Wenche Foss er død

Wenche Foss døde i dag 93 år gammel. Hun var Norges diva nr. 1 og en meget stor skuespillerinne. Her er VG`s versjon av nyheten idag.Jeg vil huske henne mest for det engasjement hun viste for de svake i samfunnet, og de som ble urettfrdig behandlet. Det er mye annet som kan sies om vår alles kjære Wenche, men jeg vil bare hylle henne med dette flotte diktet av Inger Hagerup. Det leser hun på sin meget spesielle måte.


"Våre små søsken"
Vi har en liten søster,
vi har en liten bror
som er litt annerledes
enn andre barn på jord.

De kom til denne verden,
det vanskelige sted
med mindre håndbagasje
enn vi er utstyrt med.

Vi voksne er så store
i gjerning og i ord.
Vår lille bror og søster
blir aldri riktig stor.

Vi har vår eng og åker,
vi har vårt kjøpmandskap,
og vi beregner livet
i vinning og i tap.

Det er så lett å skubbe
de små og svake vekk
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk.

Det er så lett å glemme:
når siste båt skal gå,
må alle passasjerer
la all bagasje stå.


Da blir det kanskje lettest
for disse små fordi
de bare har et hjerte
med sorg og glede i.

Og gleden er så deilig,
men sorgen er så trist.
Det har vår lille søster
og bror bestandig visst.

Så la oss gi dem gleden
til de skal gå ombord
med sine barnehjerter
vår søster og vår bror.

Slektsforskerdag i Byarivet, Oslo

Det ble en lang og innholdsrik dag i Oslo sammen med min svigerinne Liv igår. Vi dro hjemmefra allerede kl. 10.30, og etter en liten ekstra rundtur i storbyens sentrum kom vi omsider fram til Maridalsvn 3, i god tid før arrangementet begynte.
Vi hadde på forhånd bestemt oss for å innta en liten lunsj først, og fikk litt orientering om hvor vi kunne finne et egnet sted. Vi ruslet ned mot Akerselva som går like ved. Her fikk vi se en elv som iflg Pressemelding fra Oslo kommune skal være død. Men det gjelder vel bare fiskelivet kanskje. Ved elvebredden fant vi dette skiltet og litt lenger nede i svingen svømte masse forskjellige ender omkring og hadde det ganske så livlig.

Vi fant omsider en egnet kaffebar nede på Grünerløkka. Deilig å slappe av med litt å bite i før vi trakk oss inn i arkivets lokaler.


Det var lagt opp til et langt program og det meste av det er jo som du ser, intresant for en slektsforsker. De aller aller fleste av oss har vel en eller flere personer i slekta som enten flytta til eller er født i Oslo vil jeg tro. I Byarkivet finnes det dokumentasjon på det meste og er en gullgruve for den som har noen bortkomne slektninger eller andre i Oslo/Aker. (Bildet fra lesesalen.)

Jeg valgte meg ut et par av foredragene som jeg ville ha med meg. Først og fremst om "Personhistoriske kilder i Oslo Byarkiv" ved byarkivets egen Lars Rogstad. Her er det masse snadder å finne.
En liten alfabetisk oversikt her. Det var faktisk så mye folk til stede på Rogstads første foredrag at han måtte gjenta det i den oppsatte pausen. Det ble sagt at det var over 100 personer til stede på hvert av de to foredragene.

Det andre foredraget var ved Anne Fikkan som fortalte historien om "Risløkkafamiliens triste skjebne og de gode hjelperne på Byarkivet." Historien om to unge personer som kom fra Danmark til Oslo på falske papirer. Bodde i skjul på Risløkka på et rom og 1/2 kjøkken, fikk etterhvert 5 unger. Da den siste ungen ble født, måtte faren søke fattigvesenet om et lån på kr.45,- , for å betale jordmoren. Det ble deres skjebne. Det kom for en dag at faren var i landet under falske papirer og måtte forlate sitt nye hjemland. Og siden paret var gift, måtte altså hele familien flytte. En kortversjon av en tragisk og trist historie som ble rullet fram etter en henvendelse fra et barnebarn som fikk hjelp til å finne sine aners historie i Norge. (Bildet fra foredraget er tatt av Liv Ofsdal.)

