To flotte historier fra SFD i 2011

Sist høst var jeg med på DIS-Norges årlig Slektsforskerdag (SFD) på Tønsberg Bibliotek. Det er alltid en glede å få være sammen med likesinnede, og få lov til å hjelpe andre som også driver med felles interesser.

Programmet denne høsten var

Slektsforskerdag med stands og foredrag.

Kl. 10:00 Foredrag "Hvordan komme i gang med slektsforsking" ved John Ludvigsen
Kl. 11:00 Foredrag "Hvordan bruke et slektsprogram og registrere data" ved Frank Nordberg
Kl. 13:00 Foredrag "Nordmenn i latinamerika 1820 til 1940." ved Steinar Andreas Sæther som er 1. amanuensis i latinamerikansk kulturkunnskap.

Det er demonstrasjon av kilder, slektsprogram og lær hvordan du søker i kilder på nettet.
Susann Sannefjäll som er svensk slektsforsker, veileder deg om svenske kilder og viser deg hvordan du kan finne dine svenske aner.

Bildet over viser John Ludvigsens innledning på dagen.

Da min "sjåfør" Liv og jeg ankom biblioteket, var alle bord og stands allerede utplassert. Her er hva hun har skrevet om SFD på bloggen sin. Så vi kom nesten til dekket bord så å si. Det var bare å benke seg ned og "vente på oppdrag." Og det strømmet faktisk på med slektsnysgjerrige personer fra første minutt.

Min første oppgave ble å finne besteforeldre til ei dame fra distriktet. Hun hadde med seg noen få opplysninger om sine foreldre, og utfra det fant vi at de giftet seg i Tønsberg i 1909. Dermed kunne jeg søke de opp ved FT 1910. Der kom det fram at faren kom fra Sverige, og med sitt litt uvanlige etternavn fant jeg også en av hans brødre boende i Tønsberg. Dermed kom det fram at hun hadde familie byen som hun ikke visste noe om.
Vi fant også vielsen til hennes foreldre, og der fikk vi opplysninger om hva farens far het og hvor i Sverige han kom fra. Lykkeligvis hadde DIS-Vestfold også denne gangen med seg vår svenske venninne Susann, som igjen kunne lete fram hele slekta på svensk side.

Det er ikke vanskelig å forstå at denne damen var lykkelig og fornøyd da hun forlot Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek denne dagen. Og jeg er glad for at jeg fikk være den som kunne hjelpe henne med løsningen av den. Det ble også tid til å hjelpe andre på leiting etter slekta si, men dette var bare en av de mange.

En annen historie jeg har å fortelle fra denne dagen er mannen som dukket opp med en VELDIG gammel slektstavle fra Tyskland. Den ble skrevet i 1859 om omhandlet Familien von Krogh. Dette var skrevet på skikkelig gammelt originaltpapir, og jeg ble nesten skjelven da jeg tok denne utgamle slektstavlen i øyesyn. Tenk å kunne være eier av et slikt klenodium som i tillegg var en stadfestelse av sin egen familie flere årtier tilbake i tid. Dersom jeg ikke husker feil så var det dokumenterte data helt tilbake til 1600-tallet. Problemet var riktig oppbevaring av dette flotte dokumentet på flere sider. Jeg mener å huske at det var 5-6 håndskrevne sider med nøyaktig oppdatert slektshistorie helt frem til idag.


Dagen ble avsluttet med en "velfortjent" pizza på hyggelig restaurant i byen.

En stund siden sist ja......

I går fikk jeg en e-post og en etterlysning av nye innlegg på bloggen min.
Ja det har dessverre blitt ei stund siden sist jeg skrev noe her nå, så den etterspørselen er godt berettiget. Jeg gikk rett og slett lei hele bloggen og følte vel at jeg ikke hadde noe spesielt å fortelle til dere. Men ofte er det vel slik at det mest dagligdagse hendingene er like "intresant" som noe annet. Så derfor vil jeg prøve å ta denne oppfordringen. Jeg lover ikke nye innlegg hver dag, men håper at du som følger meg, finner noe av det jeg skriver om, litt intresant likevel.

Det har jo skjedd endel siden sist jeg skrev, både hos meg og ellers i livet rundt omkring. Skal prøve å komme tilbake til noe av det etterhvert.

For tiden har vi en sønn og hans lille familie boende hos oss. De har solgt huset sitt, og siden de ikke har overtatt det "nye" huset sitt ennå, har de "mellomlandet" hos oss for ca. 3 mnd. Det går faktisk ganske bra.

