Mere Reidvinstun....

Siden vi begge to liker oss veldig godt på Reidvinstunet, så benytter vi alle de mulighetene vi har. Denne lørdagen ble det arrangert Reidvintunsdagen, og det var ganske mange som hadde funnet veien til Hillestad. Det var jo så flott vær, og vi ble møtt med trivelig trekkspillmusikk og glade toner på lang avstand.
Programmet var sammensatt av forskjellige aktiviteter, og innendørs var det utstillinger av både fotokunst og malerier.

Det ble litt visesang av et par utøvere fra Lallahompen Viseklubb og nede i Møllerdammen ble det fisket fin ørret med garn. Gutta fikk faktisk 6-7 ganske store ørreter. Flott stekefisk.
Ute på enga foregikk slåtten på gamlemåten, og det ble satt opp hesjer, som høyet ble hengt opp på. Morsomt for den yngste delen av publikum hvordan det ble gjort tidligere. Idag ser vi jo bare hvite "traktor-egg" liggende bortover jordene. Hehe.

Botne Historielag hadde også en stand her denne dagen. De er nå iferd med å starte opp Kulturminneregistrering i bygda. Du kan lese mer om det her. Det er flott med slike initiativ. Det å ta vare noe av det gamle og bortgjemte er viktig for ettertiden.

Den stor attraksjonen denne gangen var vel tiltenkt den store aukjonen, men her ble vel heller interessen laber dessverre. Det var jo litt synd, for her hadde de faktisk mange flotte ting til salgs. Noe ble jo solgt men til en alfor billig penge jmf. verdien på det. Men desto heldigere var jo de som fikk kjøpt.
Legger ved et bilde så kan du selv bedømme. De fleste tingene på bordet her gikk for undet 100-lappen, og her ser du jo både det ene og det andre serviset som sikkert er verd mye mye mer. Men men, sånn er det. Inntektene gikk til forbedring av huset og og den fine urtehagen. Vi hadde en flott dag i solskinnet denne dagen, og traff masse hyggelige venner.

Slektsforskervær....

Det blir god tid til slekt og slektsforskning når det er så dårlig vær. Jeg har jobbet en god del med databasen min i disse gråværsdager. Dvs. jeg har rettet opp og lagt inn masse nye kilder til de opplysningene jeg hadde fra tidligere. Det er utrolig mye "rart" som ble registrert i starten her gitt. Men det er vel slik for de fleste av oss. Man lærer jo mens man går...

I de siste dagene har jeg titta på slekta til Kåre`s farmors side.
Hilda Amalie f. Syversdatter ble født 20 feb 1882 på Fjellbubråten i Eidskog kommune, Hedmark. Hennes foreldre var Syver Arnesen og Andrea Haakensdatter. Plassen Fjellbubråten er nedlagt for flere år siden, men ble i sin tid brukt som omgangsskole.

Her er et bilde som ble tatt på Fjellbubråten ca. 1911, og på bildet sees fra venstre Syver Fjellbubråten, Elise Bergersen, Inga Fjellbubråten med vesle Alf på fanget. Videre ser vi Andrea Fjellbubråten sammen med sønnen Sigvard. (Litt dårlig kvalitet på dette gamle bildet dessverre, som jeg forøvrig har "lånt" fra Eidskog Bygdebok.)

Hilda var egentlig tvilling, men den lille broren hennes døde samme døgn som han ble født.
Hun var nr. 4 i en søskenflokk på 8. Hennes andre søsken var:
1. Annette f. 1874 (kom til Sørum)
2. Berthe Andrea f. 1876 d. 1891, bare 14 år gml.
3. Elen Ovidia f. 1879 (kom til Sør-Odal)
4. Hilda...
5 Lillebror f. 1882 d. 1882.
6. Sigvard Anton f. 1884.
7. Ragna Sofie (kom til Aurskog)
8. Marie f. 1892 d. 1911 bare 18 år gml.

Hun ble konfirmert i den nybygde Vestmarka kirke i 1896. Og ved FT 1900 var hun tjenestepike med hus- og fjøsstell hos brødrene Eriksen på Bratlien.

En husmannsplass, som ble brukt til skyssstasjon en tid. Det var nok her hun traff Halvor, sin kommende ektemann. Han ble født på Plassen Skillinghaug i 1875, en av naboplassene til Brattlien.

Hilda og Halvor giftet seg i 1901 i Vestmarka kirke.
Etterhvert bosatte de seg på Plassen Skillinghaug, hvor 10 av deres barn ble født. Plassen de bodde på lå flere kilometer innpå skogen. Og det var langt til skole og butikk. Det er blitt fortalt at når de skulle på butikken, så måtte de dra helt til Årnes. Det var ikke vei, så de måtte ta seg frem til beins i ulendt terreng gjennom skogen. Dessuten måtte de belage seg på overnatting, når vær og føreforhold tilsa det. Når de skulle på skolen, så var det visst slik at de eldste måtte gå først og sist i flokken, slik at alle fant veien og ingen ble borte.

