Mikkelrud, en fredet plett på jorden

I Aurskog kommune finnes det en liten nedlagt plass som heter Mikkelrud. Her har det opp i gjennom århundrer bodd flere generasjoner. Det er denne plassen jeg vil skrive litt om her.

Mikkelrud i forfall (Foto meg selv)

Låven for fall (Foto Liv Ofsdal)

For noen år siden ble dette gamle bruket fraflyttet, og forfallet var allerede da stort. Til alt hell ble det "oppdaget" av et par som fant glede i å forsøke å sette dette tilbake til den tilstand det engang var. Ikke full restaurering, men slik at ikke alt falt helt i sammen.
Plassen består i dag av et framhus, låve, sauefjøs og et stabbur. Stabburet er nok av litt nyere dato, men ellers var låven nede for telling, og de nederste 6-7 tømmerstokkene var rett og slett råtnet bort. Når det gjelder framhuset så var stueinngangen helt sammensunket, og selve taket lakk som en sil. Redningen ble i første omgang er stor presenning. Sauefjøset stod også på skrå og hadde nok også sett sine beste dager. Anne Lise Torvund og Tore Ovlien har pr idag fått en del støtte og hjelp fra bl.a. Kulturminnefondet til å sette låven tilbake til tidligere standard. Du kan lese mer om det her.

Mikkelrud har tidligere vært i min manns slekt, og vi har vært der et par ganger før. Men denne gangen skulle vi også få møte noen av de som hadde hatt sin besteforeldre Halvor og Kaia Kaspersen Sætra boende her.

Låven pr idag (Foto Liv Ofsdal

Halvor Kaspersen bodde her sammen med sine foreldre og søsken ved FT 1900.  Kaia var da hushjelp hos sine tilkomne svigerforeldre. Ja man trengte visst ikke store plassen på den tiden. Et rom + kjøkken og et lite kott i loftsetasjen. Det ble fortalt at Halvor og Kaia bodde på det loftsrommet de første årene etter at de ble gift og de fikk også to barn mens de bodde her. Ti år senere hadde riktignok Halvor og Kaia flyttet, men da var huset fyllt opp med skogsarbeidere, og det var registrert 15 personer under Mikkelrud. I tidligere tider ble det ryddet til beitelandskap for dyr og litt jord til selvberging. Det fantes både ku og sau på båsen, og i terrenget rundt husa ble det nok dyrka litt korn og poteter + en liten kjøkkenhage. Og folka på plassen var flinke til å bryte opp ny mark.

Solblom(Foto Liv Ofsdal)

Plakett fra Norsk Kulturminne fond (Foto Liv Ofsdal)

Utmarka er nesten verd et kapittel for seg selv. Her har det opp igjennom tidene vært minimalt med gjødsling, dvs. kun som utmark for noen få sauer. De hadde imidlertid store områder å finne seg mat på, og nærområdene rundt husa fikk være i fred. Dermed fikk alle typer rotvekster og blomster sin egen biotop. Det finnes idag en blomstereng som er helt unik i landet. Her har jeg funnet en artikkel fra Direktoratet for Naturforvaltning, som sier det meste om naturlandskapet på Mikkelrud. Det er funnet over 160 forskjellige vekster på denne skogplassen. Og de skal ivaretaes på en helt bestemt måte, slik at ikke planter og frø forsvinner og blir borte.

Du kan selv lese deg til resten på linken her

Johan og Anne igang med slåtten (Foto ukjent)

De siste som bodde på plassen Mikkelrud var Johan og Anne Haug, og de fikk også et lite tilskudd fra Akershus fylkes kulturvern, slik at de kunne holde veksten nede, og passe på at den ikke grodde igjen. Egentlig var det en botaniker som kom rekene og snuste etter blomster, forteller Johan, som oppdaget alle de skjeldne plantene. Det var også denne botanikeren som oppfordret Johan til å søke om støtte til å holde plassen åpen som kulturlandskap. Johan og Anne fikk støtte med noen kroner i året, og de sørget for at plassen ikke grodde igjen. Hvis den gjorde det, ville den opprinnelige vegetasjonen og blomstene ødelegges, og det unike naturlandskapet basert på den opprinnelige driftsmåten, for alltid bli borte.

Vi kan vel på en måte takke Johan og Anne for at de på sin enkle levemåte, ivaretok det flotte og rike naturlandskapet som idag finnes på Mikkelrud. Og ikke minst dagens eiere, ildsjelene Anne-Lise Torvund og Tore Ovlien, som kjøpte opp gården i 2010 nettopp med tanke på å sikre og ta vare på dette unike anlegget.

