onsdag 11. mars 2009

På tannlegebesøk

Idag da jeg satt hos tannlegen, ble jeg sittende og tenke på de gangene jeg var hos min gamle skoletannlege Berg på Nykirke. Da var det slik at vi reiste 3 elever sammen, 1 fra storskolen og 2 fra småskolen. Den største eleven fikk i oppdrag å passe på de 2 andre, noe som ikke alltid var like populært. Vi måtte reise med "Hortensbussen" og buss-sjåføren var hyggelig og passet på at vi ble satt av på rett adresse.
Så bar det i vei da, opp i 2. etasje og inn på "venteværelset". Vel, venteværelset var egentlig stua til tannlegen husker jeg, og lydisoleringen var heller dårlig. Lyden av ynk og skrik fra pasienten var ikke akkurat lystelig å høre for en nervøs og engstelig 1.klassing. For ikke nå snakke om lyden av tannlegeboret. Grøss og gru....

Tannlegestolen var nesten en historie for seg selv. Den var så høy at de små måtte ha en liten skammel for å komme opp iden. Deretter ble du heiset opp i været, slik at du ikke hadde noen mulighet til å komme deg utav den igjen. Over hodet hang det ei stor lampe som lyste mer enn ei sol, og det midt i fjeset. Full blending med andre ord.

(Bildet er tatt ved Lokalhistorisk Senter i Horten)
For ikke å snakke om ekle bormaskinen som bråkte noe infernalskt. Det var ikke noe som het avkjøling med vann dengang. Det ble borret til det nesten luktet svidd. Eller iallfall så er det et minne som har satt seg fast i mitt hode.

En annen ting som også jeg minnes ved disse tannlegebesøkene, var ventetiden etter at vi var ferdig med behandlingen. Ventetiden på at vi kunne spise rettere sagt. Det var liksom litt av gulroten for å dra til tannlegen. Første bussturen, og så besøk på Nykirke`s hjemmebakeri.

Vi dro alltid ned på hjørnet mens vi ventet på bussen hjem igjen. Det lå like i nærheten, og der fikk vi kjøpt vi oss noen alldeles nydelige, store "skolebrød" med en brønn av eggekrem. Oppå var det en uforglemmelig blanding av kokosmasse og melis. Når jeg lukker øynene er nesten så jeg kjenner smaken av de nydelige skolebrødene ennå...

Ja dette var det jeg satt og tenkte på da jeg satt i tannlegestolen idag. Hun fjernet forøvrig de almalgam-fyllingene som skoletannlegen min med omhu hadde laget for 50 år siden. Ja tenk .... tiden har visst endret seg endel siden dengang. Og godt er det.......

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar