skrogets lengde er 84,6 m, og med baugspydet blir den totale lengden 98 m. Båten ble forøvrig bygget i Bremerhaven i 1914, og ble da brukt som skoleskip for den tyske handelsflåten. I 1921 ble den kjøpt av statsråd Kristofer Lehmkuhl i Bergen, og har siden vært Bergens skoleskip. Med unntak av den 2. verdenskrig. Her kan du lese mer om skuta som idag eies og drives av en privat stiftelse.

Det er høyt opp. (48 meter)

 

Tauverket og oppkveilingen var det ingenting å si på.

 Men skipsklokkens klang fikk vi ikke høre denne gangen....

Gravminneregistrering - et flott hjelpemiddel i slektsforskningen

Som et av hjelpemidlene til min slektsforskning, bruker jeg veldig ofte "Gravminner i Norge". Det er et av prosjektene som DIS-Norge, Slekt og Data har drevet nå i flere år. Det er et dugnadsarbeid som så mye annet, og delvis et samarbeid mellom kirkevergene og DIS-medlemmer + andre frivillige. Utgangspunktet er å få fotografert alle gravminnene i Norge, samt å registrere alle navn og data slik at det kan legges ut på internett med bilde. Her vil de da bli søkbare, og du kan f. eks. sitte hjemme i din egen stue, og søke opp dine kjære slektninger som er gravlagt på et helt annet sted i landet.

Pr. idag er det  2305058 gravminner registrert, og av de er det 1164088  gravminner med bilde. Som en del av dette har min svigerinne Liv Ofsdal og jeg fotografert og redigert gravminner fra 4 kirkegårder i Re kommune + 2 i Holmestrand. Og nå i sommer ble vi ferdige med gravminnene ved Skoger kirke. Tilsammen er det blitt mange tusen fotografier, som senere ble registrert og redigert.

Når man går rundt på kirkegårdene med fotoapparat og papirutskrifter, så oppdager man svært ofte at flere personer gjerne tar kontakt med deg. Kanskje mest av nysgjerrighet på hva vi driver med, og praten kommer ofte da inn på at det vi gjør er en flott ting. Spesielt at gamle gravminner ikke blir borte for almennheten, men blir tatt vare på i form av fotografiene. Det finnes utrolig mange flott gravminner rundt omkring, og det er synd at mange av disse blir borte "på veien" mens vi jobber med å ta vare på de. Her er ett av de som nå er borte, men ble foreviget av familien.

Jeg sakser litt fra DIS-Norge, Slekt og Datas sider:
Resultatene av alle bilder og registreringer samles i en nasjonal gravstedsdatabase på DIS-Norge, Slekt og Datas server, og tilgjengeliggjøres gjennom nettjenesten Gravminner i Norge. Tjenesten gjør det mulig å søke frem gravstedsinformasjon på personnivå fra databasen og vise fram et bilde av gravsteinen, dersom dette er lagt inn. 

Prosjektgruppen for gravstedsregistreringen har utarbeidet detaljerte retningslinjer for hele virksomheten. Kontakten med kirkevergene og utleggingen av gravstedsopplysninger på Internett er basert på innhentede tillatelser m.m.

Dersom du kan tenke de å bli med på dette dugnadsarbeide, så er det viktig at du tar kontakt med prosjektgruppen eller gravminnekoordinator for ditt område/fylke for nærmere orientering som du finner her. De vil kunne veilede og hjelpe deg igang. Du kan også lese mer om prosjektet her: Gravminneprosjektet

Hagemannsparken, ei perle i byen

Leke- og grillplass + den fine paviljongen i bakgrunnen  (Fotograf ukjent)

I dag ble det virkelig sommer i byen, og hva gjør seg vel bedre enn en liten tur på badestranda med barnebarna.  En liten "small-talk" med foreldrene og vi var klare for avreise. Litt småplukk ble putta i div. bager + litt drikke og noe å bite i ble også tatt med, (for sikkerhets skyld) ifall noen fikk lyst på....