Jeg hadde også et langt og hyggelig møte med min manns tremenning. Vi har ikke truffet hverandre tidligere, men med felles slektsinteresser så er jo ikke samtaleemner noe problem. Skravla gikk på oss begge, og vi fikk delt utrolig mye info. Men tida gikk så altfor fort. Vi treffes nok igjen ganske snart tenker jeg, for dette var virkelig artig.

På hjemveien ble det et lite stopp ved den gamle "LierKroa" for litt påfyll i magen. Det ble ikke tid eller anledning til noe servering i arkivet tidligere idag, så dette smakte godt. Vi var ikke hjemme før sent på kveld, og med mange nye intrykk og informasjon var det godt å slappe av i sofakroken. Takk for sightseeing Liv. Det ble en flott tur. Kan med glede gjentas.

Det e' myjti som kjæm fram når snøen forsvinn

Endelig ser det ut til at den lange vinteren er over. Idag har vi vårjevndøgn og det vil si at dag og natt er like lange. Her er litt mere om jevndøgn for spes. intresserte.
I flg bildet mitt her så er det nok ennå ei stund til at all snøen er borte, men det går iallfall den rette veien.

Jeg har gått en times tur idag langs hovedveien, og det er utrolig hvor mye søppel det ligger i snøkantene. Skjønner ikke at folk bare kaster fra seg ting og tang når de er ute og kjører. Det ser helt forferdelig ut. En må jo se seg for når man setter ned beina jo, ellers risikerer man å tråkke oppi etterlatensskapene fra våre "søte" firbeinte venner. Vet ikke om jeg syntes at der er så søte jeg. Eieren burde iallfall gjøre sitt for at vi kan gå uten å bli grisete på beina. Kanskje greit at jeg ikke hadde med meg kamera på turen idag.

Men nok om det... Jeg løftet etterhvert blikket mitt litt mere opp, og i trærne var det fullt av liv. Fuglene sang så det var en fryd, og de ørsmå gåsungene var faktisk på vei ut av hammen. Og det var nydelig å kjenne sola som varmet i fjeset. Godt å komme igang med turene mine igjen. Det har blitt mye stillesitting i vinter kjenner jeg. Det er alltid tungt å komme igang, men du verden så godt det gjør. Deilig følelse å sette seg etterpå iallfall, og vite at alt fungerer som det skal. Det tar litt tid og bygge seg opp igjen, når man har vært sløv med treninga hele vinteren.
Men nå ser jeg fram til våren og den herlige tiden vi har foran oss.

Gratulerer med dagen Arild !

Idag vil jeg benytte anledningen til å gratulere min sønn Arild med dagen. Han fyller altså 38 år i dag, og sitter med bøkene sine og leser til "gull" tror jeg. Han er iallfall meget ivrig med oppgaven sin. Det skal ikke stå på innsatsen når det gjelde Masteroppgaven, det kan jeg skrive under på. Jeg er iallfall imponert over hva du får til. Tvi tvi Arild. Det blir nok flere tøffe lesedager framover, men dette fikser du.

Dessuten er han flink til å bruke av seg selv på både sambo og deres 2 barn med forskjellige aktiviteter både sommer og vinter. Planlegging er også en stor del av Arilds hverdag. Nå først blir det navnefest for Sverre, og senere på sommeren er det visstnok også store ting på gang. Gleder oss og lykke til med dine prosjekter Arild. Gratulerer med dagen idag !!

Kirketjener under 7 Våle-prester og bygdeskomaker

Min farfar, Lars Hvidsten, ble født 21.febr. i 1876 på Borge ved Svinevold. Altså for 135 år siden. Han var den eldste av tre søsken, og barn av Lise Martine og Anton Kristiansen Hvidsten. De giftet seg i nov. 1875 men etter bare 10 år så døde Anton, og hun ble alene med tre små barn. Jeg spurte bestefar engang om hvorfor han var "låghalt" på det ene benet, og svarte at han hadde falt ned fra stellebordet da han var liten. Det hadde nok ikke vært så lett å finne lege, slik at hofta og benet hans "leget" seg selv, med det resultat at det ene benet ble noe kortere enn det andre. Dermed forble han halt all sin tid.