Her har jeg sakset litt fra medlemsbladet til Romeriket Historielag "Skytilen" nr. 4 2007. Bildet er også derfra.
Sør for Handsjøen og Handsjøåa i Nes lå plassen Brattlia. Var bebodd i 1805 og kaldt Holtet, hvor det også etter hvert ble skole. Skolen hadde elever fra 11 plasser og var både udelt og todelt: Takholtlia, Gruesetra, Skillinghaug,Gran, Bråtesetra, 3 Hauklia – og 3 Rakeieplasser.
Første skolen ble holdt i gamlestua på plassen Brattlia. I 1924 ble det reist ny skole utenfor skigarden til Brattlia mot Handsjøåa. Skolen ble nedlagt i 1945 . Etter noen år ble den gitt til Rakeie og Omengs Vel. Revet ca. 1958 og tenkt brukt til forsamlingshus. På sommeren ble det holdt basar og til jul, juletrefest. Brattliaplassen ble fraflyttet 1958.

Her finner du en link til kartet over plassen de bodde på. Ikke mange veier innpå skauen der nei. (Zoom ut til 7 på skalaen under, så får du litt mere oversikt)
Den eldste av barna til Halvor og Hilda ble døpt i Årnes, mens de andre ble døpt i Mangen Kapell. Den ble bygget i 1903, og ble nok flittig benyttet av alle de som bodde i området. Halvor var skogskar, som de fleste andre på Skauen. Men det ble nok strevsomt for den store familien etterhvert. En dag på sommeren i 1917 ble det bestemt at de skulle dra sydover til Botne i Vestfold, hvor Halvors bror Gedron, allerede hadde funnet sin plass på Teien i Kronlia.

Deres datter Marie ble døpt i mai mnd, og deretter var det nok klart for avreise. De måtte jo ha med seg alt de eide av ting og tang, + en barneflokk på 10 barn. Den eldste Sigurd, var da ca. 15 år, og den yngste bare noen måneder. Det ble en strabasiøs og lang tur, og de største av barna måtte nok finne seg i å gå mesteparten av veien. De aller minste fikk nok sitte på hestekjerra. Hvor lang tid de brukte vet jeg ikke, men min svigerfar på 3 år, ville visstnok ikke være med på flyttinga, så han gråt hele veien til Botne.

På bilde til venstre er familien samlet på Teien, og jeg antar at bildet er tatt på høsten 1917. De fikk forøvrig 4 barn til.

Familien slo seg først ned hos broren Gedron. Deretter kjøpte de Søndre Hegg, og bodde der i ca 10 år. De to, tre siste årene de bodde på Søndre Hegg, døde to av barna deres, Olaf 15 og Peder 6. Begge døde av tuberkulose. Rakel, deres yngste datter ble også født på Hegg.
De leide det lille småbruket Hvittingsrød og flyttet dit i 1934. Det var vel kanskje godt å få flyttet til et nytt sted, og komme i nye omgivelser. På den plassen drev de sitt lille småbruk, og bodde der til Halvor døde i 1950.

Hilda bodde en stund hos en av sine sønner, før hun flyttet på "gamlehjemmet". Her sitter hun i gostolen sin og leser nok dagens tekst. Legg merke til at hun leser uten briller, og det fortelles at hun ikke hadde et eneste grått hår. Det er nesten utrolig å tenke på etter 14 fødsler og mange tunge tak. Hun døde i 1963, 81 år gammel.

Ifjor sommer var vi på en minnerik tur til Skillinghaug, og her kan du lese litt om hva jeg skrev dengang.

Hyggekveld med bl.a. Hegdehaugen skoles Mandolaikaorkester

Vi har hatt en veldig koselig ettermiddag på Fjellhall i Hillestad i dag. Det var Hillestad Promenadeorkester og Hillestad Sanitetsforening som sto som arrangør for denne hyggekvelden. Og hyggekveld ble det. Dette lille grendehuset var stappende fullt med folk da vi dukket opp.
Og Holmestrand Trekkspillklubb var allerede på plass med sine spillemenn.
De spilte og sang mange, fine melodier og publikum var med fra første stund. Vi ble oppfordret til å bli med på både allsang og refrenger. Ja noen tok til og med en liten svingom.

Gehør, en duo bestående av far og datter, overtok scene og mikrofoner og loset oss gjennom en del melodier fra 50- 60- oh 70-tallet, og det var lett å se at folket trives. Publikum satt rundt småborder og mimret til de velkjente strofene. Vi fikk kjøpt både kaffe og hjemmebakte kaker, og praten gikk lett mellom de frammøtte, som sikkert ikke hadde sett hverandre på flere måneder.