Storefjell med Smokie-konsert

Fotograf av hotellet er Anne T. Strand, og resten er min egne.

Når man blir invitert med på en weekend og konsert på høyfjellet av en god venninne, sier man vel ikke nei?   ...og det gjorde jeg heller ikke. Vi bestilte billetter med overnatting og frokost, på Storefjell Resort Hotel,, hvor den annonserte konserten med "Smokie" skulle være på lørdags kvelden. Vi pakket kofferten og dro avsted til Golsfjellet på fredag formiddag.

På vår vei oppover langs Krøderen, stoppet vi først ved Krøderen stasjon og inntok en liten lunsj og omvisning på den gamle museumsjernbanen der. Utrolig mye fine gjenstander og historie som jernbanens venner har samlet. Jernbaneturen med selve "Krøderbanen" får vi ta ved en annen anledning. Det er flott å reise oppover langs Krøderen og se fjell og natur speile seg i vannet. Det ble også en stopp på Gol for en beinstrekk og litt mere å bite i + litt shopping til kos på kveldene.
Vi ankom det storslagne hotellet i litt gråvær, og etter innkvarteringen gikk vi oss en liten tur i det flotte terrenget. Litt "rekognosering" måtte til for å finne alle de forskjellige aktivitetsmulighetene, og etterhvert fant vi fram til "underholdnings-avdelingen." Dvs. vi gikk etter lyden av musikk, og fikk treff på et jenteband fra Bulgaria. De skal ha all ære av det de framførte ja. Virkelig flinke og populære var de, og publikum viste med stor tydelighet at de var fornøyde også.

Mike Craft

Men hovedårsaken til vår weekend var jo konserten med "Smokie" på lørdagskvelden. Vi pyntet oss og gjorde oss klare til "innslepp" i den store konsertsalen sammen med flere hundre personer. Fant oss et fint bord og ventet. Det tok sin tid ja.... men bandet kom tilslutt på scenen ti minutter forsinket. (Det var vel mest for å holde oss på "vent" tror jeg). Men for en stor konsert det ble, og for en herlig opplevelse. Mange av de slagerne som jeg kjente igjen fra -60 og -70-tallet ble fremført med stor entusiasme, og publikum sang med fra 1. melodi.  (Ja jeg også). Taket i salen stod nesten og bevret. Jeg legger ut en link til noen av de mest kjente her... "Lay back in the arms of someone"   "Have you ever seen the rain"  "Oh Carol" og selvfølgelig var denne også med "Living Next door to Alice" Gutta underholdt oss i 1,5 time, og de sang og spilte så det var en fryd å høre på. Hørselen på oss tilhørere ble trolig litt svekket, men det får stå sin prøve. Stemmen til hovedpersonen Mike Craft jeg må bare beundre. Den holdt gjennom hele konserten.

Terry Uttley

For nye oppdagere av denne musikkgruppa så har de gjennom tidene hatt forskjellige vokalister, og det finnes mye søkbar info om Smokie på nettet. Den eneste som fortsatt er bandmedlem av originalbesetningen er Terry Uttley.   Etter den flotte forstillingen måtte vi bare sette oss rett ned og komme til hektene igjen. Det kjentes ut som om musikken fremdeles var inni kroppen. Umulig å gå til sengs etter en slik utrolig opplevelse. Eller føltes det bare slik fordi man til vanlig IKKE er noen konsertgåer. Det var iallfall for meg en stor opplevelse, og vil takke min venninne og sjåfør at hun fikk meg med på denne "jenteturen"  Vi hadde det bare sååå fint.
På søndag formiddag var det pakking, utsjekking av rom + en god frokost før vi begav oss på hjemveien. Den gikk i regnvær og nesten strake veien hjemover, med kun en liten stopp ved "Villa Fridheim" for en beinstrekk og litt lenger ned i dalen til en matbit.

Family Search har satt ny rekord !

..... og jeg har vært med på "laget", noe som jeg er ganske stolt av.  Jeg har drevet med registrering av FT 1875 ganske lenge nå, og syntes at dette var en artig måte å få fortgang på registreringen igjen. Se tidligere innlegg om det her og her

Tidligere i år ble det også startet opp med registrering av 1940-census for USA. Noe som min DIS-chat venninne Laila har skrevet om bl.a her og her

Det ble lyst ut en "konkurranse" om å få registrert over 5 mill. poster i løpet av 1. juli.  Konkurransen gjaldt alle kategorier av regestreringer i regi av Family Search, og totalt var det altså over 46.000 personer med på denne historiske hendelsen.