Jeg har masse å fortelle om min bestefar, men skal begrense meg litt idag. Bl.a har jeg funnet et gammelt avisutklipp fra et intervju som ble gjort i 1958. Som overskriften sier var han kirketjener i Våle under 7 forskjellige prester, I 1917 begynte han som graver, og da stillingen som kirketjener ble ledig, søkte han den. Tidligere hadde hans svigerfar vært kirketjener og graver ved Våle kirke i flere år. Bestefar forteller også at det var "harde lønnsforhandlinger" med kirkevergen. Han ble tilbudt 600 kr pr år, men under 800 kr var det ikke snakk om noen kirketjenerjobb. Og det ble til slutt som Lars ville.

I sin tid som kirketjener arbeidet han under 7 forskjellige prester. Fire av de var riktignok vikarer, men de tre faste var prostene Sverdrup, Jørgensen og Storesund. Storesund var forøvrig en flittig gjest hos bestefar de siste årene mens han var sengeliggende. Ved krigens slutt i 1945 var bestefar Lars og min far i kirken for å ringe inn freden. Det har jeg skrevet litt om her.
Lars overlot etter 30 år, nøkler og jobb til min far Erling i 1947.


Bestefar var også pedell på Fjellborg i 4 og et halvt år, sammen med sin dyktige kone Elise. Elise og Lars giftet seg i 1904 og fikk 5 barn. Astri f. 1904, Arne f. 1905, Martha f. 1916, Lars f. 1918 og Erling f. 1922. Dessverre døde lille Martha du hun var bare 3 år. Familien bodde på forskjellige plasser mens barna var små. På bildet til høyre her er hele familien samlet på Fjellborg i 1929 . Av andre steder kan jeg nevne Bibo og Nåla.


Bestefar Lars ble ved sin lest som det heter. Han tok utdannelse som skomager i Oslo, og ble en velkjent bygdeskomaker. Han vandret rundt på gårdene og reparerte og sydde nytt, både seletøy og skotøy. Det ble mange sene kvelder ute på jobb, men da fikk han gjerne overnatte på gården.

Folk hadde ofte den uvanen at de, når de skulle ha nye støvler til jul, gjerne kom så sent med bestillingen, at han måtte sitte oppe hele julenatta og arbeide. Engang ble de nye støvlene levert klokka 9 på juledagsmorgen. Men slikt ville ikke kona Elise ha noe mere av. Hun ville ha jul som alle andre, og lærte folk opp til å være tidlig ute med bestilling dersom de skulle ha nytt skotøy. Fabrikklagde sko var en skjeldenhet på den tiden. Idag er det vel mere skjeldent med gode, gamledagse skomakere. Et gammelt yrke som dessverre ikke lenger er så attraktivt.

Gratulerer med dagen Lene !

Idag går mine gratulasjoner til min svigerdatter Lene. Hun er ei tøff dame, mor til to av våre barnebarn, og jobber full dag på IKEA ved Slependen.
Ved siden av å stelle hus og hjem, har hun utdannet seg til interiørarkitekt på fritiden.

Det blir lange dager, men likefullt så trener hun mye og satser på å være med i Skarve-rennet sammen med flere venninner. Hun har deltatt der flere ganger, så hun vet hva det går ut på.

Gratulerer så mye med dagen Lene. Vi er stolte av deg, og gleder oss til å feire deg på søndag.

Februarsol

Idag bare MÅTTE jeg ut en tur i det flotte været vi har hatt. Rundt null grader og nydelig solskinn fra en skyfri himmel, ja da ble fristelsen for stor gitt.
Jeg lurer på hvorfor det skal være så innmari vanskelig å få løfta seg opp av stolen, kle på seg, og komme seg ut ?? Noen andre som har samme problem eller? For det er jo faktisk slik at når man har kommet seg ut så er det jo bare SÅÅÅ deilig.
Dessuten er det jo godt for kroppen da. Lurer på om jeg skal prøve å bli litt flinkere, nå da vi har så fint vær. Der har jeg ikke mye å skryte av i det siste..... Turen idag ble på drøye timen, men det var godt å sette seg da jeg kom hjem ja. Skal ærlig innrømme det. Best å starte litt pent...


Jeg tok forresten med meg kamera på turen idag. Det var flere enn meg som likte seg i sola. Ta en titt på bildene nedenfor.




Disse flotte hestene har det fint her ute i sola. Det var tydelig å se at de koste seg.