Slektsforskervær....

Det blir god tid til slekt og slektsforskning når det er så dårlig vær. Jeg har jobbet en god del med databasen min i disse gråværsdager. Dvs. jeg har rettet opp og lagt inn masse nye kilder til de opplysningene jeg hadde fra tidligere. Det er utrolig mye "rart" som ble registrert i starten her gitt. Men det er vel slik for de fleste av oss. Man lærer jo mens man går...

I de siste dagene har jeg titta på slekta til Kåre`s farmors side.
Hilda Amalie f. Syversdatter ble født 20 feb 1882 på Fjellbubråten i Eidskog kommune, Hedmark. Hennes foreldre var Syver Arnesen og Andrea Haakensdatter. Plassen Fjellbubråten er nedlagt for flere år siden, men ble i sin tid brukt som omgangsskole.

Her er et bilde som ble tatt på Fjellbubråten ca. 1911, og på bildet sees fra venstre Syver Fjellbubråten, Elise Bergersen, Inga Fjellbubråten med vesle Alf på fanget. Videre ser vi Andrea Fjellbubråten sammen med sønnen Sigvard. (Litt dårlig kvalitet på dette gamle bildet dessverre, som jeg forøvrig har "lånt" fra Eidskog Bygdebok.)

Hilda var egentlig tvilling, men den lille broren hennes døde samme døgn som han ble født.
Hun var nr. 4 i en søskenflokk på 8. Hennes andre søsken var:
1. Annette f. 1874 (kom til Sørum)
2. Berthe Andrea f. 1876 d. 1891, bare 14 år gml.
3. Elen Ovidia f. 1879 (kom til Sør-Odal)
4. Hilda...
5 Lillebror f. 1882 d. 1882.
6. Sigvard Anton f. 1884.
7. Ragna Sofie (kom til Aurskog)
8. Marie f. 1892 d. 1911 bare 18 år gml.

Hun ble konfirmert i den nybygde Vestmarka kirke i 1896. Og ved FT 1900 var hun tjenestepike med hus- og fjøsstell hos brødrene Eriksen på Bratlien.

En husmannsplass, som ble brukt til skyssstasjon en tid. Det var nok her hun traff Halvor, sin kommende ektemann. Han ble født på Plassen Skillinghaug i 1875, en av naboplassene til Brattlien.

Hilda og Halvor giftet seg i 1901 i Vestmarka kirke.
Etterhvert bosatte de seg på Plassen Skillinghaug, hvor 10 av deres barn ble født. Plassen de bodde på lå flere kilometer innpå skogen. Og det var langt til skole og butikk. Det er blitt fortalt at når de skulle på butikken, så måtte de dra helt til Årnes. Det var ikke vei, så de måtte ta seg frem til beins i ulendt terreng gjennom skogen. Dessuten måtte de belage seg på overnatting, når vær og føreforhold tilsa det. Når de skulle på skolen, så var det visst slik at de eldste måtte gå først og sist i flokken, slik at alle fant veien og ingen ble borte.

Her har jeg sakset litt fra medlemsbladet til Romeriket Historielag "Skytilen" nr. 4 2007. Bildet er også derfra.
Sør for Handsjøen og Handsjøåa i Nes lå plassen Brattlia. Var bebodd i 1805 og kaldt Holtet, hvor det også etter hvert ble skole. Skolen hadde elever fra 11 plasser og var både udelt og todelt: Takholtlia, Gruesetra, Skillinghaug,Gran, Bråtesetra, 3 Hauklia – og 3 Rakeieplasser.
Første skolen ble holdt i gamlestua på plassen Brattlia. I 1924 ble det reist ny skole utenfor skigarden til Brattlia mot Handsjøåa. Skolen ble nedlagt i 1945 . Etter noen år ble den gitt til Rakeie og Omengs Vel. Revet ca. 1958 og tenkt brukt til forsamlingshus. På sommeren ble det holdt basar og til jul, juletrefest. Brattliaplassen ble fraflyttet 1958.

Her finner du en link til kartet over plassen de bodde på. Ikke mange veier innpå skauen der nei. (Zoom ut til 7 på skalaen under, så får du litt mere oversikt)
Den eldste av barna til Halvor og Hilda ble døpt i Årnes, mens de andre ble døpt i Mangen Kapell. Den ble bygget i 1903, og ble nok flittig benyttet av alle de som bodde i området. Halvor var skogskar, som de fleste andre på Skauen. Men det ble nok strevsomt for den store familien etterhvert. En dag på sommeren i 1917 ble det bestemt at de skulle dra sydover til Botne i Vestfold, hvor Halvors bror Gedron, allerede hadde funnet sin plass på Teien i Kronlia.

Deres datter Marie ble døpt i mai mnd, og deretter var det nok klart for avreise. De måtte jo ha med seg alt de eide av ting og tang, + en barneflokk på 10 barn. Den eldste Sigurd, var da ca. 15 år, og den yngste bare noen måneder. Det ble en strabasiøs og lang tur, og de største av barna måtte nok finne seg i å gå mesteparten av veien. De aller minste fikk nok sitte på hestekjerra. Hvor lang tid de brukte vet jeg ikke, men min svigerfar på 3 år, ville visstnok ikke være med på flyttinga, så han gråt hele veien til Botne.

På bilde til venstre er familien samlet på Teien, og jeg antar at bildet er tatt på høsten 1917. De fikk forøvrig 4 barn til.

Familien slo seg først ned hos broren Gedron. Deretter kjøpte de Søndre Hegg, og bodde der i ca 10 år. De to, tre siste årene de bodde på Søndre Hegg, døde to av barna deres, Olaf 15 og Peder 6. Begge døde av tuberkulose. Rakel, deres yngste datter ble også født på Hegg.
De leide det lille småbruket Hvittingsrød og flyttet dit i 1934. Det var vel kanskje godt å få flyttet til et nytt sted, og komme i nye omgivelser. På den plassen drev de sitt lille småbruk, og bodde der til Halvor døde i 1950.

Hilda bodde en stund hos en av sine sønner, før hun flyttet på "gamlehjemmet". Her sitter hun i gostolen sin og leser nok dagens tekst. Legg merke til at hun leser uten briller, og det fortelles at hun ikke hadde et eneste grått hår. Det er nesten utrolig å tenke på etter 14 fødsler og mange tunge tak. Hun døde i 1963, 81 år gammel.

Ifjor sommer var vi på en minnerik tur til Skillinghaug, og her kan du lese litt om hva jeg skrev dengang.