Og idag kom denne tilbakemeldingen fra Family Search:


Fantastiskt! Vi passerade målet på 5 miljoner poster på mindre än 16 timmar och alla bara fortsatte! Ett stort tack till alla er 46.091 indexerare och granskare som deltog i denna historiska händelse.
Slutliga antalet poster gjorda:

• 7.258.151 indexerade
• 3.082.728 granskade
• 10.340.879 Totalt  

 Fira med oss, och dela detta märke på nätet för att låta dina vänner få veta att du hjälpt till med att skriva historia!

Veldig hyggelig å få være med på en slik begivenhet, og håper at mange flere kan bli med oss.
Alle disse opplysningene vil senere bli lagt ut som søkbare poster etterhvert som de blir klare for det. Altså en stor fordel, særlig for oss som driver bl.a. med slektsforskning.

Kalenderpiker og gamle slips.....

Ja det var hva som møtte oss ved Reidvintunet på St-Hansaften. Denne gangen var det fotokunstner Nina Djærff som hadde med seg utstillingen ”KALENDERPIKENE” fra Vestfold Bygdekvinnelag på Galleri Ramberg.  Mange flotte bilder ble presentert av de tøffe damene som hadde stilt opp for fotografen.
Du kan lese mer om det her  og her.   Nina Djærff viser oss med bildene sin at levd liv er vakkert.

Jeg leser fra kalenderens bakside:

Uttrykket "Kalenderpikene" stammer fra en film fra 2003, som handler om en kvinnegruppe i Storbritanina (medlemmer i National Federation of Women`s Institutes - en organisasjon som tilsvarer Norges Bygdekvinnelag) som kledde seg nakne og laget en humoristisk kalender til inntekt for det lokale sykehuset.

Vi i Vestfold Bygdekvinnelag ønsker å utfordre kvinneidealet. Vi vil bryte ned fordommer og vise at kropper kan være vakre i alle fasonger og størrelser. 

Vi støtter kampen mot brystkreft.

Det var også en del annet nytt siden sist vi var her. Bl.a en utstilling av nye og brukte slips. Ja du leste riktig. Her kan du levere dine gamle slips og bytte til et annet som kanskje passer bedre til den nye skjorta eller dressen din. Dersom du f.eks. har fått innbydelse til et kostymeparty, er det masse artige slips du kan finne her. 





 Nytt av året var også en taklampe. En resirkulert sådan.  Ja det er mye man kan bruke som "lampeskjerm" ser det ut til.  Et artig påfunn syntes jeg.Den gav et fint lys til bildeutstillingen som lokale fotografer hadde hengt opp for salg.

I "Titteskapet" var det også satt opp en ny utstilling v/ "Til Bords" som de har kallt "Et sommerbord." Nydelig pyntet til stor sommerfest. 

Det var også flere aktiviteter der det bl.a var lagt opp til en flott natursti. Dessuten var det salg av div. matvarer som stenbakt brød, div gelè, vafler og kaffe. På låven var det salg av nykokt rømmegrøt, som forøvrig smakte veldig godt :) 
Det er alltid koselig å stikke innom på Reidvintunet.  Urtehagen er et syn for seg selv nå om sommeren. Et besøk her er å anbefale.

Midsommeraften og bryllupsdager.

Ja så har altså sola snudd igjen da, og vi har starta på nedtellinga mot vinter. Uff nei, vi slår den tanken bort med engang.




Liker heller å tenke på at det idag er St.Hans-aften og tenker tilbake på året 2001. Den dagen var det virkelig flott vær, og ikke minst en uforglemmelig dag for brudeparet som idag kan feire sin 11 års bryllupsdag. Gratulerer til Lene og Ingar.

Vielsen var i Hof kirke, og bryllupsfesten ble holdt på Gamle Eidsfoss Hovedgård i et aldeles nydelig vær. Det var sol til langt på natt og alle gjestene hadde en fin kveld/natt ute på terrassen med mye deilig mat og drikke.

St.Hans-aften er nok en meget benyttet dag til bryllup både nå og i tidligerer tider. Idag, da vi var en liten sving innom Hagemanns-parken, ble et nygift ektepar fotografert etter alle kunstens regler. De fikk også noen små regndråper til brudesløret tror jeg. Det skal jo bety lykke etter gamle utsagn.
 

