Videre gikk veien ned mot Samuelsgrinda, hvor grensa mellom Sukke-gårdene og Jerpetjønn går. Her ble vi fortalt at rett sør fantes det et par plasser ved navn "Hølet" og "Susen", men hvorfor de hadde fått det navnet vites ikke. Derimot Samulesgrinda kom nok fra familien Samuelsen som bodde her ved FT1900. Historien sier at det var mange ungdommer som samlet seg her til festlige samvær under krigen. Ved "innbydelsene" til slike uformelle fester ble det alltid brukt dekknavnet "Jurkeputten", fordi tyskerne ikke skulle vite
hvor de holdt til. Det var jo ikke lovlig med slike sammenkomster må vite....
Vår fremragende kjentmann kunne også fortelle at veien vi sto ved, dengang var hovedveien mellom Høyjord og Holmestrand.
Det er mangt å fortelle, men nå snur vi nesa hjemover igjen, og legger i vei opp Sagabakken. Den er smal og veldig bratt, og her var det nok mange tunge drag for hestene med tømmer. Det ble fortalt at det midt oppi bakken fantes en hvilestein som kom de tobeinte til gode. Stabbesteinene, som dengang var vanlig langs de bratteste urene, var nå borte, bortsett fra et par stk. som fremdeles var synlig. Ved enden av denne bratte stigningen var det ei stor slette. Juterønningen ble i sin tid brukt som "parkeringsplass" for hestene til alle skaugkarene. Vi kunne se rester av stallene som hadde stått her.
Vi gikk "Svintforbi" huset i "Svingen". Navnet her kommer nok av at det lille hvite huset lå i bunnen av en bakke. Dvs det var bakker opp på begge sider av huset, slik at ingen hadde tid til å stoppe her. Det ble så tungt å dra igang igjen. Huset ble brent ned for endel år siden og ett nytt er bygget opp igjen.
Tilbake ved Solheim skole ble det en hyggelig avslutning på turen. Barneskolen ble forøvrig nedlagt i 1965 ved den store skolesentraliseringen. Koselig samvær med en liten kaffetår og en matbit ble det også. Takk for en hyggelig tur, og ikke minst takk til Ramnes Historielag v/ Per Bjerkø og vår 90 år gamle, og usedvanlig spreke guide Erling Klausen.
Hei igjen! For en nydelig gård; riktig Vestfold-idyll (som jo er noe for seg selv om sommeren). Vi har flyttet fra Vestfold til Hedmark, og jeg er sikker på at det er mulighet for turer med guide her også, men foreløpig har vi rotet rundt på egen hånd. Mye interessant å lese hos deg, Anne-Lise.
SvarSlettFortsatt deilig sommer.
Lilli