Til og med loddsalget gikk unna, og siden det var gratis entrè, så kjøpte folk lodd for penga istedet. Jeg tror nesten ikke det ble noen kaker igjen heller jeg. De smakte forresten fortreffelig. Og joda, jeg fikk med meg en blomst hjem også. Det var bare en av de utallige gevinstene.

Etter pausen ble vi presentert for dagens gjestegruppe.
De kom fra Oslo, og kalte seg for Hegdehaugens Mandolaikaorkester. Instrumentene som de spilte på,var egenproduserte, som de hadde laget den gangen de gikk på skolen, Der startet de også ei gruppe i 1953. Det ble fortalt at intrumentet er en mellomting av Mandolin og Balalaika. Og musikken deres var det ikke noe klage på nei. Kjempeflott. De spilte bl.a Aftenklokker, Stenjka Rasin m.m. fl. Ikke helt vanlig at man hører på slik musikk på disse kanter. De hadde også vært ute på på flere oppdrag, bl.a hadde de spillt i BBC.



Og det var et lydhørt publikum av både store og små. En koselig ettermiddag med andre ord. Disse to småguttene satt og småtippa med beina og klappa i takt, og likte vissnok det de så og hørte.

Hillestad Promenadeorkester overtok underholdningen og avsluttet denne søndagsettermiddagen med flere fine musikkstykker. Vi fikk høre et par velkjente marsjer og dessuten så fremførte de noen flotte melodier, som jeg dessverre ikke husker navnet på. Som avslutning fikk vi høre Gabriellas Sång. Nydelig framført på horn av solisten Hege. Her er en liten smakebit på hvordan det kan låte med sang. Ikke helt det samme selvfølgelig, men stemningen va nesten den samme. Denne versjonen er med med Molly Sandèn. Håper at du tar deg tid til å lytte til en aldeles nydelig fremføring.

Rusletur til Hallingsrudåsen

Med oppmøte ved Rimi, Gullhaug og avreise kl 13.00, dro en liten gjeng avsted til rusletur på skaugen. Vi skulle "bestige" Hallingsrudåsen. Ca 40 personer ble tilslutt samlet ved Sverre Foss`Blikkenslagerverksted, Hallingsrud, før vi tok fatt på oppstigningen. Som turleder/veiviser var tidligere orienteringsløper Leif Weltzien den rette mann. Han er i allfall lokalkjent i skogene her, og kunne fortelle og vise oss et par kullmiler.


Her var det bonden i sin tid ble pålagt å fremstille kull til jernproduksjonen ved bl.a Eidsfoss Jernverk. Disse to gropene ute i skogen var veldig lett gjenkjennelige med jordvoller i ytterkant, og en forhøyning i midten. Diameteren var fra 15- 20 meter, så disse var av de større milene. Driften her varte nok fram til slutten av 1800-tallet.
Her har faktisk en av turdeltagerne funnet en liten kullbit.

På høyden hadde vi fin utsikt mot vest og Re kommune og Holmsvannet. Dessverre var litt mye underskog som dekket utsikten mot øst og Oslofjorden. Langs stien var det masse liljekonvall, og tyttebær- og blåbærlyng var fulle av blomster og små kart. Vi passerte også ei minilita skogskoie som det faktisk hadde bodde folk på for bare noen år siden.

Ei lita spise og hvilepause ble lagt til ei gammel setervoll. Her ble vi fortalt at det hadde vært seterdrift fram til ca 1920. Det var en vanskelig plass å drive seter på, da det ikke fantes skikkelig vannkilde i nærheten. Så da "ildebannen" fikk tak var det ikke mye de fikk reddet, og setra ble nok flammenes rov. Den ble aldri bygget opp igjen.

Det var en hyggelig opplevelse å få være med på denne turen, men litt synd at vi ikke hadde været med oss. Det hadde nok blitt ennå mer vellykket om vi hadde blitt innvilget litt sol på veien. Takk for turen, det ga absolutt mersmak til flere rusleturer.

Svanesamling

På vei hjem ifra Hof kom jeg over denne flokken med svaner som hadde funnet seg et åpent råk i Hillestadvannet.

Måtte jo fram med kameraet mitt igjen jeg da, og her er resultatet. Det var minst 15 stk i flokken, men de var ikke helt samarbeidsvillige. Men endel av de fikk jeg da med i bildet. Det ble litt uklart, men avstanden var ganske stor, beklageligvis....

De kunne forresten høres over et stort område. De holdt et fryktelig leven. Kanskje de syntes at vannet var litt kaldt ennå ??