Her ser du gutta boys i aksjon. Trygve er klar for karneval i barnehagen, og Sverre sitter med pekefing`ern og er snart klar for senga.

Vi innretter oss etter hverandre så godt vi kan, og det blir jo litt omstillinger for oss alle. Men det er veldig hyggelig å kunne ha de to små barna i huset, og ikke minst få følge dem daglig "på godt og vondt" Man kommer faktisk litt nærmere hverandre også.

Sommersyssel

Hei hei
Ja det er visst lenge mellom hver gang jeg skriver noe her, og det beklager jeg. Vissnok er det sommer og jeg skylder alle mine trofaste lesere som er innom her med litt oppdateringer, men det kommmer, det kommer.

Idag har jeg funnet fram malerkosten,fordi det er noen vinduer som venter på den siste finichen før jeg kan si at årets malerprosjekt er fullført.
Huset er nå snart ferdigmalt, og det er et par personer her som er veldig fornøyd med utført arbeid. Det har riktignok tatt sin tid men vi har fått litt hjelp i høyden av vår eldste sønn Frank. Benytter herved anledningen til å takke ham for uvurderlig hjelp. Det er kjekt med litt hjelp i høyden, når man er utrygg selv. Takk Frank !!

Det har blitt mange småturer i løpet av sommeren, men det får jeg komme tilbake til i et senere innlegg. Jeg har masse bilder og historier som jeg ønsker å dele med dere, så jeg håper at dere har litt tålmodighet med meg.

Ha en fortsatt god sommer inntil det.

Sander 9 år

Gratulerer så mye med dagen Sander.

I dag vil jeg få gratulere vårt barnebarn med 9-årsdagen. Du verden så fort tiden går. Det føles som om det bare var noen få år siden du ble født jo Sander. Men vi gleder oss til å komme i bursdag til deg på søndag. Dere har jo vært på en koselig ferietur til Sverige i noen dager, og har sikkert hatt det veldig fint. Det hadde forresten vi også da vi var i Stavern for en ukes tid siden. Vi var i en en liten dyrepark, og fikk hilse på masse forskjellige dyr der. Jeg tror nok at det var de små kattungene som du likte best, men det var masse andre dyr og fugler der også. Vaflene smakte nydelig iallefall. Takk for en koselig tur Sander. Og jammen ble det noen nye fotballkort på slutten av dagen også, selv om det ble langt å kjøre.

Fossesholm er verd flere besøk

På lørdag tok vi nok engang turen til Vestfossen og den ærverdige gården Fossesholm. Det er faktisk tredje gang vi er her, og like fasinerende hver gang. Vi fikk full guiding av en ung mann som hadde lært leksa si godt. Han fortalte oss mange fine detaljer, men jeg er dessverre ikke flink til å huske slike ting. Hadde faktisk mer enn nok med å følge med.
Gårdens velmaktshistorie starter helt tilbake til midten av 1500-tallet. Men den historien er for lang til at jeg tar den med her.

Selve huset er 50 meter langt og har 8 rom på langveggen. Fest- og representasjonsrommene ble lagt på rad og rekke, med dørene på samme akse mellom storstuen i nord og havestuen i sør. På veggene i storstuen er det malte bilder fra livet på gården med jaktscener, jordbruk og sagbruk. Alt i en ramme av fantasilandskaper.
Dessverre får man ikke lov til å ta bilder av de flotte salene og resten av det store huset, så jeg legger inn en link fra Wikipedias presentasjon av stedet her. Bilder fra hovedhuset finner du her. Her er en liten videosnutt fra en liten konsert på herregården i 2010.

Gulvene er malt i sjakkmønster, og alle sløyler eller pilastere utendørs er malt slik at de skal se ut som marmor-søyler. Inne er listverk, brannmurer og tak rikt marmorert, og det tar seg veldig flott ut.
Midt på tunet står det en tårnpaviljong, også kjent som "Posthuset." Den ble bygget i 1773 som gårdens vannreservoar. Det heter at på Cappelens tid svømte det fisk i brønnen. Brønnen ble gjenfunnet ved utgravningen i 1980, men er uten vann idag. Klokken i tårnet derimot er restaurert, og ringer hver hele og halve time.

På loftet i hovedhuset finnes det en helt spesiell dukkesamling. Her finnes det et par hundre dukker, kledd opp i forskjellige kostymer.