Hagemannsparken er for oss lokalkjente en fin og koselig badeplass for både store og små. Med tanke på at det også er gode muligheter for skygge, dersom det skulle være ønskelig. Ellers så er det en ganske bra sandstrand der.

Det var ikke så mange som hadde funnet veien til parken da vi kom, så det var lett å finne en fin plass nær vannet. Dessuten var det også litt skygge, som mor kunne trekke seg tilbake til, når hun ble litt for varm..... og det ble hun ja :)

Gutta boys var ikke så veldig hippne på å bade, men sandhaugen var jo en grei nok lekeplass for den minste da. De to største hadde litt morsomt med et nyinnkjøpt Freesbee-brett. Og ellers masse kos i den varme sola. Takk for en nydelig dag med litt av storfamilien, som etterhvert økte med et tilskudd av to, som ikke er så heldig som oss som fremdeles har ferie og gode dager.

Sander

Sverre

Trygve slapper av litt

Sverre og Trygve koser seg med litt mat

Bursdager i Hof

Sander

Jeg vet ikke om det er av det gode for alle parter, men det er nå engang slik at juli er en måned med 3x bursdager for familien Skillinghaug i Hof.
For enkelhets skyld er det gjerne slik at alle, både store og små samles til en skikkelig familiefeiring. Så også denne gangen. Dagene ble altså feiret igår, lørdag, og med stort og smått var det faktisk 18 stk tilsammen.
Først og fremst er det Sander som fyller 10 år idag. Han sparer til fotballtur til England, så det ble endel pengegaver denne gangen. Ellers så fikk han  en kortbukse m/T-skirt, to stk hettejakker + caps  og i tillegg litt fotballutstyr som leggskinner, fotball og noe annet Manchester United-utstyr.  En ekte fan må jo ha utsyret iorden vet du. Men den jeveste gaven blir nok en tur til Ullevål senere i sommer, hvor han skal få se sitt store idol Chicharito og United møte Vålerenga. Den gaven henger nok ganske høyt ja. Gratulerer med dagen Sander !!
 

Christina med ny schooter

Bare noen dager senere den 29. så er det barnebarn nr. 2 Christina som fyller år. Hun blir nå 16 og har allerede schooteren stående i garasjen. Den har hun selv spart endel av pengene til og resten er gave fra foreldrene, med litt tilskudd i form av bursdagsgaver. Litt klær var det også i gavepakkene. Det er jo flott at du har gjort unna det meste av opplæringen underveis, så da er det bare å få unna teorien, for du kan "fyke" avsted til skole og stall for egen maskin. Gratulerer med dagen den 29. Christina, og lykke til med schooter, kjøring, stall og etterhvert også skolen. Vet at du skal beynne her nede på Holmestrand vg skole, så da er det kanskje håp om å få se deg litt oftere da. Dessuten har jeg fått nyss om at du skal på rideleir om en uke, og det blir sikkert HELT topp. Vet at du gleder deg veldig iallfall. Det blir sikkert veldig kjekt å treffe mange nye venner og knytte nye vennskapsbånd. God sommer og gratulerer til deg også.

Den siste av de tre som ble feiret var far sjøl, Ingar. Dagen din er jo egentlig den 1.8. men greit å slå alle dagene i sammen. Tenk at det virkelig er 38 år siden at du ble født. Jaja tiden går sies det jo, og bra er vel det. Vi hadde iallfall en veldig hyggelig ettermiddag i Skårshagan sammen med storfamilien vår, og ikke minst må jeg takke for en flott dag med masse fine og deilige kaker. Du er flink til å bake Lene.

Mikkelrud, en fredet plett på jorden

I Aurskog kommune finnes det en liten nedlagt plass som heter Mikkelrud. Her har det opp i gjennom århundrer bodd flere generasjoner. Det er denne plassen jeg vil skrive litt om her.