 Jeg må også minnes mine avdøde foreldre idag. Dersom de fremdeles hadde vært iblandt oss, kunne de  i dag ha feiret sin 65 års-bryllup. Men sender dem mange gode tanker, og håper at de feirer der de er nå. Syntes at bryllupsbildet deres er like flott å se på ennå, selv etter 65 år.

De to søte brudepikene er til venstre brudens tantebarn og til høyre brudens yngste søster.

Etter hva jeg har blitt fortalt ble bryllupet feiret på låven, som seg hør og bør på landet i eldre dager. Låven var pyntet til fest, og det var dans til ut i de små timer. Ja kanskje ennå lenger. Jeg vet iallfall at begge mine foreldre var glade i både musikk og dans, så de holdt nok "koken"

H.M.K. Garde på bybesøk

Som tidligere nevnt er det Kulturfestival i byen min denne uken, og jeg var så heldig å få høre de flotte gardistene spille og underholde byens befolkning.
Det var utrolig masse mennesker som hadde funnet veien til byen, til tross for mørke og tunge skyer som hang nesten ned på fjellet. Kun en halvtime tidligere striregnet det, så vi kryssa fingre, og håpet på bedre vær da vi dro.

Iflg bildene under her ser du at med sola i ryggen som kom gardegutta i full mundur nedover gaten på vei ut på den ytterste brygga. De kan sine saker de gutta der ja. Ingen "slinker i valsen" Her går alle på geledd, og med skikkelig strekk i beina.

 

Det som imponerer meg aller mest er når de kaster våpnene sine bakover i rekkene og de bakerste tar imot. Det er jo ekte bajonetter på geværene også, og ikke helt risikofyllt. Dessuten så avfyrer det "ett skudd" dvs. det høres som ett skudd da. Med den presisjonen de holder, skulle man ikke tro at de kun har holdt på med trening en kort stund. Denne troppen som var på bybesøk her idag har også en Holmestrandsgutt med seg i sine rekker idag. Sikkert litt spesielt å kunne vise seg fram for venner og familie på hjemlige trakter. Holmestrand og Botne Skolekorps har faktisk rekrutert gutter til "Gardemusikken" i mange år nå, så det er bare å fortsette den fine tradisjonen.

På stedet hvil !!

På oppvisningesplassen var det masse folk som hadde samlet seg for å se oppvisningen. Og de ble ikke skuffet tror jeg. Mye flott marsjering og spill, og ikke minst drilloppvisning. Selvfølgelig spilte de "Gammel Jægermarsj" også, til taktfast klapping fra et impornert publikum. Vi fikk også opplyst at de tidligere i år hadde vært med på Norges Militay Tatoo i Oslo, og nå skulle de videre på en ukes tur til Vestlandet med sin oppvisning.

Senere i sommer skal de delta i den årlige Edinburgh Millitaty Tattoo, noe som helt sikkert vil bli en stor opplevelse for både utøvere og tilskuere.

En liten runde på byen

I dag (søndag) tok vi oss en liten bytur for kanskje å bevilge oss en liten middag på Holmestrands nye serveringssted, Havne-Kroa. Men denne gangen ble vi faktisk litt skuffet over serveringen. Vi hadde tenkt oss en litt bedre middag, men endte opp med en tallerken fiskesuppe. Selve suppen var kjempegod den. Ikke noe å klage på der, men at den ble servert på en papptallerken.....   Ja det syntes jeg var i drøyeste laget. Jeg forventet faktisk en vanlig suppetallerken, men det kan vel ha noe med at det er festival i byen, og at de kalkulerte med mye folk. Jaja. De skal få en sjanse til. Maten smakte iallfall godt, og spisestedet ligger fint til ute på bryggekanten.

 Det var faktisk koselig der, og de har også servering av øl og vin dersom noen ønsker det. På plattingen utenfor Kroa fikk vi også med oss sang og underholdning av "Swinglett", byens velkjente kor. Etter hvert gikk vi en liten tur rundt kvartalet og ned på brygga igjen. Legger ved noen av bildene som jeg tok.

Swinglett

DNB (Sparebanken)

Dr. Graaruds plass

Her lå gamle Kreditkassa, nå boligkompleks

Her lå Ulriksens Manufaktur

Holmestrand bibliotek

Bryggekanten idag

Brygga med lekeapparater

Asfaltarbeide på gang. Det blir nok bra til slutt

Holmestrands 1000-årssted