En unik samlig av dukker som har fått de originale OL-klær fra de 15 siste OL. Det er ogå en flott samling med bunadsdukker. I et par andre rom er det dukker satt inn i flere tablåer som f.eks. juleselskap, bursdagsselskap, osv.
Det ble også en liten titt innom gårdsbutikken, hvor det var masse fint håndarbeid til salgs. På loftet fant vi en stor samling med vevstoler, hvor veverskene hadde treff flere ganger i uken. Her var det også salg av både ryer, tepper og div. duker og løpere. Mye flott håndarbeide her også i både ull, bomull og lin. Det er
Det finnes kunstutstillinger i både Steinfjøset og på Låven hele sommeren, og i annen etasje på Steinfjøset har Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum bygget opp en flott samling av krigshistorien, hvor vi bl. a møter "Gutta på skaugen"
Etter et tur rundt i de gamle bygningene, la vi hjemturen innom Sundhaugen ved Fiskum, hvor vi slappet av med en enkel middag. Som sagt så er turen verd fler enn ett besøk.

29.6.2011. Sommerbryllupet til Arild og Ellen

Endelig ble de ferdige til å gifte seg da, de to turtelduene våre. Forberedelsene har vært mange og lange, og det var ikke rom for noen tilfeldigheter der i gården. Alt ble timet og tilrettelagt, og det ble virkelig et flott bryllup. Noe både vi og andre hadde gledet oss til i et par år faktisk.

29. juni var dato for årets sommerbryllup, som ble planlagt lang tid i forveien. Og da det ble bestemt at det skulle foregå utendørs, var det bare å krysse fingrene for at været skulle bli best mulig. Ca 60 personer sto på gjestelisten og vi fikk være med på en flott bryllupsseremoni ute i haven på gamle Gimle Selskapslokaler

Bordene var vakkert pyntet og menyen var også valgt med omhu. Den smakte forøvrig nydelig. En flott toastmaster holdt oss hele tiden orientert om de forskjellige postene på programmet og fortalte villig vekk om både den ene og den andre historie fra livets viderverdigheter.

Det er mangt som kan dukke opp av minner på en slik dag ja, og det kan jo bli litt artig for de fleste det. Taler av både den ene og den andre ble lest med en fin humor og glimt i øyet. Litt sanger ble det også innimellom alle "skålene" våre. De nygifte måtte jo gratuleres og skåles for, må vite. Gavebordet bugnet av flotte gaver, og med hjelp av to-tre flinke damer ble gavebordet trygt plassert i den ene enden av
rommet.

Etter litt ryddig av bord og stoler, ble det tid til litt frisk luft med tilhørende prat og forfriskninger. Forberedelser til kaffe og kaker pluss brudevals var neste post på sommernattens program. Den tradisjonelle kakespisingen gikk greitt for seg. Kakene smakte utrolig godt, og brudevalsen hadde de nok øvet på en stund. Den gikk uten knall og fall, og rytmen var det heller ikke noe å si på. Stødig den også.

Det ble en meget hyggelig sommerkveld sier en stolt mor om sin sønn og svigerdatter fine bryllup. Takker for en flott opplevelse og ønsker atter engang sin svigerdatter hjertelig velkommen inn i vår lille familie. Håper at den fortsatt vil vokse seg større etterhvert.

På slektstreff i Eidskog

I fjor høst var jeg så heldig å komme i kontakt med en slektsforsker gjennom Eidskog Slektshistorielag. Mona het hun og sendte meg en melding på Facebook der hun fortalte at hun drev med slektsforskning, og hadde masse slekt som kom fra Eidskog og Sør-Odal. I tillegg hadde hun lest et innlegg som jeg tidligere har skrevet her på bloggen min. Det kan du lese her om du vil.

Det viste seg nemlig at hennes oldemor og min manns farmor var søstre. Vi hadde dermed masse felles slekt og etterhvert så utvekslet vi masse slektsinfo. Vi hadde ofte kontakt pr. epost, og vi innviet også min svigerinne Liv og Monas tremenning Tommy i vår "jakt" på nye opplysninger. Det var også i gjennom Mona at jeg fikk tak i bildet av brudesleden som Syver og Andrea brukte da de giftet seg i 1874. (min manns oldeforeldre) Her har jeg skrevet om den.

Med masse nye oppdateringer på felles slekt, ble det mer og mer intressse for at vi en dag skulle arrangere "et lite slektstreff." Vi lekte med tanken en stund utover forsommeren, og bestemte oss for at 3. juli måtte bli dagen vi skulle møtes. Vi her i Holmestrand fikk med oss to andre par og dro avsted tidlig på søndag morgen.

