Ja, det var iallfall en litt spesiell dag for meg. På denne dagen for 46 år siden sto jeg nemlig til konfirmasjon. Jeg hadde jo sett fram til denne dagen ganske lenge, for det var jo slik at når man hadde blitt konfirmert, ja da var man jo voksen....
Forberedelsene for min del var vel ikke så store akkurat da. Selvfølgelig hadde vi gått og lest for presten, men bortsett ifra det så dreide det meste seg om å få kjøpt ny kjole og sko. Vi var forresten det første kullet som fikk bruke konfirmantkapper. Derfor kunne vi tillate oss og bruke klær som var litt mer fargerike enn de vanlige hvite kjolene. Min var ikke veldig fargerik da, den var lyseblå husker jeg, men jeg var veldig fornøyd med den. Skoene hadde en liten hel, og det var faktisk mine første par med hel på. Jo da følte jeg meg veldig voksen. Selskapet ble holdt på gården hos en eldre kusine av meg, fordi der var det mye bedre plass. Mine foreldre hadde bare ei lita stue, og med selskap til nesten 50 personer ble den altfor liten.
En annen ting som også var litt spesielt denne dag var at min bror Arnt ble konfirmert på samme dag. Det er bare 11 mnd forskjell på oss, og siden vi begge er født helt innunder jul, ble det til at jeg skulle vente ett år med å begynne på skolen. Vi fikk gå i samme klasse, og dermed også hjelp av hverandre med lekser osv. Veldig grei løsning det...
Av gavene jeg fikk nevner jeg et flott sølvkjede med fem hvite, emaljerte blader, en sølvring, og ei spiseskje i sølv med monogram på. Ellers så fikk jeg endel penger som jeg handlet klokke, paraply og koffert for bl.a.
Vanligvis går man vel ikke rundt og husker på hvilken dato/år man blir konfirmert, men når man er slektsforsker som meg, så er det veldig greitt med slike datoer. I de skannede kirkebøkene, som jeg bruke mye, er det ofte at man finner veldig nyttige opplysninger ved konfirmasjonen. Så det er vel derfra det henger igjen tenker jeg. Greitt å vite.
Oppsummering november 2024
for én dag siden
Jeg synes denne type historier som både er personlige & har generell interesse er flott å lese. Fortsett slik Anne-Lise!
SvarSlett