Mikkelrud i forfall (Foto meg selv)

Låven for fall (Foto Liv Ofsdal)

For noen år siden ble dette gamle bruket fraflyttet, og forfallet var allerede da stort. Til alt hell ble det "oppdaget" av et par som fant glede i å forsøke å sette dette tilbake til den tilstand det engang var. Ikke full restaurering, men slik at ikke alt falt helt i sammen.
Plassen består i dag av et framhus, låve, sauefjøs og et stabbur. Stabburet er nok av litt nyere dato, men ellers var låven nede for telling, og de nederste 6-7 tømmerstokkene var rett og slett råtnet bort. Når det gjelder framhuset så var stueinngangen helt sammensunket, og selve taket lakk som en sil. Redningen ble i første omgang er stor presenning. Sauefjøset stod også på skrå og hadde nok også sett sine beste dager. Anne Lise Torvund og Tore Ovlien har pr idag fått en del støtte og hjelp fra bl.a. Kulturminnefondet til å sette låven tilbake til tidligere standard. Du kan lese mer om det her.

Mikkelrud har tidligere vært i min manns slekt, og vi har vært der et par ganger før. Men denne gangen skulle vi også få møte noen av de som hadde hatt sin besteforeldre Halvor og Kaia Kaspersen Sætra boende her.

Låven pr idag (Foto Liv Ofsdal

Halvor Kaspersen bodde her sammen med sine foreldre og søsken ved FT 1900.  Kaia var da hushjelp hos sine tilkomne svigerforeldre. Ja man trengte visst ikke store plassen på den tiden. Et rom + kjøkken og et lite kott i loftsetasjen. Det ble fortalt at Halvor og Kaia bodde på det loftsrommet de første årene etter at de ble gift og de fikk også to barn mens de bodde her. Ti år senere hadde riktignok Halvor og Kaia flyttet, men da var huset fyllt opp med skogsarbeidere, og det var registrert 15 personer under Mikkelrud. I tidligere tider ble det ryddet til beitelandskap for dyr og litt jord til selvberging. Det fantes både ku og sau på båsen, og i terrenget rundt husa ble det nok dyrka litt korn og poteter + en liten kjøkkenhage. Og folka på plassen var flinke til å bryte opp ny mark.

Solblom(Foto Liv Ofsdal)

Plakett fra Norsk Kulturminne fond (Foto Liv Ofsdal)

Utmarka er nesten verd et kapittel for seg selv. Her har det opp igjennom tidene vært minimalt med gjødsling, dvs. kun som utmark for noen få sauer. De hadde imidlertid store områder å finne seg mat på, og nærområdene rundt husa fikk være i fred. Dermed fikk alle typer rotvekster og blomster sin egen biotop. Det finnes idag en blomstereng som er helt unik i landet. Her har jeg funnet en artikkel fra Direktoratet for Naturforvaltning, som sier det meste om naturlandskapet på Mikkelrud. Det er funnet over 160 forskjellige vekster på denne skogplassen. Og de skal ivaretaes på en helt bestemt måte, slik at ikke planter og frø forsvinner og blir borte.

Du kan selv lese deg til resten på linken her

Johan og Anne igang med slåtten (Foto ukjent)

De siste som bodde på plassen Mikkelrud var Johan og Anne Haug, og de fikk også et lite tilskudd fra Akershus fylkes kulturvern, slik at de kunne holde veksten nede, og passe på at den ikke grodde igjen. Egentlig var det en botaniker som kom rekene og snuste etter blomster, forteller Johan, som oppdaget alle de skjeldne plantene. Det var også denne botanikeren som oppfordret Johan til å søke om støtte til å holde plassen åpen som kulturlandskap. Johan og Anne fikk støtte med noen kroner i året, og de sørget for at plassen ikke grodde igjen. Hvis den gjorde det, ville den opprinnelige vegetasjonen og blomstene ødelegges, og det unike naturlandskapet basert på den opprinnelige driftsmåten, for alltid bli borte.

Vi kan vel på en måte takke Johan og Anne for at de på sin enkle levemåte, ivaretok det flotte og rike naturlandskapet som idag finnes på Mikkelrud. Og ikke minst dagens eiere, ildsjelene Anne-Lise Torvund og Tore Ovlien, som kjøpte opp gården i 2010 nettopp med tanke på å sikre og ta vare på dette unike anlegget.