Vi ante vel at det ble endel fremmede personer, men ikke at vi ble såå mange. Det var Tommy som sto for opplegget med turen, og han hadde virkelig stått på for å skaffe opplysniger om plassene vi skulle besøke. Sammen med Mona hadde de tatt kontakt med noen av sine nærmeste. Til sammen var vi mye over 30 stykker som dro innover skogen mot vårt første mål, Fjellbubråten. Jeg har ikke noe begrep om hvor langt vi kjørte, men langt om lenge kom vi da fram til den lille husmannsplassen. Det finnes faktisk leieboere der idag også, men de hadde av forståelige grunner valgt å holde seg borte. Vi hadde fått tillatelse til å se oss omkring på eiendommen. Selve huset var nok restaurert en del. Det var bl.a bygget på et nytt inngangsparti, og alle veggene hadde nok fått ny kledning. Når vi tok en titt på murene der, så var det kun store steiner som var stablet oppå hverandre. Litt glissent og sikkert ikke mye isolerende det der nei.
Det ble selvfølgelig tatt masse bilde her, og de eldste kunne fortelle at det bodde slektsfolk her til langt innpå 1920-tallet. Dette var en liten husmannsplass under gården Fjellbu, som dessverre er borte nå.

Etter mye fotografering og mange spørsmål, gikk turen videre mot nabogården Oppistun Børli. Denne plassen ligger fint på en høyde ved Store Børen, og hadde en flott utsikt utover vannet. Det er plassen hvor den kjente dikter og lyriker Hans Børli bodde i tiden før han giftet seg i 1946. Lett å forstå at lyrikeren fant fred her. Vi ble fortalt at det hver sommer blir arrangert et junistevne i Hans Børlis rike. Da møtes fra 1300-1700 personer her. Huset hvor han ble født er dessverre nedbrent, men plassen er ryddet og holdt vedlike av en interesseforening.

Her ble det også fortalt litt mer om vår egen slekts historie, mens vi tok en velfortjent matpause til medbrakt mat og drikke sammen med masse mygg og knott. En av deltagerne fyllte 74 år, så vi benyttet selvfølgelig anledningen til å synge bursdagssangen for ham, mens tre av damene spanderte hjemmebakte kaker til hele flokken. Det smakte nydelig. Det ble også tatt flere gruppebilder av etterkommerne av Syver og Andrea.



Så var det ut på veien igjen, og neste mål var Eidskog Bygdetun Almenninga for å se på brudesleden deres. Den var så liten og smal, så vi var enige om at det var greitt og være nygifte og forelsket når den var i bruk. De måtte nok sitte etter hverandre for å få plass der. Her var det også mye annet fint og se på, så tiden gikk utrolig fort. Videre kjørte vi så forbi den flotte Vestmarka kirke, men tiden til besøk der, strakk ikke til denne gangen. Bildet her ble tatt gjennom bilvinduet i farta.

Videre gikk ferden på nytt inn i de dype skoger, og på de smale skogsstiene smøyg det seg frem 8-9 biler på rekke innover til den nedlagte plassen Sjøenden. Her var den første boplassen til Ovidia og hennes mann, og det var vissnok her deres eldste datter ble født. Plassen ligger som navnet sier ved enden av en sjø, men navnet på den er ukjent for meg. Fra skogsbilveien og inn til boplassen var det en snau halvtime å gå i myrlendt område, slik at flere ble sittende ved bilene og drikke kaffe og skravle om slekt og slikt. God tid til å bli ennå bedre kjent med den andre delen av slekta med andre ord.

Herfra dro gjengen til Ovidias andre bosted Høybakk. Her sto hennes oldebarn og tok imot oss med nystekte vafler og kaffe. Tenk for en haug... minst 5 stabler med deilige vafler, og jeg tror ikke det var mange igjen. Tusen takk Anne Britt, du har hatt en lang økt med vaffelpressa. Og praten fortsatte utover den sene ettermiddagen. Det var som om vi kjente hverandre fra tidligere. Mange nye opplysninger om slekta og adresser ble utvekslet. Så nå har vi mye info vi kan utdype utover høsten og på vintermørke kvelder.

Kanskje vi kan komme så langt at vi kan lage et skikkelig slektsstevne engang i fremtiden. Dette her var jo bare som en forsmak å regne. Vi får jobbe litt med med saken og se hva vi kan få til. Det første steget er iallfall tatt. Etter 14 timer på sti og vei var det godt å komme hjem igjen. Men dagen hadde gått utrolig fort, som den ofte gjør i godt selskap.