Dagen før dagen

17.mai-forberedelsene er i full gang, og den nystrøkne bunadskjorta mi henger på kleshengeren, klar til bruk i morgen. Det er en koselig jobb, men den tar litt tid. Skjorta er sydd i lin, og armelinninger og krave har mye mønster. Så da får man heller pusle litt, slik at resultatet blir bra.
Her er et bilde av den nystrøkna skjorta mi.


Det er ei stund siden sist bunaden var i bruk, så jeg har prøvd stakken på forhånd. Kanskje den hadde krøpet i skapet? Heldigvis så fikk jeg den på meg uten å måtte endre noe på den..

Jeg har hatt bunaden min siden 17. mai 2000. Da gikk jeg på bunadkurs her i byen, og resultatet ble en Vestfold-bunad 1932-modell. Endelig skulle jeg få min egen bunad. Noe som jeg egentlig har ønsket meg i mange år. Jeg syntes at det alltid har vært et flott stasplagg, og har man en bunad, så slipper man å slite for å pynte seg til store anledninger.

Her ser du et bilde av Vestfoldbunaden.
(Bildet har jeg lånt fra Husfliden i Larvik.)
Selve stakken er i sort, og har et vevd bånd i vestfoldmønster nedpå skjørtet. Hel nederst er det er det ei tynn, gul lisse i kanten på et bredt rødt bånd, som avsluttes med en smal grønn slitekant. Vesten er også sort, og har smale vevde bånd rund ermeåpningen og ellers rundt hals- og bryståpningen. Tilbehøret ellers er ei kyse, en cape og selvfølgelig ei bunadveske. Du kan også lese mer om bunader fra Husfliden her og på Laila`s bunadside her
Sølv hører jo også med til festplagget og det har jeg vært så heldig å få til fødselsdager osv.
Jeg er en stolt eier av Vestfoldbunaden min, og håper at jeg får anledning til å bruke den mange ganger ennå.