Storefjell med Smokie-konsert

Fotograf av hotellet er Anne T. Strand, og resten er min egne.

Når man blir invitert med på en weekend og konsert på høyfjellet av en god venninne, sier man vel ikke nei?   ...og det gjorde jeg heller ikke. Vi bestilte billetter med overnatting og frokost, på Storefjell Resort Hotel,, hvor den annonserte konserten med "Smokie" skulle være på lørdags kvelden. Vi pakket kofferten og dro avsted til Golsfjellet på fredag formiddag.

På vår vei oppover langs Krøderen, stoppet vi først ved Krøderen stasjon og inntok en liten lunsj og omvisning på den gamle museumsjernbanen der. Utrolig mye fine gjenstander og historie som jernbanens venner har samlet. Jernbaneturen med selve "Krøderbanen" får vi ta ved en annen anledning. Det er flott å reise oppover langs Krøderen og se fjell og natur speile seg i vannet. Det ble også en stopp på Gol for en beinstrekk og litt mere å bite i + litt shopping til kos på kveldene.
Vi ankom det storslagne hotellet i litt gråvær, og etter innkvarteringen gikk vi oss en liten tur i det flotte terrenget. Litt "rekognosering" måtte til for å finne alle de forskjellige aktivitetsmulighetene, og etterhvert fant vi fram til "underholdnings-avdelingen." Dvs. vi gikk etter lyden av musikk, og fikk treff på et jenteband fra Bulgaria. De skal ha all ære av det de framførte ja. Virkelig flinke og populære var de, og publikum viste med stor tydelighet at de var fornøyde også.

Mike Craft

Men hovedårsaken til vår weekend var jo konserten med "Smokie" på lørdagskvelden. Vi pyntet oss og gjorde oss klare til "innslepp" i den store konsertsalen sammen med flere hundre personer. Fant oss et fint bord og ventet. Det tok sin tid ja.... men bandet kom tilslutt på scenen ti minutter forsinket. (Det var vel mest for å holde oss på "vent" tror jeg). Men for en stor konsert det ble, og for en herlig opplevelse. Mange av de slagerne som jeg kjente igjen fra -60 og -70-tallet ble fremført med stor entusiasme, og publikum sang med fra 1. melodi.  (Ja jeg også). Taket i salen stod nesten og bevret. Jeg legger ut en link til noen av de mest kjente her... "Lay back in the arms of someone"   "Have you ever seen the rain"  "Oh Carol" og selvfølgelig var denne også med "Living Next door to Alice" Gutta underholdt oss i 1,5 time, og de sang og spilte så det var en fryd å høre på. Hørselen på oss tilhørere ble trolig litt svekket, men det får stå sin prøve. Stemmen til hovedpersonen Mike Craft jeg må bare beundre. Den holdt gjennom hele konserten.

Terry Uttley

For nye oppdagere av denne musikkgruppa så har de gjennom tidene hatt forskjellige vokalister, og det finnes mye søkbar info om Smokie på nettet. Den eneste som fortsatt er bandmedlem av originalbesetningen er Terry Uttley.   Etter den flotte forstillingen måtte vi bare sette oss rett ned og komme til hektene igjen. Det kjentes ut som om musikken fremdeles var inni kroppen. Umulig å gå til sengs etter en slik utrolig opplevelse. Eller føltes det bare slik fordi man til vanlig IKKE er noen konsertgåer. Det var iallfall for meg en stor opplevelse, og vil takke min venninne og sjåfør at hun fikk meg med på denne "jenteturen"  Vi hadde det bare sååå fint.
På søndag formiddag var det pakking, utsjekking av rom + en god frokost før vi begav oss på hjemveien. Den gikk i regnvær og nesten strake veien hjemover, med kun en liten stopp ved "Villa Fridheim" for en beinstrekk og litt lenger ned i dalen til en matbit.